E18 RETVET-VINTERBRO

Viktige arkeologifunn i planlagt E18-trasé

Funnet av Jernaldergården som er gravd fram i framtidig E18 Retvet-Vinterbro er så spektakulært at det i fjor ble kåret til årets arkeologiske funn i Norge.

Dronebildet viser hustuftene på Oppsal i Nordre Follo. Hustuftene er foreløpig datert til perioden yngre romertid-folkevandringstid (ca 300 - 550 e.Kr.) Foto:
Dronebildet viser hustuftene på Oppsal i Nordre Follo. Hustuftene er foreløpig datert til perioden yngre romertid-folkevandringstid (ca 300 - 550 e.Kr.) Foto: Foto: Kulturhistorisk museum
27. feb. 2023 - 12:30

Strekningen E18 Retvet-Vinterbro er den niende og siste etappen på utbyggingen av E18 mellom Oslo og svenskegrensa. De to siste sommersesongene har arkeologer fra Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo hakket, gravd og undersøkt kulturminner i ulike deler av trasèen til framtidens E18 gjennom kommunene Ås og Nordre Follo.

Det skriver Vegvesenet i en nyhetsmelding.

Avdekket hustufter og gravhauger

Og der E18 i framtiden vil gå har arkeologene med sine graveskjeer og krafse,  møysommelig avdekket hemmeligheter som bakken har skjult i mange, mange hundre år. At det lå tre gravhauger her, har vært kjent for arkeologene helt siden 1970-tallet. Men det var først ved registreringen i 2014, i forbindelse med reguleringsplanarbeidet for E18, at hustuftene med langhus og tilhørende jorder ble oppdaget.

Avdekking av kokegroper i skogen på Oppsal. Arkeologene fjerner skogbunn og lag med eldre dyrkingsjord før de kommer ned til kokegropene. Foto: <i>Foto:  Kulturhistorisk museum</i>
Avdekking av kokegroper i skogen på Oppsal. Arkeologene fjerner skogbunn og lag med eldre dyrkingsjord før de kommer ned til kokegropene. Foto: Foto:  Kulturhistorisk museum

– Noe av det som er så oppsiktsvekkende med hustufta på Oppsal, er at den er så godt bevart. Etter at den brant ned har den, helt til det ble besluttet at man skulle bygge ny E18, ligget urørt under tett granskog de siste 1600 åra. Det meste av bygningsmaterialet er borte, men vi har funnet rester av veggene ettersom de har vært klint inn med leire og dermed bevart bedre enn treverk, forteller arkeolog og utgravningsleder Grethe Bjørkan Bukkemoen i et intervju med Østlandets blad.  

Viktig informasjon om livet i folkevandringstiden

Gården på Oppsal ble trolig etablert i det som heter yngre romertid, rundt 300 til 350 etter Kristus, og den ble forlatt i løpet av folkevandringstiden, trolig rundt 500 e. Kr.

– Dette funnet er en viktig brikke i puslespillet med å forstå hvordan samfunnet i folkevandringstiden endret seg, sier Grethe Bjørkan Bukkemoen.

Et av mange skår med keramikk som er funnet i hustuftene på Oppsal gård. <i>Foto:  Kulturhistorisk museum</i>
Et av mange skår med keramikk som er funnet i hustuftene på Oppsal gård. Foto:  Kulturhistorisk museum

– I folkevandringstiden blomstret ulike håndverk, og vi har bevart både gullsmedkunst og keramikk av høy kvalitet fra denne tiden. Perioden var preget av uro og kamp om makt, og flotte gjenstander var viktig både for å vise egen identitet og sosial tilhørighet og for å knytte allianser og vennskapsbånd. Funnene på Oppsal gård innbefatter smykker, keramikk og håndverksredskaper som forteller om aktivitetene på gården gjennom hverdag og fest. Funnene tyder også på at de som bodde der kanskje ikke tilhørte toppsjiktet i samfunnet, men de har nok sittet veldig godt i det, sier utgravningsleder Bukkemoen.

At hustuftene på Oppsal i 2022 ble kåret til årets arkeologiske funn i Norge vitner også om et funn som vekker oppsikt nasjonalt. I konkurransen om den ærefull tittelen danket den 1600 år gamle jernaldergården ut både vikinggrav i Oslo, vikingsverd i Stavanger, en sølvskatt med 46 gjenstander fra et jorde i Stjørdal og funnet av et skipsvrak på bunnen av Mjøsa.

Spennende innblikk i historien

Prosjektleder for E18 Retvet-Vinterbro Mary Ann Breisnes syns også at det er spennende å få innblikk i funnene og historien som er avdekket fra bakken under framtidens E18.

- Det gjør meg stolt at vi gjennom utbyggingen av E18 får være med på å dokumentere viktige epoker i fortiden, sier prosjektleder Mary-Ann Breisnes. <i>Foto:  Lars Ouli</i>
- Det gjør meg stolt at vi gjennom utbyggingen av E18 får være med på å dokumentere viktige epoker i fortiden, sier prosjektleder Mary-Ann Breisnes. Foto:  Lars Ouli

– Det gjør meg jo litt stolt at vi gjennom utbyggingen av E18 får være med på å dokumentere viktige epoker i fortiden. Dessverre har vi i år måttet redusert aktivitet på prosjektet E18 Retvet-Vinterbro på grunn av manglende tildeling. Det gjør også at det ikke er midler til å sluttføre arbeidet med arkeologiske utgravninger langs E18-linjen. Men jeg håper og tror at dette kan gjennomføres så snart vi får nødvendige beslutninger og finansieringer til E18-prosjektet på plass, sier Mary-Ann Breisnes.

Sintef-forsker Lisbet Sørensen.
Les også

Testet giftigheten i 50 vanlige plastprodukter – resultatet overrasket

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.