KOMMENTAR: Nye hydrogenprosjekter

Vil hydrogen bli en like stor driver mot nullutslipp som batterier?

Det er ingen grunn til å krangle om hva som er mest miljøvennlig av grønt eller blått hydrogen så lenge vi ikke har en infrastruktur for å ta i bruk hydrogen.

Kan bli: Slik har man tenkt seg et fullskala anlegg basert på teknologien som ZEG Power utvikler.  Pilotfabrikken bygges nå i Øygarden.
Kan bli: Slik har man tenkt seg et fullskala anlegg basert på teknologien som ZEG Power utvikler. Pilotfabrikken bygges nå i Øygarden.

Det er ingen grunn til å krangle om hva som er mest miljøvennlig av grønt eller blått hydrogen så lenge vi ikke har en infrastruktur for å ta i bruk hydrogen.

I norsk og europeisk industri er hydrogen blitt energibæreren som skal fri oss fra de fæle, forurensende fossile energikildene. Gassen skal bli drivstoff til biler, tungtransport, fiskebåter, ferger, større skip, tog, fly og brukes til oppvarming og kraftproduksjon. Og som energilager. Vi skal produsere grått hydrogen fra naturgass uten CO₂-rensing, blått fra naturgass med CCS og grønt fra vannelektrolyse, men også fra sol og vind om man har store nok anlegg.

Med unntak av entusiastene i Norsk Hydrogenforum som har vært urokkelige i sin tro på brenselcelle-teknologien for transport, har det vært stusslige kår for dette letteste, men svært så brennbare grunnstoffet. Etter eksplosjonen på fyllestasjonen i Sandvika 10. juni 2019, er det bare tre stasjoner igjen. En for personbiler i Bærum, en for buss i Oslo og en for lastebil i Trondheim.

Når du verken har kommersiell produksjon eller en verdikjede, har du heller ikke noe marked. Vi bygger verdens første hydrogendrevne ferge, men fordi det ikke produseres flytende hydrogen i Norge, må drivstoffet fraktes på trailer fra Lindes anlegg i Tyskland.

Konseptet hylles, klimaeffekten ties.

Industrien tar grep

Nå har store industrielle aktører tatt grep – forsert fram av EUs Green Deal og en enorm forskningspott, men også regjeringen Erna Solbergs uttalte mål. Da regjeringen kom med sin etterlengtede nasjonale strategi for hydrogensatsing, var skuffelsen stor. Kollega Ole Petter Pedersen skrev for eksempel: «Hydrogenstrategi er en glimrende idé. Hadde den bare være en strategi, og ikke bare en faktasamling.»

Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge har vært rause med midler til Pilot E-prosjekter for å få lokal produksjon og distribusjon av hydrogen, f.eks. til bruk i oppdrettsindustrien.

Det planlegges hydrogenproduksjon flere steder i Norge. Equinor, kraftselskapet BKK og gassteknologi-leverandøren Air Liquide har gått sammen om å bygge en fabrikk på Mongstad for produksjon av flytende hydrogen. De har alliert seg med rederiet Wilhelmsen og partnere som vil bygge to frakteskip som skal gå på hydrogen og frakte hydrogen, både flytende og komprimert, til aktuelle offshorebaser langs vestlandskysten.

Dette kan bli starten på en verdikjede for hydrogen som drivstoff for maritim transport.

Pilotfabrikk

På Kollsnes bygges en pilotfabrikk for ZEGs teknologi for rent hydrogen, der man i en og samme prosess skal produsere hydrogen fra naturgass med fangst og lagring av CO₂. Etter 20 års forskning er den patenterte teknologien klar for å produsere både fra biogass og naturgass.

Equinor har lansert H2H Saltend-prosjektet i England hvor man skal produsere hydrogen fra naturgass med CCS.

Aker og Yara skal sammen med Statkraft bygge om sin ammoniakkfabrikk for å bruke vannelektrolyse i stedet for naturgass. Ambisjonen er å  produsere hydrogen og ammoniakk for å bli en verdensledende produsent av drivstoff til store skip.

En fersk rapport, «Hydrogen 4 EU», fra Sintef, franske Ifpen og Deloitte konkluderer med at hydrogen fra naturgass med CO₂-fangst vil være økonomisk bærekraftig og helt nødvendig for å nå EU-målet om 55 prosent reduksjon i utslippene innen 2030 og null utslipp fra 2050. I EU snakkes det nesten bare om grønt hydrogen og i Norge er det allerede flere industriklynger som jobber for å realisere produksjon av grønt hydrogen.

Les også

Trenger både grønt og blått hydrogen

Det er ingen grunn til å krangle om man skal ha grønt eller blått hydrogen så lenge man ikke har en infrastruktur for verken produksjon eller distribusjon. Vi trenger begge deler, men det vil ta tid. Ja, de kan til og med kombineres om man utvikler produksjon av hydrogen via «energiøyer» eller på plattformer med distribusjon i rørledninger. EU har ennå ikke sidestilt grønt og blått hydrogen i reglene for taksonomi – et klassifiseringsverktøy for bærekraftig økonomisk aktivitet, men norsk industri håper at dette vil skje i løpet av året.

Når regjeringen 11. juni kommer med sin energimelding, vil denne også beskrive et veikart for satsing på hydrogen. Et stort antall norske industriaktører forventer at regjeringen nå kommer med konkrete tiltak for utbygging av hydrogenproduksjon.

Ett slikt tiltak vil være offentlig støtte, f.eks. via Enova, til investeringer i pilotfabrikker og distribusjon. Et annet kan være subsidiering av prisen på hydrogen slik at forbrukerne ikke velger fossilt brensel fordi det er så mye billigere. Det gjelder da først og fremst maritim transport og tung landtransport. Det bør være noe å lære av effekten vi har opplevd med de økonomiske fordelene som ligger bak teknologiskiftet for personbiler.

Milliardinvesteringer dette tiåret

Flere analyser av investeringsbehovet viser at en verdiskapende kjede for hydrogen vil kreve milliarder i investeringer innen 2030. Vi tviler på at energimeldingen som skal beskrive hvordan norsk industri skal skape store verdier av våre naturgitte energiressurser i fremtiden, vil bli konkret nok for en stor satsing på hydrogen når den også skal ta for seg petroleumsindustriens fremtid i tillegg til vindkraft, vannkraft, solkraft og CCS.

Det kreves mye teknologiutvikling og mange sikkerhetsanalyser før man kan konkludere med at hydrogen vil bli en like stor driver mot nullutslipp som batterier. Men med vår tilgang på vannkraft og naturgass ligger det an til at norsk industri kan bli verdensledende på teknologi for hydrogen, slik vi i 50 år har vært på olje og gass. Hvis regjeringen tør å satse.

En kortere utgave av denne kommentaren ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 5/2021.

 

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå