Widerøe Dash-8-100 på Brønnøysund lufthavn (Bilde: Per Erlien Dalløkken)
Widerøe Dash-8-100 på Brønnøysund lufthavn (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

TILTAK MOT BIRDSTRIKE

Derfor har Widerøe-flyene sebra-propeller

Stripene på Dash 8-propellene er ikke til pynt.

Gress og skremsler

  • Ifølge fly/fugl-kontoret ved Naturhistorisk museum, er det mange tiltak som kan gjøres på bakken for å redusere risikoen for fuglekollisjoner.
  • Det handler om å ikke ha tiltrekkende faktorer for fugler i nærheten av flyplassen, som busker, kratt, vanndammer, kornåkre og søppelfyllinger.
  • I stedet anbefales det å ha minst 15-20 centimeter langt gress, fordi dette holder flest fugler unna.
  • I tillegg handler tiltakene om å skremme fugler på forskjellig vis: Både med automatiske varselskrikanlegg, fugleskremsler og lydkanoner og med folk som patruljerer og skyter skremmeskudd.

De som har vært i nærheten av et Widerøe-fly de siste årene, har kanskje lagt merke til noen hvite striper på de mørke propellene.

Som de fleste vil gjette har mønsteret en funksjon utover det estetiske.

Her handler det kort og godt om å gjøre propellene mer synlig, for folk og fugler:

Når propellene roterer skapes et urolig mønster som fanger blikket.

Fuglekollisjon, eller «bird strike», kan påføre flyene skader som er kostbare å reparere og kan i ytterste konsekvens være en fare for flysikkerheten.

Men foreløpig kan det se ut som at tiltaket har noe begrenset effekt (se tabeller lengre ned).

Widerøe presenterer alternativene for første gang:Widerøe presenterer alternativene for første gang: Slik skal de fly i framtida

FAA-studie

Flysikkerhetssjef Bjørn Johansen er mannen bak dette prosjektet i Widerøe, med ornitolog Christian Kierulf Aas fra fly/fugl-kontoret ved Naturhistorisk museum som faglig støttespiller.

Johansen sier at det er forskjellige måter å redusere risikoen for å kollidere med fugl.

– Vi kan slå på landingslys i en tidlig fase av innflygingen eller endre flymønster, men generelt er fugl utenfor pilotenes kontroll. Vi prøvde å få tak i noen spesielle lyspærer som ga flimrende lys, men avsto på grunn av høy pris, kort levetid og svake resultater fra andre operatører i Australia, forteller Johansen.

Den enkleste løsningen, nemlig å benytte de to roterende propellene alle flyene deres uansett har, er langt fra ny. Johansen hadde sett mønstermalte propeller på et Dornier Do 228-fly tilhørende Lufttransport på Svalbard.

Selve mønsteret fant de igjen i en anbefaling fra amerikanske luftfartsmyndigheter (FAA) som ifølge Johansen kom i etterkant av de vurderte ulike mønstre som igjen hadde sin opprinnelse fra den amerikanske marinens hangarskipoperasjoner med propellfly på 1950-tallet.

Les også: Derfor måtte Widerøe-flyet til sjøs

Dette er mønsteret på widerøepropellene.
Pulserende effektDette er mønsteret på widerøepropellene. Widerøe

Pulserende effekt

I rapporten fra 1978, som heter «Conspicuity assessment of selected propeller and tail rotor paint schemes» (FAA-AM-78-29), er flere ulike varianter testet opp mot hverandre i forskjellig lys og fra forskjellige vinkler.

Den designen Widerøe har valgt er den som pekes ut i rapporten som mest iøynefallende.

På propellene er motstående propellblad malt asymmetrisk, enten med svart eller hvit stripe ytterst, som gir en pulserende effekt.

– Når vi mennesker ser det slik, da gjør fuglene det samme. Når flyet er i marsjhøyde og i full hastighet er ikke mønsteret like synlig, men det er heller ikke der fuglene befinner seg, sier Aas.

Johansen forteller at Widerøe rigget opp en simulator i Bodø der de testet forskjellig mønster på forskjellig turtall og forsikret seg at synligheten er maksimal i de kritiske fasene, nemlig under avgang og landing.

Hele hensikten er at fuglene skal se flyet tidlig nok til å fly unna.

Samme tankegang er også testet ut i Smøla vindpark: Prisen for å male åtte vindturbiner: 750.000 kroner

30 Dash 8-fly

Det er de 30 Dash 8-flyene i 100-, 200- og 300-serien som har fått de fire bladene på propellene malt.

De 11 Q400-flyene har ikke den samme dekoren på sine seksbladspropeller.

Dekoren skal sørge for at propellene synes bedre også for bakkemannskap, ikke bare fugler.
De 11 Q400-flyene har ikke den samme dekoren på sine seksbladspropeller.Dekoren skal sørge for at propellene synes bedre også for bakkemannskap, ikke bare fugler. Per Erlien Dalløkken

Propellene er tatt av og malt i forbindelse med at flyene har vært inne til tyngre vedlikehold. Prosessen startet i 2012 og sent i 2014 var hele flåten ferdig.

Aas har forsket på dette fagfeltet i 25 år og kontoret er rådgivende instans for Avinor og Luftforsvaret.

Ifølge ham har det eksistert enkeltfly her og der med tilsvarende propelldekor, for eksempel nevnte Lufttransport-maskin, men dette er det første storskalaprosjektet med denne typen propeller.

Derfor er det også internasjonal interesse. I fjor høst redegjorde Aas for prosjektet på World Birdstrike Associations konferanse i Mexico.

Her la han fram en statistikk for perioden fram til 31. juli 2014 som viste den månedlige fuglekollisjonsraten for 24 fly før og etter at propellene ble malt.

16 av flyene hadde en nedgang, fem hadde en oppgang og tre av flyene hadde ingen forandring.

Imidlertid har Widerøe senere overfor Teknisk Ukeblad varslet at det er noe usikkerhet knyttet til denne statistikken fra 2013/2014.

Les også: Nytt system skal stoppe Dash-motorer i revers

Statistikk over fuglekollisjoner med Widerøe-fly.
Statistikk over fuglekollisjoner med Widerøe-fly. Widerøe

Statistikken

Tabellen over viser en overordnet statistikk for Widerøes flyginger, uttrykt i antall fuglekollisjoner per tusen flyginger til og med 15. september i år.

Joakim Gabrielsen, som er «flight data manager», forklarer at kolonnen lengst til høyre er et anslag for hele 2015 basert på antagelsen om at resten av året vil være omtrent som gjennomsnittet av samme periode de tre foregående år. Antall fuglekollisjoner avtar normalt markant mot slutten av året, noe som gjør at raten vil falle.

Oversikt fra Widerøe som viser i hvilke faser av flygningene fuglekollisjoner oppstår.
Joakim Gabrielsen, som er «flight data manager», forklarer at kolonnen lengst til høyre er et anslag for hele 2015 basert på antagelsen om at resten av året vil være omtrent som gjennomsnittet av samme periode de tre foregående år. Antall fuglekollisjoner avtar normalt markant mot slutten av året, noe som gjør at raten vil falle.Oversikt fra Widerøe som viser i hvilke faser av flygningene fuglekollisjoner oppstår. Widerøe

Ut fra denne ferskeste statistikken er det åpenbart at tiltaket langt fra har eliminert fugleproblemet.

Les også: Disse flysetene kan spare Norwegian for 55 millioner kroner

Når det er sagt må den beskjedne nedgangen settes opp mot at det generelt i Norge har vært en kontinuerlig økning i antall fuglekollisjoner, ifølge statistikken som utarbeides av Luftfartstilsynet.

I norsk luftrom ble rapportert 537 i fjor, noe som er det høyeste antallet noen gang.

Samlet oversikt over antall fuglekollisjoner fra Luftfartstilsynet (per utgangen av september for 2015).
I norsk luftrom ble rapportert 537 i fjor, noe som er det høyeste antallet noen gang.Samlet oversikt over antall fuglekollisjoner fra Luftfartstilsynet (per utgangen av september for 2015). Luftfartstilsynet

Aas påpeker imidlertid at det er verdt å merke seg at det bak disse tallene viser seg at økningen er størst blant små, enkeltfugler som for eksempel svaler.

Dette er flysikkerhetsmessig mindre viktig enn flokker av små fugler eller større enkeltfugler som eksempelvis and og måke.

Men om det så skulle vise seg at propelldekoren har begrenset effekt som fugleskremsel, har det likevel noe for seg:

– Det vil uansett være et verdifullt sikkerhetstiltak for våre bakkemannskaper, understreker Bjørn Johansen.

Les også: Drone kolliderte med fly for første gang i Norge