Nordisk vindkraft Norge fikk i desember i fjor konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å bygge Vardafjellet vindkraftverk i Sandnes i Rogaland.
Vindparken på inntil ni turbiner skal produsere opptil 30 MW og gi ca. 90 GWh kraft per år.
Forsvarsbygg klaget på konsesjonen. Den planlagte vindparken ligger nemlig kun 14 kilometer fra Sola flystasjon. Det gjør at den kan påvirke de mobile radarsystemene som utplasseres på og rundt flyplassen i forbindelse med øvelser og eventuelle skarpe situasjoner.
De mobile radarene skal oppdage ukjente og fiendtlige objekter i lufta.
Feltforsøk
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomfører nå feltforsøk for å finne ut hvor stor påvirkningen er, og hva som eventuelt kan gjøres.
Opprinnelig skulle feltforsøkene være ferdig i august i år. Men i et brev til Nordisk Vindkraft i november skriver Forsvarsbygg at feltforsøkene ikke blir ferdige før til september 2016, på grunn av «tekniske og operative årsaker».
«Forsøkene er kompliserte og avhengig av både værforhold og en rekke enkeltfaktorer som må samvirke for at et tilfredsstillende resultat skal kunne oppnås», skriver Forsvarsbygg.
Tidlige resultater fra feltforsøkene indikerer stansing av vindmøllerotorene når de mobile radarene er i bruk, kan være et mulig avbøtende tiltak.
«Men om dette vil være tilstrekkelig i forhold til nedsatte ytelser i radarene, er fortsatt usikkert», heter det i brevet.
- Mange lurte, her er svaret: Derfor har Widerøe-flyene sebra-propeller
Usikkerhet
Seniorarkitekt Steinar Nilsen i Forsvarsbygg eiendom svarer slik på hva han synes om at NVE ga konsesjon til tross for advarselen om at vindkraftverket kan påvirke radarsystemene rundt flyplassen.
– Vi mener at de burde tatt hensyn til det innspillet, det er derfor vi klagde.
– Hvor stor er risikoen for at vindmøllene kan gjøre at radarsystemene ikke fungerer?
– Det er akkurat det vi skal undersøke i det pågående feltforsøket. Vi vet mye om hvordan vindturbiner påvirker faste radarer. Hvordan de påvirker mobile systemer, vet vi mindre om, sier Nilsen.
- Air force one: Slik skal den amerikanske presidenten fly i framtiden
Software-kompensasjon
Faste radarsystemer kan ifølge Forsvarets retningslinjer ikke ha vindmøller nærmere seg enn 10 kilometer i fri sikt. Er avstanden over 30 kilometer, er det ikke noe problem. For alt mellom 10 og 30 kilometer er det en påvirkning.
Selve masten og ikke minst de roterende bladene vil nemlig sende signaler tilbake til radaren som kan skape såkalte falske plot. Det vil si at det ser ut som det kommer fly der det ikke er noe fly, eller at et fly som faktisk kommer ikke fanges opp på radaren.
For å kompensere for dette, kan man oppgradere radarens software slik at den siler informasjonen fra området hvor vindturbinene står og korrigerer for feil som vindmøllene ellers ville forårsaket.
Dette er for eksempel et anbefalt tiltak for vindmøllene på Bjerkreim og Forsvarets radar som står litt lenger inn i landet.
– Er det slike software-tiltak dere nå undersøker om virker også på de mobile enhetene?
– Ja, det kan være det. Men det kan også være andre tiltak. Vi vil også forsøkte å finne ut om det vil være tilstrekkelig å slå av møllene når de mobile radarene brukes. For disse radarene brukes jo ikke kontinuerlig, de settes kun opp ved militære behov, sier Nilsen.
– Uheldig med forsinkelse
I et brev til Forsvarsbygg i mai understreket NVE at det er viktig at feltundersøkelsene gjennomføres raskt, siden en eventuell vindmøllepark vil trenge økonomisk støtte fra elsertifikatmarkedet. For å få slik støtte, må vindkraftverket settes i drift innen utgangen av 2020.
«For å kunne overholde denne tidsfristen er det avgjørende at alle uavklarte problemstillinger avklares så raskt som mulig», skrev NVE.
Prosjektleder Gudmund Sydness i Nordisk Vindkraft Norge svarer slik på om de har mulighet til å rekke sertifikatfristen selv om Forsvaret ikke blir ferdige med sine undersøkelser før i september neste år.
– Vardafjellet er et vindkraftverk som kan kobles til det eksisterende strømnettet uten at det kreves store ekstrainvesteringer, og det kan derfor realiseres raskt dersom det får konsesjon. Vi er i en dialog med Forsvarsbygg som vi opplever som positiv. Men det er selvsagt veldig viktig for oss å komme i mål med saken. Om det blir forsinket med et år, ville det være uheldig for oss, sier han.
Det er nemlig ikke bare å begynne å sette opp turbinene når den endelige konsesjonen er klar.
Det må først lages miljø-, transport- og anleggsplan, det må gjennomføres detaljprosjektering og de arkeologiske utgravningene på adkomstveien må gjøres ferdig. I tillegg må det sikres finansiering til prosjektet.
- Zoom deg inn:
Godtar stans
Derfor håper Sydness at Forsvarsbygg ikke vil trenge riktig så lang tid som til september før de kan konkludere.
– Kan dere leve med et eventuelt krav om å stenge ned turbinene når Luftforsvaret skal bruke de mobile radarene?
– Det er absolutt noe vi kan leve med. Det har vi også signalisert overfor Forsvarsbygg, sier han.
Steinar Nilsen i Forsvarsbygg har forståelse for behovet om raskt avklaring.
– Også vi har interesse av å få resultatene fra våre undersøkelser klar så raskt som mulig. For Olje- og energidepartementet skal jo ta en beslutning, og da er det klart at vi vil at våre funn skal være en del av beslutningsgrunnlaget, sier han.
– Nå er det ekstremt mange vindkraftprosjekter som planlegges i Norge, mens kun svært få vil bli utbygd. Hadde det ikke vært enklere om myndighetene ganske enkelt sa nei her, når prosjektet åpenbart skaper slike problemer for dere?
– Det er NVE og OED som skal veie disse hensynene opp mot hverandre. Men det er jo nettopp det du sier som er den egentlige bakgrunnen for vår klage, sier Nilsen.
- Norge får verdens første demopark: Her letter det flyvende vindkraftverket som et helikopter
Ingen signaler fra OED
Politisk rådgiver Elnar Remi Holmen (Frp) i Olje- og energidepartementet kan ikke si når det kan ventes at de får behandlet ankesaken og om det er aktuelt å gi konsesjon før Forsvaret har funnet ut om parken vil påvirke de mobile radarsystemene.
«Vi fikk oversendt klagesaken om Vardafjellet vindkraftverk fra NVE i juni 2015. Olje- og energidepartementet har så langt gjort seg ferdig med en rekke utbyggingssaker i inneværende år, men det har samtidig kommet til et stort antall konsesjonssaker til behandling – både på vannkraft og vindkraft. Vi kan ikke nå gå nærmere inn på sakens realiteter eller gi noen nærmere tidfesting av når en endelig avgjørelse i klagesaken vil foreligge», skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.
- Japanerne skriker etter ren energi: Japanerne skriker etter ren energi - nå vil de hente den fra Finnmark
