I forhold til alternativene er hydrogen godt egnet til å lagre energimengder i flere ulike størrelser (Bilde: Teknisk Ukeblad)
Raggovidda vindpark består av 15 vindturbiner på 3 MW hver, og det er det de kan fôre inn på nettet. Via Nordøstpassasjen vurderes nå om overskuddsstrømmen kan selges til Japan som hydrogen. (Bilde: Bjarne Riesto)

HYDROGEN

Japanerne skriker etter ren energi - nå vil de hente den fra Finnmark

Hydrogenfremtid

Selv om forstudien som Sintef nylig har utført for Berlevåg kommune først og fremst går på stasjonær kraft, mener Møller-Holst at tiden er kommet til hydrogenbasert transport.

– Når vi sammenlikner hydrogen og litium, kan hydrogen lagre syv ganger mer energi. Skal du øke kjørelengden for en elbil med 10 mil, må du ha rundt 150 kilo mer batterier. Du trenger bare ett kilo hydrogen til den samme ekstradistansen. For å lagre ett kilo ekstra trengs det 14 kilo ekstra tankkapasitet. Altså er det en faktor på 10 i vektforskjell.

– I tillegg kan du fylle hydrogentanken på tre minutter. Det betyr ikke at batteribilens tid er over, men at hydrogen er en ypperlig måte å øke kjørelengden på. Batterier og brenselceller i kombinasjon er en svært god kombinasjon. For elektrisk nullutslipp i større kjøretøyer og for lengre distanser er hydrogen det eneste alternativet, sier Møller-Holst.

Japanere synes vinden i Finnmark er meget interessant. Her blåser det mer stabilt enn de fleste steder på jorden, men det er ikke lett å få eksportert vindkraft som strøm.

Det er svært langt til markedet, og kraftnettet er ikke dimensjonert for store leveranser. Vindkraften er stengt inne. Men kanskje ikke når den kan leveres som hydrogen.

Finnmark ligger så og si på dørstokken til nordøstpassasjen, den korte ruten til Japan. Perfekt for transport av hydrogen, som Japan nå satser på. De vil fase ut kjernekraft og bli mest mulig fornybare. Det er ikke lett.

Det mest miljøvennlige de kan importere i dag er naturgass, men da får de CO2 på kjøpet. Med hydrogen er det annerledes.

Les også: Audi lager diesel av CO2 og vann til 8 kroner literen

Innestengt

På Varangerhalvøya fikk Varanger Kraft i 2011 konsesjon til et vindkraftanlegg på til sammen 200 MW i Berlevåg kommune.

Året etter fikk Finnmark kraft konsesjon på et anlegg med 120 MW på Hamnefjell i Båtsfjord kommune. I fjor høst ble 45 MW satt i drift på Raggovidda basert på 15 Siemens vindturbiner på 3 MW hver.

Mer er det ikke mulig å få avsetning for. Det kan ta minst ti år før overføringskapasiteten til sentralnettet forsterkes. Om den kommer.

– Vi har gjort en forstudie for Berlevåg kommune der vi har sett på mulighetene Varanger Kraft har med sitt vindkraftanlegg på Raggovidda. Nylig har vi hatt møter med både Siemens og Kawasaki Heavy Industries om dette. Siemens er veldig klare på at hydrogen er det beste alternativet for lagring av store mengder fornybar energi når det ikke foreligger muligheter for pumpekraft. De ser på kombinasjonen av vindkraft og elektrolyse som lovende, og er naturlig nok interessert i Finnmark.

– Samtidig har Kawasaki teknologi til å frakte hydrogen i flytende form i store kuletankere, og gassturbiner for hydrogen er klare til å tas i bruk i det japanske stasjonære kraftmarkedet. I Japan har også produksjonen av hydrogenkjøretøy kommet i gang i kommersiell skala fra Toyota og Honda. Derfor trenger de hydrogen som drivstoff også, sier forskningsdirektør i Sintef, Steffen Møller-Holst.

Les også: For to år siden kostet denne 1,2 millioner kroner ny. Nå selges den for under halvparten.

Japansk interesse: Prosjektleder for hydrogen i Berlevåg kommune Kjell Richardsen (t.v.) og forskningsdirektør i Sintef, Steffen Møller-Holst (t.h.), diskuterer muligheten for å eksportere flytende hydrogen til Japan med Motohiko Nishimura fra Kawasaki Heavy Industries. Sintef/Svein Tønseth

Lite selvforsynt

Japanerne er interessert i å ha langvarige forbindelser med stabile leverandører av ren energi. Mens vi her i landet velter oss i energi er selvforsyningsgraden i Japan bare rundt 6 prosent.

Han forteller at det er rundt 30 såkalte «Power to gas»-prosjekter i gang i Tyskland. Tyskerne er svært opptatt av hvordan de kan få lagret den fornybare kraften når behovet er lavere enn produksjonen.

De ønsker i første omgang å produsere hydrogen for innblanding i naturgass for å øke brennverdien og gjøre den grønnere.

Toyotas hydrogenbil: Hadde mål om 400 solgte – 1.500 allerede bestilt

Fenomenale ressurser

Vinden ved kysten av Finnmark er spesiell. Ikke bare blåser det nesten hele tiden, men havvinden og vidda spiller sammen og jevner ut kastene. Anlegget på Varangerhalvøya forventes å få over 4000 timer på nominell last i året og det er eksepsjonelt høyt.

Fordi det blåser så jevnt kan turbinene kjøres med full effekt selv ved svært høye vindhastigheter. Mens snittproduksjonen i norsk vindkraft er på 34,5 prosent av pålydende effekt, har dette anlegget vært oppe i over 60 prosent.

Siemens har oppgitt at deres 3 MW vindgeneratorer har i perioder levert over 100 prosent av pålydende effekt.

– Dette er et ekstremt interessant område for vindkraftproduksjon og det er til sammen søkt om konsesjon og meldt inn produksjon av 2 GW på Varangerhalvøya. Så det kan bli mye mer, sier Møller-Holst.

Les også: Det kostet en milliard og ble aldri tatt i bruk. Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden

Pilotanlegg

Etter å ha jobbet med forstudien noen måneder skal Sintef i samarbeid med utvalgte aktører nå gå i gang med en mer detaljert evaluering av vindkraften på Varangerhalvøya.

I forprosjektet skal reelle vinddata benyttes til simuleringer og målet er å etablere et beslutningsgrunnlag for å bygge et 1 MW pilotanlegg til hydrogenproduksjon.

– Et slikt anlegg vil kunne produsere hydrogengass døgnet rundt. Oppskalering til et anlegg på 30 eller 155 MW skal også vurderes, men disse vil måtte tilpasse seg den varierende tilgangen på vindkraft i området. Når vindressursene er så mye bedre i Finnmark, er det lite strategisk lurt å bygge ut vindkraft i Tyskland når det samme anlegget i Finnmark kan gi 50 prosent mer kraft, sier prosjektleder for hydrogen i Berlevåg kommune Kjell Richardsen.

Møller-Holst etterspør en europeisk energipolitikk der utviklingen bør fokuseres på å løse felles utfordringer, og ikke suboptimalisere innen de enkelte land, slik situasjonen er i dag.

Les også: Nå kan du få solceller på taket - uten at det synes