Mens Golfen har vokst med mer enn 20 centimeter de siste 40 årene, har størrelsen på parkeringsplasser vært uendret. (Foto: Colourbox, illustrasjon: Stein Jarle Olsen/Teknisk Ukeblad )

PARKERINGSPLASSER

På 40 år har en Golf blitt 20 centimeter bredere. Men parkeringsplassene er like små

- Helt klart en utfordring, sier NAF.

I 1974 var en Volkswagen Golf 1,61 meter bred uten sidespeil. Nå, mer enn 40 år senere, er bilen full av nye tekniske løsninger. 

Bilen, som nå er fylt opp av sikkerhetsutstyr, har vokst med mer enn 20 centimeter. Og med  speilene ute er den hele 2,03 meter bred. 

Men hva har egentlig skjedd med standardstørrelse på parkeringsplasser på de samme årene? 

Bredere biler

For Golfen er ikke alene. 

– Nye biler blir bredere og bredere på grunn av både krav til komfort og stadig økende krav til sikkerhetsutstyr, sier Nils Sørdal i NAF. 

Han viser til både Tesla Model S, Volvo XC60 og VW Passat, som er henholdsvis 2,18, 2,12 og 2,03 meter brede med speil.

– Det er helt klart en utfordring at parkeringsplassene ikke vokser i takt med bilene, sier Sørdal. 

For normen for størrelser på parkeringsplasser har nemlig ikke endret seg en eneste centimeter de siste 40 årene. 

Ingen utvikling

I 1974 var normen for størrelse på parkeringsplasser i Norge 2,5 meters bredde og fem meters lengde, ifølge NAF. 

– Den samme normen benyttes ved tradisjonell oppmerking av parkeringsområder i dag, bekrefter Kjetil Bratseth, markedsdirektør i Q-Park. 

Han sier Q-park er kjent med problemstillingen, og gjør løpende vurderinger ved etablering av nye parkeringsanlegg. 

– Det er ikke noen hemmelighet at bilene blir bredere og bredere. I enkelte av parkeringsanleggene våre har vi derfor utvidet noen av parkeringsplassene, sier han. 

Mulig VIP-parkering

I Q-Parks parkeringsanlegg under Oslo City har selskapet gjort om plassene i de to øverste planene og gått fra tre rette parkeringsplasser til to skrå på samme areal, nettopp på grunn av de stadig bredere bilene og et ønske om økt kundeservice og tilrettelegging.

Bratseth mener dette er noe vi vil se mer av i fremtiden. 

– Om jeg skal prøve å spå fremtiden tror jeg vi vil se en ytterligere fragmentering av parkeringsmuligheter, med en kombinasjon av for eksempel ordinære parkeringsplasser, familieparkeringsplasser og VIP-plasser, med noe mer plass, sier han. 

Ingen krav, kun norm

Om dette er tilfellet, og vi kan forvente større parkeringsplasser i tiden fremover, er ikke sjefsingeniør Tor Smeby i Vegdirektoratet like sikker på. 

Han foreller at normen i dag faktisk er ennå mindre enn det Q-Park opererer med i sine parkeringshus. 

– I mange år har vi beskrevet breddenormen til å være 230, 240 og 250 cenitimeter. Det er valgfritt hva man velger, avhengig av type parkeringsplass, sier han. 

Smeby bekrefter at det ikke har blitt gjort noen endring i disse normene de siste 40 årene. 

– Men bredden på kjørearealet har også betydning, ikke bare bredden på luka. Hvis det er smalt, må lomma være bredere så man får manøvrert, sier han. 

Og viser til at parkeringsplassene i kjelleren under Vegdirektoratet ikke er mer enn 230 centimeter brede. 

– Men det er for smalt for eldre folk, på grunn av stolper hver tredje plass, sier han. 

Ingen påvirkning

Selv om normen for bredde på parkeringsplasser er mellom 2,3 og 2,5 meter, samtidig som bilene vokser og vokser, er det altså ingen offentlige krav om god bredde på plassene.

Smeby sier utfordringen ofte er at parkeringshusarkitekter gjerne vil ha inn så mange plasser som mulig på lite areal, og at veimyndighetene ikke kan gjøre noe for å påvirke dette. 

– Parkeringsplasser er som regel privat vei der veinormalene ikke gjelder uansett. Vi har ikke bindende standarder på private veier, sier han. 

Kvadratmeterkrav

Manglende offentlige krav betyr med andre ord at størrelsen på parkeringsplasser kan variere fra kommune til kommune, og innad i kommuner.

Lisbeth Nordli, enhetsleder for byggeprosjekter nordøst i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, forteller at kommunen skal sikre at brukbarheten av plassene er tilfredsstillende når det planlegges parkeringsplasser i forbindelse med byggesaker eller reguleringssaker, og at dette bygges i henhold til Vegdirektoratets håndbok og byggforskriftene, men at kommunene ikke har fastsatt noen spesifikke centimeterkrav.

– Vi har en del områder der vi gjennom reguleringsplanen stiller krav til kvadratmeterstørrelse for parkeringsplasser på terreng, men der stilles det ikke krav til hvor mye av plassen som skal gå i lengde, og hvor mye som skal gå i bredde, sier hun.

Og legger til at kommunen alltid tilfredsstiller minimumskrav til bredde og lengde i Vegdirektoratets håndbok og byggforskriftene, uavhengig om det planlegges parkering på private arealer eller kommunens areal.

Les også: Nå printer Plan- og bygningsetaten sine egne 3D-kart

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)