Ideen var UWB, ultra-wideband-teknologi, krympet ned på en silisiumbrikke i form av en radar, da Novelda-radaren ble født på Universitetet i Oslo i 2005. Den jobber på et frekvensbånd under 10 GHz, hvor det ultrabrede båndet er på mer enn 500 MHz. Radaren sender ut mellom 20 og 100 millioner pulser i sekundet i dette båndet, de er så korte i tid at den kan brukes innendørs med ekstremt lite utstrålt effekt.
Novelda-radaren er sentral i sensorløsningen Trygg Natt, som utvikles av Equanostic og Karl Øyri ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Øyri leder seksjon for metodeutvikling og industrisamarbeid ved OUS.
Equanostic er etablert av Eirik Næss-Ulseth og Stig Støa, som leder selskapet. Næss-Ulseth var en av gründerne som var med å utvikle Novelda-radaren. Den har en rekke anvendelser, der de fleste av selskapets kunder fokuserer på forbrukermarkedet, mens Equanostic utvikler svært krevende ting som ingen andre har klart å løse, gjerne med bruk av multisensor-løsninger der også ultralyd inngår.
Passer pasienter med radar
– Akuttpsykiatri ved OUS hadde et behov for å overvåke pasienter om natten, Øyri hadde ideen til Trygg Natt og kom til oss for å utvikle systemet. Potensielt er dette et rimelig produkt når vi ser på hva som trengs av maskinvare. Det som koster, er utviklingen av antenne, algoritmer og programvare, sier Næss-Ulseth.
Trygg Natt er et radarsystem som monteres i taket over pasienter som trenger overvåkning. I motsetning til med pasienter som overvåkes med ulike sensorer festet til kroppen, er det ingen ting som forstyrrer disse pasientene når de sover.
Radaren kan se gjennom takplater, og det kan for eksempel monteres fire radarer på baksiden av en takplate. Derfra kan de se opptil fem meter gjennom dyner og klær, og de er presise nok til å lese av pasientenes vitale data. De kan se bevegelser som er mindre enn 0,1 mm og kan skille ut pasientenes bevegelser, deriblant pust.
Skal være bedre for alle
– Ideen er å gi de som må overvåke pasienter innlagt på akuttpsykiatriske avdelinger, et verktøy som gjør det lettere for både pasientene og betjeningen. I stedet for å gjøre stadige inspeksjoner natten gjennom, som forstyrrer nattesøvnen til de innlagte, kan de overvåke dem fra et kontrollrom, sier Øyri.
Bedre pasientovervåkning rammes ikke av loven om personvern.
– Det er to andre lover som kommer til anvendelse her. Den ene er loven om psykisk helsevern, og den andre er loven om forsvarlighet. Den siste stiller krav til det medisinske personellet, som har beslutningsmyndighet, og vil ofte trumfe personvernet. Husk at dette ofte er pasienter som er tvangsinnlagt. Det vi opplever, er at de fleste brukerrepresentanter, det vil si pasienter, ser på dette som en ekstra trygghet og ikke overvåkning, sier Øyri.
Han sier at det er mer enn tusen innleggelser i året bare på Ullevål sykehus' akuttpsykiatriske avdeling. De fleste er ikke i stand til å ta vare på seg selv, og det er svært viktig at de overvåkes. Likevel klarer innlagte pasienter tidvis å ta sitt eget liv selv om personalet gjør sitt beste. Mange av disse er også voldelige.
– Med radar som overvåker, vet personalet hvor i rommet pasientene er før de går inn. Det skaper større trygghet for helsepersonalet. Radarsignalene er svært nøyaktige og gir grunnlag for en god løsning gjennom en kombinasjon av signalprosessering og maskinlæring. Løsningen er generisk og kan brukes i mange sammenhenger i helsevesenet. Det at systemet er helt kontaktløst, er også en stor fordel med tanke på hygiene, sier Øyri.
– Vi tror at dette har potensial langt ut over psykiatri. Kontaktløs overvåkning av pasienter kan bli billig og effektivt og øke tryggheten for veldig mange, både på sykehus, pleiehjem og i andre sammenhenger. Systemet kommuniserer data tilbake til et overvåkningsrom. Det kan gjøres på mange måter, til og med via strømnettet, sier Næss-Ulseth.
Idé- og løsningsfabrikk
– Trygg Natt er testet ut med såkalte friske frivillige, og det er dokumentert at systemet virker som forutsatt, sier Øyri.
– Det at pasienter kan sove uten å bli forstyrret og at personalet er tryggere når de går inn i rommet, er viktig, men det at dette gjør overvåkningen mye mer effektiv, er også betydningsfullt. Det er nødvendig å bruke teknologi i mye større grad for å gjøre all sykehusdrift mye mer kostnadseffektiv. Her kan vi oppnå begge deler, sier Næss-Ulseth.
– Vi utvikler løsninger som dette, men vi overlater til andre å ta produktet til et globalt marked. Vår jobb er å utvikle teknologi og løse utfordringer basert på nye ideer til anvendelser. En rekke prosjekter har gjort at vi har utviklet en omfattende plattform med maskinvare, programvare, algoritmer og datasett for maskinlæring, sier Næss-Ulseth.
– Plattformen muliggjør omfattende gjenbruk slik at vi raskt kan lage løsninger for en ny anvendelse eller forbedre en eksisterende.
Han beskriver selskapet som en gjeng med «teknologinerder», de fleste med doktorgrad, som er opptatt av å løse vanskelige problemstillinger. De designer alt selv og bygger mekaniske løsninger basert på deler de konstruerer digitalt og produserer i en av selskapets mange 3D-printere.
– Vi er gode på hele verdikjeden fra Noveldas radarbrikker og egenutviklede ultralyd-transdusere til firmware, mekanikk, og programvare og algoritmer inklusiv maskinlæring, sier han.
Oljebrønner og kloakkrør
En av de første løsningene Equanostic bygde, var en radarsensor som kunne måle avstanden til veggene i en olje- eller gassbrønn. Det kan jo høres enkelt ut, men på flere tusen meters dyp omgitt av mud under høyt trykk, vibrasjoner og høy temperatur, er det ikke det.
En annen løsning selskapet jobber med, er et helt unikt inspeksjonssystem for vann og kloakkrør. Her kombinerer de radar med en ultralydsensor og et kamera på en robot som ruller konsentrisk gjennom et rør.
Den kan inspisere røret innenfra for sprekker og korrosjon. Radaren gjør at de kan observere gjennom rørveggene og se steiner som presser på rørene. Inspeksjonssystemet fungerer i rør både med og uten væske.
– Vi utvikler systemet i samarbeid med blant annet Stockholm kommune. De ser store muligheter for å effektivisere inspeksjonsarbeid og finne lekkasjer og svakheter i de enormt mange milene de har med rør i bakken, sier Næss-Ulseth.
