Er du villig til å installere en GPS i bilen din som sporer hvor og når du kjører for å få lavere avgifter på bilbruk?
Fyller du en liter bensin i dag, er 4,99 kroner av prisen veibruksavgift, og 97 øre CO2-avgift.
Veibruksavgiften skal dekke samfunnets kostnader i forbindelse med veislitasje, lokal forurensing, køer, ulykker og annet knyttet til bruk av bil.
Det er en urettferdig fordeling av avgiftene, mener Norsk Petroleumsinstitutt.
Argumentet er at om du fyller en liter bensin i Finnmark, går store deler av avgiftene til kostnader knyttet til trafikkutfordringer rundt for eksempel Oslo.
- Se oversikten: Her kommer det ny asfalt i år
Avgift etter bruk
De tar til orde for veiprising basert på reell bruk. Det vil i tilfelle føre til at drivstoffet blir billigere, men at bruken av bilen blir dyrere – eller billigere, alt etter hvor du kjører.
– Dette ville være et mye bedre system fordi det dekker forurenser betaler-prinsinppet på en bedre måte enn å betale en avgift per liter drivstoff som i dag, sier Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt (NP), til Teknisk Ukeblad.
NP er bransjeforeningen for drivstoffleverandørene i Norge, og forslaget, som NP har fremmet ved flere anledninger tidligere.
Nøstviks argument er at kostnadene samfunnet har når man bruker en liter drivstoff avhenger mer av hvor og når man kjører, enn at den literen forbrukes.
Det er kun CO2-komponenten som er riktig å legge på drivstoffet, mener hun.
- På 20 år har en Volvo blitt 20 cm bredere: Men parkeringsplassene er like små
GPS i alle biler
Og løsningen er ifølge NP altså å utstyre alle biler med en GPS-basert løsning.
For mange går antakelig personvernalarmen allerede der, men Nøstvik forteller at de har fått Sintef til å utrede dette to ganger.
Løsningen kan utformes slik at myndighetene ikke får detaljer om hvor du har vært. Enheten kan lages slik at dataene som sendes over bare inneholder informasjon om hva du skal betale, basert på utregninger av soner og tider gjort på selve enheten.
Fordelene vil være at det kan være et kraftig verktøy for å styre trafikkutviklingen, og at det er en metode å reelt redusere utslippene der hvor de skjer.
– Vi har tatt til orde for at dette bør kombineres med en styrking av kollektivtrafikken der det er behov for det. Faktisk er dette også et virkemiddel for å få til dette, sier Nøstvik.
- Dropper fartshumper: Bruker maling for å få bilistene til å kjøre saktere
Finnes i andre land
Forslaget er ikke unikt. Lignende finnes i andre land, for eksempel er det et slikt system i bruk i Oregon i USA, hvor det er frivillig å delta i det.
Her kan bilister som deltar få tilbakebetalt drivstoffavgifter som er lagt på drivstoffet ved å installere en enhet i bilen som holder oversikt over hvor langt man har kjørt.
Mange land i EU har også lignende varianter av slike systemer rettet mot tunge kjøretøy.
Nøyaktig hvordan kjøringen registreres varierer. Det finnes for eksempel systemer som utelukkende baserer seg på automatisk registrering av skiltnummer ved hjelp av kamera langs veiene.
Tysklands LKW-Maut-system er myntet på kjøretøy over 7,5 tonn og er GPS-basert. Det samme er Slovakias eMyto, men for kjøretøy over 3,5 tonn. I Ungarn er det også et slikt system i bruk kalt Hu-Go.
Det tyske systemet, operert av selskapet Toll COllect, fungerer slik at selve GPS-enheten er gratis, men at eventuelle installasjonsutgifter tas av brukeren.
Vært i bruk siden 2005
Systemet har vært i bruk siden 2005, og over en million om bord-enheter er installert.
I Belgia ble systemet Satellic lansert i april i år. Alle kjøretøy over 3,5 tonn er pålagt å bruke dette.
EU er en pådriver for at medlemslandene skal ta i bruk forurenser betaler-prinsippet. Men foreløpig er ingen slike systemer i bruk for personbiler.
I Nederland har det vært konkrete planer om å innføre en veibruksavgift basert på antall kjørte kilometer. Planene innebar at alle øvrige bilbruksavgifter ble fjernet. Dette var foreslått innført innen 2012, men man kom ikke til politisk enighet.
- Hadde du klart førerprøven i dag? Ny EU-lov gjør det vanskeligere å ta lappen
EU ønsker felles veiprising
EUs kommisær for transport, Violeta Bulc, har tidligere tatt til orde for at det innføres et felles veibruksavgiftsystem i unionen, og at avgiften burde være utelukkende kilometer-basert.
Forsikringsbransjen er imidlertid interessert i slike systemer.
I flere europeiske land har det vært mulig å få lavere forsikringspremie om man utstyrer bilen med en GPS-logger som forteller hvor, når og hvordan du kjører.
Utredet av Finansdepartementet
.jpg)
Finansdepartementet har vurdert innføring av «treffsikker veiavgift» for tunge kjøretøy tidligere.
Sintef og Møreforskning Molde utredet dette i 2010, og konkluderte med at det både er mulig og kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst.
Toll- og avgiftsdirektoratet og Vegdirektoratet ble så bedt om å vurdere forskjellige sider ved slik avgiftslegging, men ga tilbakemelding om at flere problemstillinger måtte avklares.
Personvern er ett av flere forhold som må avklares om satellittbasert veiprising skal innføres.
Satelittbasert veiprising har vært vurdert av Grønn skattekommisjon. På grunn av ulemper knyttet til personvern og avgiftsadministrasjon, særlig for lette kjøretøy, har utvalget skissert en alternativ modell, hvor det bare er tunge kjøretøy som benytter en slik løsning.
– Finansdepartementet vil i tiden fremover vurdere forslaget, sammen med utvalgets øvrige anbefalinger, sier Martine Røiseland, fungerende kommunikasjonssjef i Finansdepartementet.
Ingen planer for personbiler
– Så vidt vi vet er det ingen land som har opprettet, eller har planer om å innføre satellittbasert veiprising for personbiler. I de landene som har etablert dette for tunge kjøretøy gis det for øvrig ikke lempninger i drivstoffavgiftene for de kjøretøyene som omfattes av ordningene, sier Røiseland.
Hun sier at satellittbasert veiprising i større grad vil reflektere de kostnadene den enkelte bilist påfører samfunnet, og at slik veiprising i så måte vil være mer rettferdig enn dagens system.
Hvorvidt det vil fungere som et virkemiddel til å styre trafikkutviklingen vil uansett avhenge av om alle kjøretøy eller bare noen få omfattes.
– En ordning begrenset til tunge kjøretøy må antas å ha begrenset virkning, siden størstedelen av bilparken vil falle utenfor ordningen, sier Røiseland.
- Brua ble kontrollert i flere ledd før kollapsen: TU-leseren fant feilen bare ved å se på bilder
