ENERGI

Vil lagre overskuddsstrøm fra vindmøller i varme stålplater

Og sende den tilbake til nettet når det ikke blåser.

Tyske Lumenion jobber med å lagre overskuddskraft fra vindmøller i stål.
Tyske Lumenion jobber med å lagre overskuddskraft fra vindmøller i stål. Illustrasjonsfoto: Dong Energy/Ørsted
AV NIELS MØLLER KJEMTRUP, ING.DK
9. des. 2018 - 17:09

Tyske Lumenion utvikler en løsning for lagring av energi som kan lagre overskudd av strøm fra vindmøller, og sende en del av den tilbake til nettet når det er behov for den.

En bunke stålplater varmes opp til 650 grader med overskuddsstrøm. Energien kan deretter trekkes ut av systemet ved at vann passerer gjennom bunken. Dampen fra dette brukes i en dampturbin for å produsere elektrisitet eller via en varmeveksler til fjernvarme. Man kan ofte bruke begge deler, siden man dermed får den høyeste energieffektiviteten.

Dette kan oppskaleres, og er billig. Det kan riktig nok ikke reagere like raskt som et batteri. Men det er raskt nok til å kjøres i kombinasjon med et lands vindkraftproduksjon, og sende strøm til nettet når vinden ikke blåser og lade når man har for mye strøm.

Nødvendig å ta vare på overproduksjonen

– Systemet gir ingen mening alene, men med mye fornybar energi – som sol- og vindkraft – kan man bruke den strømmen som man overproduserer. Det er en nødvendighet når alt skal drives med fornybar energi, sier Phillip Alexander Hiersemenzel som er rådgiver for Lumenion.

Jo mer strøm fra vindturbiner det blir blir, desto mer relevant blir teknologien. Og det er dette Lumenion har som mål.

– Fornybar energi endrer opplegget helt. Og når man kommer opp i å produsere en så stor andel, kan man ikke nøye seg med å sende den videre til et naboland. Så da er det bedre mening i å lagre den, sier han.
Det er den samme dynamikken som gjør seg gjeldende for et pumpelager (pumped storage), hvor man pumper vann opp i et reservoar når man har overskudd av billig strøm. Men dette krever et høytliggende reservoar og et vannkraftverk.

– Vår løsning er en av måtene som man kan løse dette på. Det finnes andre, men vår er en av de lettest tilgjengelige, sier han.

Stålkjerner varer i 40 år

De har valgt stål, fordi det avgir og tar opp varme ganske raskt, og tåler høy varme før det deformeres eller smelter. I tillegg er det billig, og systemet er lett å oppskalere. I prinsippet kan man legge flere stålplater i bunken når det oppstår behov for større kapasitet.

– Vi regner med at stålkjernene kan brukes i minst 40 år, før vi trenger å vurdere utskiftning. Når man kommer dit, kan de smeltes om til nye stålkjerner, sier Phillip Alexander Hiersemenzel.

– Dette er ikke mulig med et batteri. Det holder som regel 10 til 15 år, og sjelden lenger enn 20 år. I tillegg må store deler av det destrueres når det er utbrukt, sier han.

Teknologi i utvikling

Lumenions teknologi er akkurat nå i ferd med å bli implementert. Man har tidligere laget små testanlegg, men et relativt stort pilotprosjekt på 2,4 MWh med full nettilkobling er nå under oppføring. Det forventes å stå ferdig i 2019.

– Vi regner med at dette blir viktig, særlig for et marked som Danmark og Tyskland, hvor man har veldig mye vindturbinstrøm og planer om å bygge ut enda mer i fremtiden, sier han og utdyper:

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Danmark er også spesielt interessant i den forstand at man har et stort og godt utbygd fjernvarmenett som kan benytte den varmen som systemet produserer, sier han.

Det er også avtalt at man skal bygge opp et anlegg i Nord-Tyskland, hvor oppbyggingen ifølge Phillip Alexander Hiersemenzel skal begynne i 2019. Anlegget forventes å stå ferdig i 2020, og skal få en kapasitet på 40 MWh.

Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.