Innen 2040 skal Norge har 30 gigawatt havvind. Det vil gi like mye energi fra havvind som vannkraften vår produserer. Men skal vi få det til, trenges det grundige miljøundersøkelser først. Det mener Energi Norge, Norwea og Verdens Naturfond (WWF), som nå går sammen om felles miljøkrav.
– Skal vi bygge opp havvind som en stor industri og vesentlig energi- og klimaløsning, må vi gjøre dette riktig fra start, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge til Teknisk Ukeblad (TU).
– Det må avsettes midler slik at forstudier av det marine livet og økosystemer kommer raskt i gang, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF.
Krever 150 millioner
Torsdag 20. oktober lanserer de tre organisasjonene sitt krav under Energidagene på Fornebu. Målet er 150 millioner kroner til miljøundersøkelser, knyttet til havvind, i kommende statsbudsjett. Regjeringen har bare satt av 25 millioner.
Det er penger til studier av det marine livet og økosystemene de tre organisasjonene ønsker. Så langt er det nesten bare satt av penger til geologiske undersøkelser.
– Stortinget har vedtatt at det skal sikres god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for havvind. Likevel har regjeringen kun avsatt midler til geologiske forundersøkelser i områdene som allerede er åpnet, og naturen er ikke laget av stein, forklarer Karoline Andaur, som er generalsekretær i WWF.
De tre organisasjonene er enige om at havvind kan bli en viktig energisatsing for Norge. Men skal det skje på en bærekraftig måte, må man sikre kunnskap om miljøsituasjonen i de områdene som er planlagt bygd ut, mener de.
Vil sikre sameksistens
– Havvindsatsingen må komme raskt i gang, og den må komme rett ut fra hoppkanten. Derfor må solide bevilgninger til helhetlige miljøundersøkelser i en tidlig fase være sentralt i satsingen, sier Åslaug Haga, leder av Norwea – Norsk Vindkraftforening.
Vi må ikke ta for lett på kartlegging av miljøforhold i de første havvindområdene
Knut Kroepelien, Energi Norge
De tre organisasjonene vil blant annet ruste opp det såkalte Mareano-programmet med 30 millioner kroner til forstudier av biologi og økosystemer på havbunnen. De vil også ha 50 millioner til Havforskningsinstituttet for forskning på pelagisk biologi, altså fisk og dyr som lever i åpne vannmasser, fra havbunnen til overflaten. De vil ha penger til forskning på effekter av havvind, og de ønsker mer penger til overvåking av sjøfugl.
– Det handler blant annet om å sikre sameksistens med fiskeri og høy bærekraft i utbyggingene. Investeringer i slik kunnskap i dag, vil komme havvindsatsingen og miljøet til gode i mange år framover. forklarer Haga.
«Midler til miljøundersøkelser er viktig fordi det trengs mer kunnskap om miljøforholdene i områdene som er planlagt åpnet, før Norge går i gang med havvind. Først da kan vi plassere vindkraftverkene der de har minst mulig påvirkning på naturen og sette inn riktige avbøtende tiltak», skriver organisasjonene i en felles melding.
Ønsker dansk løsning
Allerede i juni 2020 åpnet daværende olje- og energiminister Tina Bru (H) Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for utbygging av havvind. Siden den gang har flere selskaper meldt interesse for å bygge ut. Utlysningene har likevel latt vente på seg.
I september kunne TU fortelle at utlysningene er ventet i 1. kvartal 2023.
Blant dem som har meldt interesse, er danske Ørsted, som har slått seg sammen i et konsortium med Fred. Olsen Renewables og Hafslund Eco for å søke på norske havvindlisenser. Statkraft, Aker Offshore Wind og Aker Horizons har signert liknende samarbeidsavtale.
Selv om Energi Norge mener det har gått trått med utlysningene, mener de miljøundersøkelsene må tas på stort alvor.
– Vi må ikke ta for lett på kartlegging av miljøforhold i de første havvindområdene. Samtidig må vi ikke miste verdifull tid. Derfor foreslår vi at det settes av 125 millioner til styrket miljøkartlegging, slik at myndighetene kan få gjort så mye som mulig i 2023, sier Kroepelien i Energi Norge.
De tre organisasjonene mener Norge bør vurdere å utvikle et system der staten utfører en første prosjektspesifikk konsekvensutredning, etter parametere tilsvarende et standardprosjekt, slik det gjøres i Danmark.
