CO2-utslipp ved bygging

Vil frita alt under bakken fra krav om klimagass­regnskap

I en revidert utgave av teknisk forskrift vil Direktoratet for byggkvalitet påby klimagassregnskap for nye boligblokker og yrkesbygg. Men alt under bakken blir unntatt fra kravene. Spunting alene står for 20.000 tonn CO2-utslipp hvert år, viser beregninger.

Regjeringen vil at byggenæringen skal redusere sine klimagassutslipp og skjerper kravene. Men alt som er under bakken, er unndratt nye regler, blant annet spunting – som her skjer på en byggeplass på Ensjø i Oslo.
Regjeringen vil at byggenæringen skal redusere sine klimagassutslipp og skjerper kravene. Men alt som er under bakken, er unndratt nye regler, blant annet spunting – som her skjer på en byggeplass på Ensjø i Oslo. (Foto: Ellen Synnøve Viseth)

I en revidert utgave av teknisk forskrift vil Direktoratet for byggkvalitet påby klimagassregnskap for nye boligblokker og yrkesbygg. Men alt under bakken blir unntatt fra kravene. Spunting alene står for 20.000 tonn CO2-utslipp hvert år, viser beregninger.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Direktoratet for byggkvalitet, Dibk, vil endre deler av teknisk forskrift og innføre krav til dokumentasjon av klimagassregnskap i livsløpet for boligblokker og yrkesbygg. Forslaget er nå på høring, høringsfristen er 30.09.

I høringsnotatet fra Dibk står følgende: «Det er ikke krav om at grunn og fundamenter skal inkluderes fordi dette er forhold som i stor grad påvirkes av grunnforhold, og er noe som utbygger ikke har like god kontroll og påvirkning på».

Det betyr at komponenter og bygningsdeler, som står for en stor del av utslippene, er unntatt fra krav som er ment å redusere utslipp. Det kan virke som om direktoratet har valgt å ta det gamle ordtaket «ute av syne, ute av sinn» og opphøyet det til offisiell norsk politikk. Endringen er gjort på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Bakgrunnen er klimaloven, målet om at Norge skal bli klimanøytralt i 2030 og Parisavtalen, som forplikter oss til minimum å halvere utslippene fra 1990-nivå innen 2030.

Svensk byggenæring får strengere krav

Avdelingsdirektør Christine M. Karlsen i Dibk bekrefter at slik forslaget ligger nå, vil det ikke bli krevet klimagassregnskap for hverken spunt, kalksementpeler, kjellere, parkeringsanlegg eller noen andre bygningskonstruksjoner som ligger under bakken.

Det svenske Boverket, et statlig forvaltningsorgan med ansvar for blant annet bygging, har utarbeidet et tilsvarende forslag, kalt Utveckling av regler om klimatdeklaration av byggnader, förslag på färdplan och gränsvärden. I det svenske forslaget er alt med, også det som befinner seg under bakken.

– Ja, alt er med, kjellere og garasjeanlegg og alt både over og under bakken, bekrefter kommunikatør Ingvar Andersson til Teknisk ukeblad.

Sigbjørn Faanes, Veidekke
– Vi legger opp til å diskutere kilo i bygget mens vi lar tonnene i grunn få ligge udiskutert, sier prosjektleder Sigbjørn Faanes i Veidekke. Foto: Veidekke

I det svenske utkastet er det norske forslaget nevnt, og det er gjort et poeng av at norske myndigheter ikke tar med det som er under bakken.

Prosjektleder Sigbjørn Faanes i Veidekke er oppgitt.

– Forslaget til revidert TEK legger opp til å diskutere kilo CO2 i bygget mens vi lar tonnene i grunnen få stå udiskutert. Det er vanskelig å finne mer lavthengende frukter enn det som er under bakken, der skjer jo noe av det mest karbonintensive vi gjør, sier han og bruker spunt som eksempel.

I Steinkjer i Trøndelag setter Veidekke opp et nytt kulturhus, med kommunen som byggherre. Begge parter har lagt seg i selen for å holde utslippene nede, et av tiltakene er å trekke spunten opp igjen.

– Vanligvis lar entreprenørene spuntingen stå igjen, også vi gjør det. For kulturhuset har vi regnet litt – om vi lar dem stå, vil det alene øke klimagassutslippene med 180 tonn, eller 8 prosent, for dette bygget.

Faanes sier jobben er så enkel at det ikke påfører verken Veidekke eller kommunen utgifter.

– Det er bare å dra dem opp og spyle dem, så er de klare til ny bruk.

Det kan lønne seg

Her tar han et lite forbehold, selv om tomten i Steinkjer enkel, hender det at jobben ikke er like grei. Noen ganger er spunten forankret, eller usikre grunnforhold kan gjøre det vanskelig å ta dem opp igjen.

– Geoteknikeren spiller en viktig for om spunt kan fjernes eller ikke. Situasjonen i dag er slik at ingen tenker på å fjerne dem. Men da skjer det heller ingen utvikling.

Faanes sier at ingen kan vente at geoteknikerne vil påta seg en risiko uten å få betalt for det eller uten at det står i kontrakten. Han ser for seg nye kontraktsformer for byggenæringen, med løsninger for å redusere klimagassavtrykket, kan være et bidrag.

– Man kan ikke bare kreve at entreprenøren trekker dem ut, det må forberedes.

– Kan være verdt å tenke nytt

Hos Multiconsult bekrefter konserndirektør Leif Olav Bogen at det vil kreve endringer i planleggingen, og også i byggefasen. I noen tilfeller er det enkelt å trekke dem opp, andre ganger ikke.

– Spunten kan ha grodd fast og røske med seg ganske mye som kan lede til setningsskader. Til nå har det vært sett på ulønnsomt, men det kan være verdt å tenke nytt rundt dette. Avhengig av hvordan CO2-utslipp blir priset, kan det til og med hende det vil lønne seg, sier Bogen.

Han peker også på at noe av spunten får en god del juling når den rammes ned, og det er ikke gitt at den kan rammes ned igjen. Da kan turen gå til stålverket, fortsatt vil det gi sparte utslipp.

Faanes og Veidekke har fått tall fra Kynningsrud, som har en markedsandel rundt 30-35 prosent for spunt i Norge. De siste fire årene har Kynningsrud satt 25.000 tonn spunt, og de anslår at 23.000 tonn står igjen. Om vi forutsetter at det øvrige markedet gjør det samme, betyr det at spunt som står igjen hvert år representerer 20.000 tonn CO2-ekvivalenter.

Grunnarbeidene er nesten på topp

Sintef Community har kartlagt hvilke bygningsdeler og komponenter som står for utslippene i bygg. Den viser at grunnarbeider og fundamentering står for opp mot 1,6 kg CO2e/m2/år (1,6 kilo CO2-ekvivalenter pr. kvadratmeter pr. år), kun slått av dekker, som kommer opp mot 1,8 kilo.

– Bakgrunnen for forslaget er at utbygger ikke har kontroll over grunnforholdene, de må gjøre det som er nødvendig, sier Karlsen.

Hun legger til at om det kommer forslag om endringer i høringsuttalelsene, kan gjeldene forslag bli justert før ny forskrift trer i kraft, etter planen ved årsskiftet.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå