Fjell skole blir antagelig landets første skole med eget energilager i fjellet under skolebygget.
Fjell skole blir antagelig landets første skole med eget energilager i fjellet under skolebygget. (Foto: Fjell Eiendom/ Ola Roald)

FJELL SKOLE

Vil bygge skolen som en termos - og lagre dobbelt så mye energi som verdens største elbatteri

Fjell skole i Drammen.

Det startet med et databasert overvåkningssystem for å styre rådhuset i 1993. Systemet ble bygget ut, og i løpet av noen år kunne samtlige av de offentlige byggene i Drammen kommune styres fra den samme sentralen. 

Da kommunen kom i gang med oppussing av skoler på starten av 2000-tallet ble fokuset på energi økt ytterligere, og stadig flere energioptimale behovsstyrte løsninger kom på plass.

Da Marienlyst skole stod ferdig i 2010, var det landets første og største passivhusskole, og da Frydenhaug skole stod ferdig noen år senere, var det Norges første nær nullenergiskole. Dette bygget er også tilknyttet Drammen kommunes eget nærvarmenett, med stor energiproduksjon fra sola, hvor det også utveksles energi mellom mange bygg.

Nå planlegger Drammen å trekke ambisjonene enda lenger. Når Fjell skole står ferdig, er tanken at skolen ikke bare kan produsere energi, men også lagre den i et enormt energilager inne i fjellet.

Sollager i fjell

Enkelt fortalt, går ideen ut på å lagre solenergi i fjellet. 

– Vi har fått støtte fra Enova, og er i gang med et forskningsprosjekt for å se på mulighetene. Drømmen er å lage en termos, der vi sparer på energi fra sommeren og bruker den om vinteren når vi ikke kan produsere solenergi selv, forteller Geir Andersen. 

Han er teknisk leder i Drammen Eiendom KS. 

– Ved å knytte sammen alle de offentlige byggene og sikre optimale energiløsninger har vi redusert energibruken med nær 50 prosent. Om vi skal kutte ytterligere er vi avhengig av å tenke nytt, så om vi kan bygge en skole som både produserer og lagrer egen energiproduksjon vil det øke denne besparelsen betraktelig, sier han. 

De aller første

Ønsket er at Fjell skole skal ha store mengder solceller som skal levere strøm til en varmepumpe som skal stå for all oppvarming av bygget.

Det vil også bli installert solfangere som skal kjøre energi direkte ned i energilageret.

– Det kommer til å være behov for kjøp av noe strøm til lys og andre tekniske løsninger, men målet er å produsere all energi til varme selv, og å lagre den fra sommeren til vinteren, forklarer Andersen. 

Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.

Ambisjonene er å lagre energiproduksjonen i fjellet under skolebyggene. Foto: Fjell Eiendom/ Ola Roald/Drammen Eiendom KS

Ambisjonen er å bygge et lager som kan lagre dobbelt så mye som verdens største elbatteri i Australia.

– Om vi får til dette sånn som vi håper, vil vi være de aller første som gjør dette. Det ville vært utrolig morsomt, sier Andersen. 

Det er for tidlig å si noe om kostnaden for løsningen, men Andersen mener prisen bør være overkommelig.

– Det er jo som med alle andre forskningsprosjekter, vi har ikke alle svarene i dag. Men dette bør i utgangspunktet ikke være noe som koster skjorta, sier han. 

Roser kommunen

Det er Schneider Electric som har levert energistyringssystemene til Drammen kommune. 

Administrerende direktør i Schneider Electric Norge, Dagfinn Ringås, sier stadig flere kommuner har økt fokuset på energisparing, og at selskapet får flere og flere forespørsler fra kommuner som ønsker styringssystemer som kan være med på å få ned energibruken i deres bygg. 

– Drammen kommune er et utrolig godt eksempel på hvordan man kan bruke teknologi til å spare både miljø og penger. Det er utrolig morsomt å se at de stadig jobber med nye løsninger, og er så åpne for å teste ny teknologi, sier han. 

Tredelt svar

Ringås understreker at behovet for energireduksjon kommer til å være stort de kommende årene. 

– Vi vet at det kommer til å flytte tre milliarder mennesker inn til byene våre de neste 20 årene. Det kommer til å få energiforbruket til å gå opp med 50 prosent, sammenliknet med i dag. Om vi skal klare å nå klimamålene, og halvere mengden CO2 som slippes ut, er vi nødt til å bli 30 prosent mer effektive i hvordan vi bruker energi hvert eneste år fremover, sier han. 

– Hvordan skal vi klare å legge til rette for grønnere bygg, byer og tettsteder på denne måten? 

– Svaret er tredelt. For det første må vi få et mye tettere samarbeid mellom norsk offentlig sektor og næringslivet som har teknologien, sånn at bestillerne vet hva de faktisk kan bestille. Og for det andre må det stilles mye strengere miljøkrav i anbud som legges ut, sier Ringås. 

Det siste, men minst like viktige punktet, er ifølge Ringås fjernstyring. 

– Tenk deg så mye det betyr for miljøet om man kan overvåke infrastrukturutstyr sentralt, i stedet for å måtte dra ut i Nordsjøen for å overvåke oljeriggene, for eksempel. Det er veldig mye infrastruktur som kan fjernstyres, og fjernstyring gir store besparelser, sier han.

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå