TROMSØ: – Dette er etter min mening en innertier når det gjelder de politiske prioriteringene og nordområdepolitikken i Norge, sier Steinar Pedersen, rådgiver ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST), til Teknisk Ukeblad.
Ambassadør
Han var onsdag vert for en internasjonal workshop i Tromsø for å markere at NST er valgt ut som ambassadørplattform for e-helse i vanskelig tilgjengelige områder av den europeiske romorganisasjonen ESA.
Det innebærer at NST skal representere og promotere et forskningsprogram knyttet til kommunikasjon via satellitt.
– Dette gir oss en kjempemulighet til å være i front på helsetemaer, og er kjempespennende for oss. Oljebransjen og helsesektoren har mye til felles når det gjelder fjernovervåking – et hjerte i Harstad kan overvåkes fra Tromsø, mens en oljepumpe i havet fint kan overvåkes fra et senter i Hammerfest. Behovene for kommunikasjonsløsninger er de samme, sier Pedersen.
Jobbet lenge
– Norge har lenge vært et foregangsland på telemedisin, og vi har jobbet lenge og hardt for dette ambassadørskapet. Men de siste årene har det også vært et stort satsingsområde for EU-landene og USA, og vi er derfor ikke like alene som vi var.
– Er det noe område innenfor e-helse vi fortsatt har et forsprang på?
– Vi er nok best på å integrere elektroniske pasientjournaler mellom helseinstitusjonene, og har nå det såkalte Nasjonale meldingsløftet for også å inkludere pleie- og omsorgssektoren i dette, sier Pedersen.
Les også: Helsevesenet er nettsinken
Hvor som helst
Og selv om NST har stort fokus på nordområdene og Arktis, skal ikke forskningen kun dreie seg om disse regionene.
– Nei, vanskelig tilgjengelig kan også være Kambodsja, Afrika eller oljefelt ute i havet. Nærmest hvor som helst, sier Pedersen.
Ekspertise
Sjef for bevissthetsrelaterte aktiviteter innenfor telekommunikasjon i ESA, Tony Sephton, sier til Teknisk Ukeblad at den avsidesliggende beliggenheten i Nord-Norge og mulighetene innenfor oljebransjen var nøkkelfaktorer for at man har valgt Tromsø og Norge som ambassadørplattform for e-helse og telemedisin.
– Man har selvfølgelig også en sterk ekspertise på dette i Norge, og det faktum at man allerede hadde et senter for telemedisin i Tromsø gjorde det til et åpenbart valg å gi Norge dette feltet. I tillegg har det selvfølgelig et regionalt element – ESA er interessert i å utforske mulighetene som ligger i nordområdene og Arktis, og dette vil bidra til å sette større fokus på det, sier Sephton.
Mangler dekning
En utfordring i dag er at nordområdene ikke har fast satellittdekning.
– Dekningen stopper gjerne på 75 grader nord, og det gjør telemedisin i nordområdene vanskelig. Russiske Molniya-systemer har vist stort potensial for å dekke hele området fra ekvator til nordområdene. De har lovende systemer for å gi bredbånd til disse regionene, og ESA studerer i dag fremtidige løsninger med stor støtte fra Norge og Canada. Industrien anslår at vi vil ha global dekning av geostasjonære satellitter med flere megabit per sekund båndbredde innen 2015, sa seniorrådgiver Odd Gangås ved Norsk romsenter på workshopen, som hadde deltagere blant annet fra Kambodsja, USA, Storbritannia og Russland.
Billigere
Gangås pekte på at satellittkommunikasjon i dag koster en brøkdel av hva det kostet bare for 20 år siden.
– Kostnaden ved telekommunikasjon via satellitt har sunket med seks prosent hvert år siden 1990, mens konsumprisindeksen har økt med fire prosent i året i gjennomsnitt. Det har gjort telemedisin langt mer kostnadseffektivt, og åpnet opp for innovative, praktiske og livreddende telemedisinapplikasjoner, sa Gangås.
Les også: Superbredbånd til 14 milliarder
