På torsdag ble det arrangert en paneldebatt i regi av NHO. Bakteppet for diskusjonen ble lærerutdanning og resultater av undersøkelsen på mattetrender, TIMSS. (Bilde: Maria Amelie)
Fra venstre: Kristin Skogen Lund, adm. direktør i NHO, Trine Skei Grande fra Venstre, Marianne Aasen i Ap, Elisabeth Aspaker i Høyre, Knut Sunde i Norsk Industri og Kåre Verpe i NHO. (Bilde: Maria Amelie)

TIMMS 2011

– Vi tar ikke matte på alvor

Å vente så lenge med vanskelig matte er misforstått snillisme, mener Norsk Industri.

I går ble tallene til årets utgave av den internasjonale undersøkelsen TIMSS publisert.

Undersøkelsen viste framgang for norske elever, men også at elevene hadde store problemer med emner som tall på 4. trinn, algebra, kjemi og fysikk på 8. trinn.

– Det starter med at elevene sliter med tall på barneskolen og fortsetter med at de ikke får til algebra, kjemi og fysikk på ungdomsskolen. Etter det er det frafall fra skoler, færre søkere til ingeniørutdanningen. Vi tar ikke matematikkproblemene på alvor i norsk skole, sier Sunde.

De beste kjeder seg

Sunde legger vekt på at de beste elevene kjeder seg og ikke får nødvendige utfordringer i norsk skole. Han mener også det er for lite bruk av teknologi i norsk skole.

– Vi venter helt til ungdomskolen med å innføre de vanskelige tingene i matematikk og naturfag. Selv om vi gjør det bedre i TIMSS, så gjenstår kjernen i problemet. Vi må ikke bli så opptatt av det pedagogiske at vi glemmer innholdet. Det er helt misforstått snillisme, sier Sunde.

Tekna-president Marianne Harg er enig i at «snillismen» har preget den norske skolen helt siden 70-tallet.

– Vi må heve lærernes faglige kompetanse i matematikk og naturfag generelt, og spesielt i de emnene der både lærere og elever skårer dårligst. Det har betydning for frafall og for rekrutteringsgrunnlaget til realfagene i høyere utdanning.

Les også:

Jakter på 800 ingeniørforbilder

– Norsk skole lar seg styre for mye av Pisa-undersøkelsen  

Skylder på lærere

– Petter Northug ville aldri slått seg til ro med en middelmådig plass i sportskonkurranse. Hvorfor skal vi være fornøyde med å havne bakpå når det gjelder matte og naturfag på ungdomsskolen, spør Elisabeth Aspaker fra Høyre.

Aspaker sier at Norge er nødt til å forbedre lærerutdanningen og stille kompetansekrav til alle lærere.

Per i dag er opptakskravene til lærerutdanning er minimum 3 i norsk og matematikk fra videregående. Ifølge tall fra Samordna opptak i 2011 var 34,5 prosent av alle søkere ikke kvalifiserte til å bli grunnskolelærere.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen presentert de positive funnene i TIMSS-undersøkelsen. Maria Amelie

2880 søkere

Finland, som Norge har sett veldig opp til, gjorde det et hakk bedre i undersøkelsen.  For eksempel fikk finske fjerdeklassinge 545 poeng i matte, mens Norge bare fikk 495. Trine Skei Grande i Venstre mener at man må se opp til lærerutdanningen i Finland.

– Det var 2880 søkere som søkte den femårige lærerutdanningen på Universitetet i Helsinki. Av dem ble 360 kalt inn på intervju. Bare 120 kom inn på studiet. Det er ikke rart at finske elever gjør det bedre i matematikk, naturfag og lesing, sier Skei Grande.

Hun legger vekt på at lærerutdanningen i Norge ikke har hatt nødvendig fokus og ligger omtrent på samme nivå som for ti-tjue år siden. Ifølge henne bør man derfor gjøre en omlegging, slik at lærerutdanningen skal være en utdanning «folk virkelig har lyst til å gå på».

Dugnad og rekruttering

Administrerende direktør i NHO Kristin Skogen Lund sier at man må sette i gang en nasjonal dugnadskampanje for å rekruttere de flinkeste til lærerutdanning.

– Man bør bruke den samme metodikken som i rekruttering av flere ingeniører. For eksempel å besøke skoler, fortelle om karrieren som lærer og få frem gode rollemodeller. Det er ikke noe å forske på, det er bare å få det gjort. Det skal være prestisjefylt å være lærer, mener Skogen Lund.

Les også:

Derfor er elever i Singapore nummer én i matte

Vil ha Gjørv-kommisjon for kunnskap

En av tre klarer ikke enkel matte

Verdensrommet kan kurere matteangst