Teknisk Ukeblad har gått igjennom Vegvesenets interne rapporter fra 2007 til 2014 og kartlagt veiprosjekter som blir både dyrere og billigere enn anslått. Funnene presenteres i en serie på fire artikler.
Teknisk Ukeblad har gått igjennom Vegvesenets interne rapporter fra 2007 til 2014 og kartlagt veiprosjekter som blir både dyrere og billigere enn anslått. Funnene presenteres i en serie på fire artikler. (Bilde: tu.no)

«Vi holder kostnadsrammen!»

Statens vegvesen er uenig i hvordan tu.no bruker vegvesenets egne tall.

  • Samferdsel

Vegvesenet har god kostnadskontroll på vegprosjektene. Vi er uenige i hvordan Teknisk ukeblad fremstiller tall fra vår prosjektdatabase.

Først: Da NTNU/Concept-programmet i 2012 undersøkte store 29 store veiprosjekt fra 2000-tallet fant man at disse i gjennomsnitt kom seks prosent under kostnadsrammen som Stortinget la til grunn, og da med en samlet besparelse på 2,4 milliarder kroner. 

Det er to problemer med TUs bruk av våre kostnadstall:

Når man hevder at et utvalg prosjekter har blitt 4,3 milliarder kroner dyrere (omregnet til 2016-kr) så må tallet settes i forhold til noen størrelser. Dette tallet relaterer seg til utbygginger for 99 milliarder kroner i løpende kroner. TU nevner ikke dette, for da vil man se at avviket er innenfor en vanlig usikkerhetsramme i prosjekter. 

For det andre: Samlet prosjektportefølje er innenfor kostnadsrammen. Det sier ikke TU noe om. 

Styringsramme og kostnadsramme

Mange av TUs lesere vil være kjent med begrep i prosjektstyring. To viktige begrep: Styringsramme og kostnadsramme.

Styringsrammen omtales ofte som P50 - den kostnaden det er 50 prosent sannsynlighet for å treffe.

Kostnadsrammen, som er et større beløp, settes til P85, slik at det skal være 85 prosent sannsynlighet for at vi treffer. I stort skal da ikke flere enn 15 prosent av prosjektene ende over kostnadsrammen. 

I prosjektutvalget TU omtaler er samlet prosjektsum 4,3 milliarder over styringsrammen – og 5 milliarder under kostnadsrammen! 

Og når man holder seg innenfor kostnadsrammen, da er det ikke sprekk! 

Må bli bedre på tidlige anslag

Store prosjekter utvikler seg over tid. Man kan anslå en kostnad mens prosjekt ennå bare er en skisse. Det er ikke uvanlig at kostnadsanslaget øker når prosjektarbeidet detaljeres. Dette kan selvsagt være et problem, og vi må bestrebe oss på å bli bedre på å anslå prosjektkostnader i en tidlig fase.

Men det er de kostnadsanslagene Stortinget har fått som grunnlag for bevilgninger vi skal måles på. Da er prosjektene ferdig utviklet, og de har gjennomgått intern og ekstern kvalitetssikring.

Når det går galt

Det hender det går skikkelig skeis. Man kan bomme på fysiske forhold i et prosjekt. Typisk er at fjell og grunnforhold kan være vanskeligere enn man klarte å forutse. Man kan bomme på markedsforhold. På midten av 2000-tallet hadde vi i noen år galopperende priser på viktige råvarer, som slo sterkt ut i entreprenørens priser. Innenfor vår prosjektportefølje vil man finne eksempler på saftige sprekker. Det er ikke bra, men det er neppe mulig å unngå enhver kostnadssprekk. Det skjer med fysiske prosjekt, det skjer innenfor IKT, det skjer i privat sektor og i offentlig sektor.

Motsatt av det inntrykket TU kan ha gitt sine lesere, så er Vegvesenet sterke på prosjektstyring. 

80 prosent innenfor kostnadsramme

I en rapport fra Sintef/Concept-programmet vises det til internasjonal faglitteratur som dokumenterer store overskridelser på mange ulike typer prosjekter i ulike land.

«Det mest sentrale kriteriet som staten blir vurdert på er om prosjektet holder seg innenfor kostnadsrammen. Dette er også det folk flest eksponeres for gjennom media. Store kostnadsoverskridelser blir fra tid til annen slått stort opp i pressen.

Vi finner at hele 32 av 40 prosjekter, det vil si 80 prosent, ble gjennomført innenfor eller på Stortingets vedtatte kostnadsramme. Noen av prosjektene hadde betydelige innsparinger sammenlignet med budsjettet. Samlet beløp dette seg til noe over 5 mrd. kroner, og gjaldt spesielt veiprosjekter.», står det i Concept-rapport nr. 35 av Knut Samset og Gro Holst Volden.

TU skriver at vi nesten kunne fått en operabygning for de pengene Vegvesenet har brukt for mye. Skal man begi seg inn på en slik sammenligning ville vi heller si at man kunne fått 20 operabygg, men fikk bare råd til 19. 

Men mer korrekt å si at det ble plass til et helt operabygg og enda litt til for de pengene Vegvesenet ikke brukt innenfor kostnadsrammen!

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)