DUGNADSÅND: Stein Moen fra Oslo kommune demonstrerer at klokka er 22.20, idet én av flere interkommunale arbeidsgrupper fortsatt jobber for fullt med å lage urban flomanalyse for Oslo. (Bilde: Leif Hamnes)

Vill jakt på kartdata-hoder

Geomatikkbransjen frykter tapte oppdrag på grunn av mangel på fagfolk. I Kommune-Norge samler man seg til GIS-dugnad for å takle utfordringene.

  • IT

GIS og geomatikk

  • GIS står for Geografiske Informasjonssystemer. Felles for alle GIS-systemer er at de registrerer, modellerer, lagrer, henter, manipulerer, analyserer og presenterer geografisk refererte data.
  • For privatbrukeren er kanskje Google Maps og Google Earth de mest kjente GIS-systemene.
  • De største GIS-aktørene på verdensbasis er amerikanske ESRI og Intergraph. Deres plattformer er tungt representert i Norge gjennom henholdsvis Geodata AS og Norconsult Informasjonssystemer.
  • En typisk GIS-database kombinerer stedfestede (romlige) data med beskrivende data (attributtdata), og brukes til både presentasjon og effektiv lagring av store og komplekse datasett.
  • Det utvikles også norske GIS-løsninger fra bunnen, først og fremst representert ved Norkart Geoservice og Stavanger-baserte GIS Partner.

Geomatikkbransjen er bekymret for framtiden.

Spennende prosjekter står i kø og nye markeder åpner seg, uten folk nok til å håndtere det.

Må utenlands

Bedriftene outsourcer allerede til India og Russland. Ikke fordi det er billigere, men fordi mangelen på skolerte nordmenn gjør utenlandsk shopping tvingende nødvendig.

– Jeg kan ikke forstå at ikke flere ungdommer tar utdannelse i geomatikk. Vi jobber med alt som har geografisk informasjon i seg, og det er mye. Det trengs nye løsninger innen miljø, helse, offentlig forvaltning, katastrofehåndtering og mange andre felter, sier Olbjørn Kvernberg.

Les også:

Gratis krisehjelp til kommunene

Spår dommedag for kommune-Norge

Kvernberg leder prosjektet «Rekruttering og profilering» som GBL – Geomatikkbedriftenes Landsforening – har satt i gang i samarbeid med Geoforum og Statens kartverk.

Nye vekstområder

Kvernberg forklarer den store forventede veksten med at målgruppen nå ikke bare er de tunge fagbrukerne, men også det brede forbrukermarkedet.

Nye nettbrett og smarttelefoner betyr en voldsom økning av nedslagsfeltet for geografisk informasjon.

– Det er vel også bare et tidsspørsmål før staten gjør kartdata tilgjengelig gratis, slik trenden er internasjonalt, sier Kvernberg.

Les også: Stor interesse for gratis kart

Sliter

I det offentlige er situasjonen nærmest den samme, forteller enhetsleder Stein Moen i Oslo kommune.

– Vi sliter med få folk, og universitetene sliter med å få folk. Kommunene har fått et enormt mye større ansvar gjennom både ny PBL og sivilbeskyttelsesloven. Beredskapssiden får behov for GIS-folk. Jo mer staten forlanger at kommunene selv tar kontroll over dette, jo mer GIS-folk trenger vi, sier Moen.

Les også: Kommunene vet lite om digitalkart

Hyttedugnad

Moen arrangerte nylig en nasjonal workshop for kommunalt ansatte GIS-spesialister (se fakta).

22 entusiastiske deltakere fra kommuner over hele landet møtte frivillig opp til tre dagers «hackathon» (for å låne et Mark Zuckerberg-begrep) på Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) i Heggedal.

– Tanken er å samle de klokeste GIS-hodene på et øde sted, med konkrete arbeidsoppgaver som skal løses. Vi har gjort dette på kommunalt og regionalt nivå tidligere, men dette var den første nasjonale samlingen, sier Moen.

Fra Forsvaret

Denne gangen var oppgaven følgende: Lage en metodikk som alle norske kommuner kan bruke til å lage urban flomanalyse – med Oslo som case. Resultatet går rett inn i sårbarhetsanalyser og kommuneplaner.

– Inspirasjonen kommer fra Forsvaret. Erfaringen er at folk blir så ivrige at de sitter oppe halve natta i gruppearbeid for å bli ferdige. Studentene søker seg gjerne mot det private, men de mest interessante GIS-jobbene er i det offentlige. Vi ønsker å måtte overlate minst mulig til konsulentene, sier Moen.

Les også: Nettjeneste skal redusere gravingen

Flere studier

På rekrutteringssiden har Oslo kommune en intensjonsavtale fra alle etatene med UMB på Ås om sommerjobber til GIS-kyndige studenter.

Moens egen avdeling har to bachelorstudenter fra Karlstad, mens to andre studenter jobber på timesbasis.

Det er UMB på Ås, NTNU og UiO som utdanner folk på masternivå innen geomatikk, mens det finnes treårige studier på Gjøvik, Bergen, Bø og på Krigsskolen.

Truer med nedlegging

På Ås har rektor truet med å legge ned studiet på grunn av mangel på studenter.

I år er det bare fire studenter i avgangsklassen. På NTNU er tallet null, riktignok med fem i fjerde og sju i tredje. UiO utdanner folk i samfunnsgeografi, og hadde i fjor seks studenter i avgangsklassen.

Alt for lite, mener Olbjørn Kvernberg.

– På ingeniørnivå er situasjonen litt bedre, men heller ikke god nok. Dette er en bransje med 5000 fagfolk som trenger å ekspandere. Avgangen vil øke fra 125 til rundt 150 årlig – mot et årlig behov på rundt 200. Situasjonen er alvorlig, sier Kvernberg.

Les også:

Stor interesse for gratis kart

En kartlagt katastrofe