Skred i nærheten av bebygde områder gir grunn til både bekymring og engasjement, som for eksempel da det nylig gikk et steinskred ved Carl Berner i Oslo.
Én type skred det er god grunn til å være spesielt oppmerksom på i Norge, er kvikkleireskred. Anslag viser at så mange som 2,3 millioner mennesker i Norge bor i områder det kan være kvikkleire. Det går stadig flere kvikkleireskred, og klimaendringer øker faren ytterligere.
Når mesteparten av skredene utløses av menneskelig aktivitet, og særlig i forbindelse med bygg- og anleggsarbeid, skulle man tro at kompetanse om sikring ble prioritert høyt i utbyggingsprosjekter. Dessverre erfarer vi ofte at dette ikke er tilfelle.
Kvikkleireskredet i Levanger 30. august i år, der én person mistet livet, er en tragisk påminnelse om hvor store konsekvensene av slike skred kan bli. Her var det kjent at det var kvikkleire i området. I Norge kan vi ikke unngå å bygge, bo og ferdes på kvikkleire. Men mange av skredene, og konsekvensene av disse, kunne vært unngått med bedre kunnskap, risikostyring og sikring.
Mye kartlegging gjenstår
Gjennom en betydelig innsats de siste 50 årene er mange områder med kvikkleire i Norge blitt kartlagt. Kartlegging er en forutsetning for å sikre områder mot skred.
Men det er mye vi ikke vet. I 2021 var 3700 kvadratkilometer med 1905 kvikkleiresoner fortsatt ikke undersøkt, og vi regner med at rundt 1000 av disse er i de øverste risikoklassene og bør vurderes for sikringstiltak.
De siste årene har det dessverre gått mange kvikkleireskred, også i områder som ikke var kartlagt.
Kan ikke importere kunnskap om kvikkleire
Dessverre blir ikke forskning på kvikkleire høyt nok prioritert. Vi har verktøy for å kartlegge og håndtere risiko om kvikkleire. Men vi trenger mer kunnskap om hvordan vi skal sikre nasjonal infrastruktur og hvordan klimaendringene påvirker risikoen for kvikkleireskred.
Her kan vi ikke basere oss på å importere kunnskap fra andre land. Årsaken er at Norge er et av få land i verden der det finnes kvikkleire. Med andre ord er vi helt avhengig av å forske fram den kunnskapen vi selv trenger og å holde relevante fagmiljøer oppdaterte på kunnskapsutviklingen.
Langt fra nullvisjonen til Gjerdrum-utvalget
I 2020 gikk det et stort kvikkleireskred i Gjerdrum der elleve mennesker mistet livet. Utvalget som vurderte skredet, anbefalte en nullvisjon for tap av menneskeliv. Vi er langt unna dette. Fra år 2000 har antall større kvikkleireskred økt til ca. et til to skred per år, og 14 personer har mistet livet de siste ti årene. I tillegg til tap av menneskeliv er de økonomiske kostnadene svært store og overskrider investeringer i forebygging.
Over 80 prosent av kvikkleireskredene er ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utløst av menneskelig aktivitet, særlig i forbindelse med bygge- og anleggsarbeid. Ansvaret for utbygging og sikring av områder med kvikkleire er fordelt på flere departementer. Skal vi unngå kvikkleireskred igjen, må både staten og byggherrer prioritere annerledes enn i dag. Ved NGI ser vi for eksempel ofte at pris vektlegges høyere enn kompetanse i offentlige anskaffelser for prosjekter som omhandler kvikkleire. Og deretter settes det av for lite midler til undersøkelser og sikring. Resultatet er dyrere utbygging, eller en for høy risiko som ikke er synlig før det er for sent.
Relevante spørsmål å stille myndigheter og byggherrer er derfor: Hvor mange menneskeliv godtar vi å miste i kvikkleireskred? Og hvor store økonomiske tap er vi som samfunn villige til å akseptere som følge av at man ikke har tatt grunnundersøkelser på alvor?
Norge vurderer å droppe EUs nye avløpsregler – ikke mulig, svarer EU
