Komposittmaster i Norge
- Komposittmaster er forholdsvis nytt i landet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er positive til at de nye mastene testes ut under ulike forhold.
- To norske prosjekter i regi av Skagerak Energi og Agder Energi er gjennomført til nå.
- NVE ga i 2010 tillatelse til at det benyttes komposittmaster på en 48 km lang 132 kV kraftlinje Fiskumfoss-Snåsa-Bogna.
- Hafslund har også tatt i bruk mastene, mens NTE og aktuelle Tafjord kraft er i ferd med å ta dem i bruk.
Dette er saken
- For over ti år siden ga NVE konsesjon til ny kraftlinje mellom Ålesund og Ytre Sunnmøre. Etter omfattende runder med ulike klagebehandlinger skulle hele linjen stå ferdig i fjor høst.
- Klager på kreosotimpregnerte tremaster og frykt for forurensing av drikkevannet Sør-Sula førte til en ny runde med klagebehandling i NVE mange år etter at konsesjonen var gjort rettskraftig.
- Tafjord kraft valgte å erstatte 20 master med master i kompositt bestående av polyuretanharpiks og E-glassfiber for å eliminere forurensingsfaren.
- Beboerne på Søre Sula har nå også klaget komposittmastene. Klagen er sendt Olje- og energidepartementet. Traseen blir dermed minst ett år forsinket.
– Tafjord kraft vil bygge traseen over drikkevannskildene våre. Vi har ikke andre drikkevannsmuligheter, derfor kan vi ikke ta noen sjanser. Vi gir oss ikke, og er klare til å ta det som kommer, sier en bestemt Katrin Gentzsch i Beboeraksjonen som er dannet for å protestere mot kraftmastene som skal gå over et strekke på noen kilometer over Søre Sula på Sunnmøre.
Beboeraksjonen og Søre Sula velforening stoler ikke på forsikringene fra Tafjord Kraft om at komposittmaster ikke utgjør en risiko for det spesielle drikkevannet til bebyggelsen på Søre Sula.
Les saken: Kraftlinje stoppes av komposittprotest
Vil ha avrenningstester
De 22 hyttene og 28 husstandene får drikkevann fra ufiltrert overflatevann og brønnvann. Komposittmastene skal settes opp ovenfor strekket med den spredte bebyggelsen.
– Vi har bedt om miljøinformasjon, men har kun fått en produktbeskrivelse laget av masteprodusenten. Det holder ikke, og er heller ikke det vi ba om. Vi ba om resultater fra utlekkingstester, noe vi mener vi har krav på i henhold til regelverket. Vi vil se dette før Tafjord bygger videre på kraftlinjen, sier Katrin Gentzsch i Beboeraksjonen.
Forsent om ti år
Teknisk sjef i Melbye Skandinavia, som har agenturet for komposittmaster i Norge, forstår ikke frykten for komposittmastene.
Les også:
– Et totalt miljønøytralt materiale
Gentzsch sier at mastene blir malt, og at de ikke vet hva det har å si for drikkevannskvaliteten.
– For mange år siden trodde man heller ikke asbest eller kreosot var giftig, og man brukte stoffene til og med i barnehager. Nå vet man bedre. Det er for sent for oss om man om ti år finner ut at komposittmaster er giftig, sier Gentzsch.
Klager til nemd
Beboeraksjonen og velforeningen har klaget Tafjord kraft inn for Miljøklagenemda, som behandler saker der det oppstår tvist om hva slags informasjon allmennheten har krav på.
– Det ligger et krav i Miljøinformasjonsloven og i Produktkontrolloven som gir enhver rett til innsyn i miljøinformasjon på visse vilkår. Klagenemda skal ta stilling til hvilken informasjon man skal få innsyn i, der det oppstår tvist om hvilke rettigheter man har, sier Anne Sofie Hippe i advokatkontoret Kluge, som er sekretariat for Miljøklagenemda.
10 år med protester
Klagen mot kraftselskapet er så langt eneste innleverte sak til nemda i år. Hippe kan ikke si noe om hvor lang tid de vil bruke på klagesaken.
I over ti år har de rundt 20 husstandene protestert mot trasèen for 132 kV-kraftlinjen mellom Hareid og Sula. Deler av strekket legges i sjøkabel og jordkabel, men beboerne på Søre Sula har ikke fått medhold i kravet om jordkabel på det aktuelle strekket.
Vil ikke ha luftspenn
– Dere protesterte mot kreosotmaster og fikk disse fjernet. Nå protesterer dere mot komposittmaster. Dreier denne saken seg egentlig om at dere fortsatt ikke godtar luftspenn og heller ønsker sjø- eller jordkabel?
– Vår høyeste prioritet er at våre drikkevannskilder ikke blir skadet, forurenset eller blir helt borte. Området vi bor i er svært bratt, og det er stor rasfare. Tidligere har en hytteeier her mistet drikkevannet fordi det ble bygget en voll over boligen hans. Små endringer i terrenget påvirker vannkildene. Tafjord kraft har ikke levert en transport- og anleggsplan som viser at de vil beskytte drikkevannet vårt. Det sier seg selv at du berører drikkevannet når du graver i området over bebyggelsen, sier Gentzsch.
Tafjord kraft beklager at hytteeiere og fastboende ikke har tillit til dem.
Nettsjef Bjørn Siem i Tafjord kraft forstår hvorfor folk på Søre Sula ønsker utlekkingstester fra komposittmastene. Samtidig kommer ikke kraftselskapet til å ta eget initiativ til å få utført en slik test.
– Dette er i så fall noe leverandøren må gjøre, vi sitter ikke på denne kompetansen. Men vi kommer ikke til å be om utlekkingstester, med mindre det kommer et krav om det fra kompetent hold, sier nettsjef Bjørn Siem i Tafjord kraft.
– Misforståelse
Siem avkrefter at mastene skal males. Mastene kommer ferdigprodusert i en gråbrun farge. Nettsjefen sier de må vente til den nye konsesjonen blir rettskraftig før de lager en ny transport- og anleggsplan.
– Det er en grunnleggende misforståelse mot oss og andre kraftselskap om at vi er gniene av hensyn til våre eiere. Det er feil at kraftselskap bare kan ta seg til rette og gjøre som de vil. Det er NVE og OED som bestemmer hvordan den tekniske utførelsen av en anleggskonsesjon skal være, sier Siem.
