SAMORDNER INNSATSEN: Ved store krisehendelser skal de såkalte blålysetatene få bedre koordinert hjelp fra andre aktører i redningsarbeidet. Her fra Rocknes-forliset i 2004. (Bilde: Scanpix)

Gratis krisehjelp til kommunene

  • IT

Elektronisk kriseløsning:

  • Det nye systemet bærer navnet CIM og er innkjøpt av DSB på oppdrag fra Justisdepartementet, levert av det Trondheim-baserte softwarefirmaet One Voice i samarbeid med Teleplan.
  • Det har lenge manglet et felles verktøy for krisehåndtering den sivile statsforvaltningen. Informasjonsflyt i og mellom kommuner, samt mellom kommuner og øvrig forvaltning er identifisert av DSB som et sårt punkt både gjennom øvelser og reelle hendelser.
  • En kravspesifikasjon ble utviklet av Teleplan for DSB, og fikk navnet SIRI (sivil risikohåndtering). Dette ble implementert i ca. 20 kommuner, og erfaringene var positive. Man valgte å følge samme spor mot et helhetlig beredskapssystem.
  • I 2007 startet arbeidet med spesifikasjonene for et nytt krisestøtteverktøy. Det skulle ta to år. En bred anbudsprosess ledet til innkjøp av hyllevare i oktober 2009.
  • Systemet er testet og i full bruk hos fylkesmenn og sivilforsvarsenheter, og erklæres nå klart til bred implementering i Kommune-Norge.

Systemet ble kjøpt inn i oktober i fjor, og har vært gjennom en testfase der man har lært opp superbrukere hos de opprinnelige mottakerne, fylkesmennene og senere Sivilforsvaret.

Nå kan også alle landets kommuner koble seg på – om de vil.

Prosjektleder Tore Drtina, enhet for for Strategisk krisehåndtering og beredskap, DSB.
Nå kan også alle landets kommuner koble seg på – om de vil.Seniorrådgiver Tore Drtina i DSB. Espen Zachariassen

Les også: Spår dommedag for kommune-Norge

– Systemet gir informasjonsflyt på felles plattform hele veien fra kommune og fylkesmann til statsrådsnivå. Nå er prøveperioden over, og målet er å ha det i operativ drift i løpet av neste år, sier seniorrådgiver Tore Drtina i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Kjærkommen e-gave

Det er opp til kommunene selv om de ønsker å delta, presiserer han.

– Vi kan ikke pålegge dem å gjøre noe som helst. Men siden det er gratis, og siden vi vet at behovet er der, har vi godt håp om å få kommunene med, sier han til Teknisk Ukeblad.

Behovet Drtina snakker om, oppsto for alvor ved årsskiftet, da en lovendring med et pennestrøk ga Kommune-Norge såkalt «helhetlig beredskapsplikt».

Les også: Rotete og tregt oljevern

Samarbeid om oljeberedskap

På kommunekasserernorsk betyr det nemlig et potensielt kostbart og tidkrevende ansvar for risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), som dessuten må følges opp med beredskapsplaner.

– Alle deler av det som nå pålegges, kan krysses av som utført med det nye systemet. Det er lagt inn maler for både beredskapsplan, ROS-analyser, varslingslister og lignende, sier Drtina.





FELLES: Katastrofale hendelser som krever samarbeid på tvers av etater, statlige aktører og kommunegrenser, har fått et felles møtested.

Unngikk tabbene

Under kategorien «sentralstyrt it-utvikling» er fiaskoene lettere å huske enn suksessene.

Krisestøtte-prosjektet synes i så måte å være hentet rett ut fra anti-fiasko-læreboka til it-direktoratet Difi:

Les også: Vurderer elitestyrke mot it-fiaskoer

Den ofte begåtte tabben med å hyre inn utviklere til å konstruere det offentlige it-verktøyet fra bunnen av, ble tidlig droppet.

I stedet ble all tid og energi lagt inn i å kartlegge de reelle behovene.

Les også: Kampen mot IT-fiaskoene

Derfor tryner offentlige IT-prosjekter

Dette førte igjen til en detaljert kravspesifikasjon, som senere ble lagt åpent ut på anskaffelsesportalen Doffin.

Resultatet: 11 interessenter ble til seks tilbydere og én godkjent – attpåtil norsk (se fakta).





Trodde på markedet

DSB var hele tiden bevisst på å være så leverandøruavhengig som mulig, forteller Drtina.

– Behovene er helt annerledes enn blålysetatene. Men vi var veldig tydelige på å rangere dem, og hadde klokkertro på at det ville finnes mange gode leverandører der ute. Fokuset lå utelukkende på å bli enige om hva vi trengte – både før, under og etter en hendelse, sier han.

Les også: Tidsnød-nettet

Nødnett i luften

– Vil publikum merke noe direkte til dette under en krise?

– Nei, ikke direkte – det handler i første rekke om internkommunikasjon, planlegging og loggføring. Men også her vil det snart være nyheter å melde. Vi kjører nå et prosjekt for å få på plass en felles publikumsportal for kriseinformasjon, sier Drtina.