NESTEN-HAVARI: Hurtigruteskipet Midnatsol fikk motorstans utenfor Stadt og var nær å havare i 2003. Med en stor tunnel kan hurtigruta slippe å gå rundt Sadt. (Bilde: SCANPIX)
2007: Illustrasjon viser hvordan Kystverket i 2007 så på Stad skipstunnel. (Bilde: Jatoja DA)

Vil droppe Stad-tunnel

  • Industri

Rapportens konklusjon:

Bør det bygges en Skipstunnel ved Stad?

Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) har lagt til grunn samfunnsmålet ”Mer transport på sjø framfor vei”. En skipstunnel vil bidra til dette samfunnsmålet. En skipstunnel vil også bidra til å møte det prosjektutløsende behovet om trygg seilas forbi Stad. Analysen av ikke-prissatte konsekvenser viser i tillegg en middels til stor positiv effekt for begge tunnelalternativene. Disse momentene taler isolert sett for bygging av tunnel. Analysen av Prissatte effekter viser på den annen side forventet negativ netto nytte for de to alternativene på mellom 1000 MNOK og 1640 MNOK (Samfunnsøkonomisk kostnad). Usikkerhetsanalysen av de prissatte konsekvensene viser en stor spredning i potensiell nytte, spesielt knyttet til sparte ventekostnader som følge av tunnelen. Ut fra en helhetsvurdering kan ikke Utreder se at de ikke-prissatte konsekvensene kan oppveie den vesentlige negative forventede netto nytten i de prissatte konsekvensene. Analysen indikerer derfor at det ikke bør bygges skipstunnel ved Stad.

Bakgrunn:

Kombinasjonen av havstrømmer og undersjøisk topografi skaper spesielt komplekse og uforutsigbare bølgeforhold utenfor Stadt. Svært høye bølger kommer fra ulike kanter samtidig og skape kritiske situasjoner. Forholdene innebærer også at tunge bølger kan henge igjen flere dager etter at vind har stilnet. Det innebærer vanskelige seilingsforhold selv på dager med lite vind. Det prosjektutløsende behovet er derfor følgende: Tryggere seilas rundt Stad

Det er konklusjonen i en rapport Kystverket har levert Fiskeri- og kystdepartementet. Konseptvalgutredning (KVU-rapporten), er ført i pennen av Det Norske Veritas og Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF). Departementet ønsket utenforstående til å se på alternativene med friske øyne.

Sterke krefter har jobbet for en tunnel gjennom Stad-landet for å sikre tryggere seilas i dårlig vær. Liv og verdier kan trygges og skipstrafikken økes dersom det bygges tunnel, er argumentene. Det er også lagt mye vekt på at skip og gods må ligge og vente på bedre vær og at det er store kostnader forbundet med dette.

Kvalitetssikres

Ifølge rapporten fra Kystverket og DNV/SNF, er de positive virkningene ikke nok til å forsvare investering i tunnel.

Denne konseptvalgutredningen skal nå kvalitetssikres av Holte Consult og Econ Pöyry. De skal utarbeide en KS1-rapport, som kravet er til store offentlige prosjekter, som danner grunnlag for regjeringens videre behandling.

Ifølge KVU-rapporten vil en liten tunnel koste samfunnet rundt en milliard kroner og en stor tunnel koste 1,6 milliarder kroner.

TRASÉER: Fra Kystverkets rapport i 2007: Alternative trasévalg for skipstunnel merket i sort; innerst Moldefjorden - Kjødepollen og Skårbø - Fløde midtveis på Stadlandet.
TRASÉER: Fra Kystverkets rapport i 2007: Alternative trasévalg for skipstunnel merket i sort; innerst Moldefjorden - Kjødepollen og Skårbø - Fløde midtveis på Stadlandet. Kystverket

Opptil politikerne

Det er likevel ikke gitt at de samfunnsøkonomiske negative konsekvensene vil stanse tunnelutbygging.

– Regjeringen kan konkludere med at tunnel likevel bør bygges, sier seniorrådgiver Øystein Linnestad i Kystverket.

Tre alternativer er satt opp mot hverandre: Ikke bygge tunnel (dagens situasjon videreføres), bygge en mellomstor tunnel og å bygge en stor tunnel for større skip. I den samfunnsøkonomiske analysen vurderes bygging av tunnel opp mot å videreføre dagens situasjon.

To hensyn er tatt: Sikkerhet for skip som passerer det farlige Stad samt departementets ønske om å føre mer godstransport over på kjøl.

Positive sider

KVU-rapporten kommer fram til at både stor og liten tunnel vil ha positiv virkning på både sjøveis transport og sikkerhet. Dette er tallfestet i rapporten etter godkjente metoder.

Trafikknytte og sparte ventekostnader beløper seg til henholdsvis 304 millioner kroner og 314 millioner kroner. Sparte ulykkeskostnader beløper seg til 67 for liten og 76 for stor tunnel.

Men 371 millioner og 390 millioner kroner er ikke nok til å forsvare utbyggings- og investeringskostnader på 1364 og 2027 millioner kroner, mener DNV/SNF.

Ikke-økonomiske verdier

I tillegg til alle forhold som kan vurderers og tallfestes, har KVU-rapporten gått gjennom andre aspekter av tunnel, slik som økt turisme, regional arbeidsmarkedsutvikling, sikkerhet og komfort samt verdikjedeeffekter.

På den negative og usikre siden er anført konsekvenser på dyre- og planteliv ved at to fjorder åpnes mot hverandre samt økt lokal forurensing av skipstrafikken.

– Summen av dette er positiv, men likevel ikke nok til å oppveie for de økonomiske negative sidene, sier Linnestad. Han påpeker at Kystverket og DNV/SNF er åpne med at det er usikkerhet i datagrunnlaget som er brukt, men at det er tatt hensyn til i usikkerhets- og følsomhetsanalysen.

– Denne usikkerheten påvirker ikke hovedkonklusjonene i rapporten, sier Linnestad.

STORT: Tverrsnitt og hurtigruta i stor tunnelprofil.
STORT: Tverrsnitt og hurtigruta i stor tunnelprofil. Kystverket

Ny konklusjon

I 2007 konkluderte Kystverket med at det var lønnsomt å bygge ut Stad-tunnel.

– Vi har et annet og bedre datagrunnlag i dag, sier Linnestad.

Les også: Stad skipstunnel: – Ingen hokus pokus