- Jeg tror en del rett og slett ikke skjønner mekanismene. De skjønner ikke at trafikkutviklingen er avhengig av infrastrukturen man bygger, sier Aud Tennøy. Illustrasjonsbildet er fra Oslo. (Bilde: Terje Bendiksby/Scanpix)

KØKJØRING

For fem år siden ble motorveien utvidet til seks felt. Nå er det mer kø enn noensinne

Ting gikk ikke helt etter planen i København.

For fem år siden ble Motorring 3 i København utvidet fra to til tre spor i hver retning. Danske Ingeniøren har i samarbeid med Vejdirektoratet samlet inn GPS-data for hvordan trafikken flyter i dag.

Dataene viser at køene på motorveien har blitt lengre.

Det siste året har bilistene i gjennomsnittet brukt 28 minutter på å kjøre motorveien i sørgående retning mellom klokken syv og ni på morgenen. I 2010, da det var to felt i hver retning, tok turen 22 minutter.

Også på de andre veistrekningene Ingeniøren undersøkte hadde trafikken steget voldsomt.

Entydig forskning

Foto: Graf: Petter Næss

Professor Petter Næss fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet advarte om effekten for fire år siden. På det tidspunktet jobbet Næss ved Aalborg Universitet, og var aktiv i den danske samferdselsdebatten.  

– Reiseforholdet mellom bil og kollektivtrafikk endrer seg, slik at det blir raskere å kjøre bil sammenliknet med kollektivtrafikk. Da velger flere å ta bilen. Forskningen er nokså entydig på at utvidet veikapasitet bidrar til mer kø. Etter noen år går trafikken like sakte som før. Køene øker ettersom flere deltar i køkjøringen, sier Næss til Teknisk Ukeblad.

Foto: Graf: Petter Næss

– Det blir som å tisse i buksa for å holde varmen. Veiene må utvides i alle fall hvert 15. år for å holde tritt med trafikkveksten, sier Næss.

Byen endres og utvides

Aud Tennøy, forskningsleder for byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk Institutt, forteller om flere mekanismer som gjør at bedre veikapasitet fylles opp av flere biler.

– Vi får en relokalisering i bystrukturen, byen sprer seg. Folk bytter kanskje jobb til et mer perifert sted i byen, i og med at det blir enklere å kjøre bil dit, sier forskeren.

– Samtidig vil man få et økt press på utbygging av boliger, butikker og arbeidsplasser utenfor byen. I og med at kapasitetsutvidelsen kommer via biltrafikken og ikke kollektivtrafikk, vil også transporten til og fra disse stedene være avhengig av bilen som fremkomstmiddel, supplerer Tennøy.

– Forstår ikke mekanismene

Det er ikke først gang myndighetene har ønsket å øke veikapasiteten. Her hjemme fikk striden ved Oslopakke 3 om utvidelsen av E18 mye oppmerksomhet tidligere i vår. I sommer stilnet debatten noe, da partene oppnådde enighet.

– Hva er årsakene til at man ønsker å utvide veiene selv forskningen er klar på at det gir mer trafikk?

– Det er et veldig godt spørsmål. Jeg tror en del rett og slett ikke skjønner mekanismene. Man tenker at veksten vil komme uavhengig av veiutviklingen, og at man derfor må utvide. De skjønner ikke at utviklingen er avhengig av infrastrukturen man bygger. En annen ting man kanskje ikke tenker på er at man verken starter eller slutter bilturen på motorveien. Dermed får vi også mer trafikkerte lokale veier, sier Tennøy.  

Kasper Rosenstand, avdelingsdirektør i Vejdirektoratet, forteller til Ingeniøren at trafikken har steget fra 80.000 til 110.000 biler om dagen. Trafikken på de alternative veiene, som ikke er så sikre, har derimot stagnert eller falt noe.

– Vi ser at reisetidsgevinsten er spist opp. Men vi er også glade for at folk bruker motorveien, sier Rosenstand til Ingeniøren.

Den danske transportministeren, Hans Chr. Schmidt, forsvarer utvidelser av veinettet.

– Det er investert mye i kollektivtrafikken, og man må huske på at 80 prosent av trafikken foregår på veiene, sier han til Ingeniøren.

Kommentarer (53)

Kommentarer (53)