Teknisk sjef i Melbye Skandinavia, som har agenturet for komposittmaster i Norge, forstår ikke frykten for komposittmastene som skal settes opp i et hytte og beboerfelt i Søre Sula, i Sula kommune.
Som skumgummi
– Det ble gjort tester av komposittmaterialet når materialet ble bygget opp i laboratoriet. Kjemien i materialet er omtrent som i en skumgummimadrass. Materialet har en levetid på 500 000 år, det påvirker ikke naturen annet enn at det er et problemavfall. Materialet brytes ikke ned, men lekker heller ikke, sier teknisk sjef Flemming Petersen i Melbye Skandinavia, som har agentur på komposittmaster i Norge.
Materialet i komposittmastene består av polyuretanharpiks og E-glassfiber.
Minst ett år forsinket
Fastboende og hyttefolk er redde for at komposittmastene skal forurense drikkevannet. Derfor har de påklaget en konsesjonsendring fra kreosotimpregnerte master til komposittmaster inn for Olje- og energidepartementet.
Klagen gjør at Tafjord kraft får ikke fullført sin del av 132 kV-linjen mellom Ålesund og Ytre Sunnmøre. Linjen skulle stått klar i fjor høst, etter ti års arbeid.
Les også:
Kraftlinje stoppes av komposittprotest
Men det er ikke første gang Petersen har hørt om frykt for helse- og miljøskadelig avrenning til drikkevann fra komposittmaster, på lik linje med kreosotimpregnerte tremaster.
Flere skeptiske
Ifølge Petersen opplever flere kraftselskap å få spørsmål fra berørte beboere om komposittmaster egentlig er så mye bedre enn kreosotimpregnerte tremaster, når selskapene planlegger eller utbedrer kraftlinjer.
– Disse argumentene kommer faktisk opp rett som det er. Men komposittmastene har ikke de samme avrenningsproblemene som kreosotmastene. Vi har levert dokumentasjon til Tafjord kraft på at dette er et totalt miljønøytralt materiale. Materialet gjennomgår en herdeprosess, og etter dette er det ingenting som lekker ut, sier Petersen.
Ikke beroliget
De berørte beboerne på Søre Sula sier imidlertid at de ikke har mottatt troverdig dokumentasjon på at komposittmaster er ufarlig, selv om de har etterlyst det fra en av konsesjonshaverne, Tafjord kraft (link til egen sak).
I konsesjonsendringen har NVE sagt at de vil kontrollere blant annet miljøpåvirkningene fra komposittmastene hvert femte år, men Katrin Gentzsch i Beboeraksjonen blir ikke beroliget verken av NVE eller Melbye Skandinavia.
Maling
- Det er fint at materialet blir herdet, men mastene blir også malt, og vi vet ikke hva de har å si for drikkevannskvaliteten. For mange år siden trodde man heller ikke asbest eller kreosot var giftig, og man brukte stoffene til og med i barnehager. Nå vet man bedre. Det er for sent for oss om man om ti år finner ut at komposittmaster er giftig, sier Gentzsch.
– Annen agenda
Petersen tror imidlertid ikke at det er selve komposittmastene som er kjernen i protestene fra Søre Sula.
– Jeg mistenker hytteboerne for å ha en annen agenda, og at de bruker dette påskuddet for å slippe kraftledning i det hele tatt. Det er min personlige oppfatning, sier teknisk sjef Flemming Petersen i Melbye Skandinavia, som har agenturet på komposittmaster i Norge.
NVE positiv
Komposittmaster er forholdsvis nytt i Norge, men Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har stilt seg positive til at de nye mastene testes ut under ulike forhold i Norge.
To norske prosjekter i regi av Skagerak Energi og Agder Energi er gjennomført til nå, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga i 2010 tillatelse til at det benyttes komposittmaster på en 48 km lang 132 kV kraftlinje Fiskumfoss-Snåsa-Bogna.
Hafslund har også tatt i bruk mastene, mens NTE og aktuelle Tafjord kraft er i ferd med å ta dem i bruk.
