KOMMENTAR: Teknologi og innovasjon

- Vi har blitt mer avhengig av teknologi, og stoler også mer på dens anbefalinger 

2010-2019 var tiåret hvor teknologien ble merkbar, skriver TU-bidragsyter Tor W. Andreassen.

5G, Internet of Things og AI kommer til å ytterlig styrke integrasjonen av teknologi i livene våre, tror Tor W. Andreassen.
5G, Internet of Things og AI kommer til å ytterlig styrke integrasjonen av teknologi i livene våre, tror Tor W. Andreassen. (Foto: Alex Knight)

2010-2019 var tiåret hvor teknologien ble merkbar, skriver TU-bidragsyter Tor W. Andreassen.

For ti år siden skrev vi på datamaskiner. I dag snakker vi til Siri eller Alexa. For ti år siden fortalte fastlegen hvordan vi hadde det. I dag forteller smartklokken oss om våre hjerteslag og søvn. For ti år siden bestilte vi en drosje fra en sentral. I dag blir vi tildelt en tilfeldig sjåfør som kjører sin egen bil, via en app. Mye har skjedd siden 2010.

Likevel er det mest merkbare i hvilken grad vi i dag lever våre liv via ulike skjermer. Mens smarttelefonen kom med Apple i 2007, ble effektene på våre liv først merkbare i dette tiåret. I dag er det i stor grad smarttelefonen vi bruker når vi snakker med familien, arbeider, studerer, lagrer minner, kjøper varer og tjenester, eller kjeder oss.

Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet The Digital Transformation Hub ved NHH, og er bidragsyter for TU.no
Tor W. Andreassen er professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet The Digital Transformation Hub ved NHH, og er bidragsyter for TU.no Bilde:  NHH

Fremvekst av en ny økonomi

Med smarttelefoner og Internett vokste det i siste halvdel av tiåret frem en ny økonomi – delingsøkonomi – med innvirkning på næringsliv og arbeidsliv. I 2017 konkluderte Delingsøkonomiutvalget (NOU 2017:4) med følgende oppsummering: «Delingsøkonomien gir sterkere konkurranse, større valgmuligheter for forbrukerne og nye inntektsmuligheter for husholdningene». 

Delingsøkonomien består i hovedsak av tre ingredienser: plattformselskaper ala Airbnb, smarttelefoner, og Internett. Samlet gjør de det mulig for private mennesker i rollen som kunde og leverandør å lett finne hverandre for utleie av ledig tid eller ubenyttede realaktiva som hytter og hus. I følge en EU28-rapport kan en bedre utnyttelse av ledige ressurser i økonomien gi et løft i EUs BNP på 572 milliarder Euro pr år. En annen konsekvens av den nye økonomien er at smarttelefonen har for mange blitt den nye sjefen som tildeler arbeidsoppgaver til kontraktører som for eksempel Uber-sjåføren, Airbnb-verten, eller Bring-sjåføren. Gig-arbeider har blitt ett nytt ord.

Ved inngangen til 2020 er teknologi en integrert del av våre liv hjemme, på jobb, eller på ferie. Dette bildet vil forsterke seg på grunn av tre fremvoksende teknologier: 5G, IoT, og AI.

Teknologi og data har gradvis blitt den nye oljen

2010-20 var også det tiåret hvor listen over verdens 10 mest verdifulle selskaper endret seg markant fra råvareselskaper til teknologi og dataselskaper. Mens listen i 2010 var dominert av oljeselskaper, består den i 2019 av ett oljeselskap etterfulgt av syv teknologi-/dataselskaper og to finansselskaper. Av de fire selskaper i verden som er verd 1 trillion amerikanske dollar eller mer, er to teknologi-/dataselskaper (Microsoft og Apple) og to statseide oljeselskaper (Saudi Aramco og Petro China).

Vi kan derfor si at i dette tiåret har teknologi og data gradvis blitt den nye oljen og algoritmer og kunstig intelligens det nye tryllestøvet.

Algoritmer og kunstig intelligens lever av data – store mengder data. Dette får de gjennom vår daglige bruk av smarttelefoner, Internett og sosiale medier. På denne måten fôrer vi algoritmene til for eksempel Google, Facebook, Amazon, Apple, Microsoft, Alibaba, og Netflix med personlige data med hensyn til hva vi liker, hvem vi kjenner, hvor vi befinner oss og hva vi kjøper. «Avtalen» er at vi får bruke deres programvare gratis mot at de får bruke våre personlige data kommersielt og for trening av sine algoritmer.

Resultatet er at vi i dette tiåret lærte oss å leve med selvlærende algoritmer som i større grad assisterer oss i ulike beslutninger eller situasjoner: hvor og når vi bør kjøre (Google), hvordan vi bør kjøre (Tesla), hvilke produkter vi kan ha nytte av (Amazon), når vi bør reise og bevege oss og når vi bør oppsøke fastlegen (Apple).

Vi er ikke bare blitt mer avhengig av teknologisk hjelp, men vi stoler også på dens anbefalinger i større grad.

Les også

Hva nå?

Ved inngangen til 2020 er teknologi en integrert del av våre liv hjemme, på jobb, eller på ferie. Dette bildet vil forsterke seg på grunn av tre fremvoksende teknologier: 5G, IoT, og AI.

Femte generasjon mobilnett (5G) tar hastigheten for dataoverføring til et helt annet nivå enn 4G. Dette gjør at for eksempel medisinske operasjoner kan gjennomføres på avstand ved hjelp av roboter eller at selvkjørende biler blir mye tryggere. For det andre vil en rekke analoge og «dumme» produkter som for eksempel kjøleskap, termostat, kaffetrakter, lamper, og TV bli digitale og «smarte» ved at de kan kommuniserer med hverandre og eierne via internettet – såkalt Internet of Things (IoT). 

5G kombinert med IoT vil gjøre fremveksten av smarte hjem mulig og mer vanlig enn i dag. Det vil blant annet bety at flere eldre kan bo hjemme på en tryggere og bedre måte og dermed avlaste overarbeidede helsepersonell som får bedre tid til hver enkel.

AI må «forstå» spørsmålene som stilles 

Kunstig intelligens eller AI, er basert på store mengder historiske data samlet inn over tid fra vår bruk av teknologi og smarte produkter som for eksempel bilen. Disse enorme datamengdene blir brukt til å trene en algoritme til å kjenne oss bedre enn oss selv. Målet er at AI med økende treffsikkerhet skal «forstå» spørsmålet vi stiller Siri og svare rett (stemmegjenkjenning), riktig identifisere en klump i et bryst eller gjenkjenne et ansikt for å åpne iPhonen (image-gjenkjenning), eller ta riktige valg når sjåføren slipper hendene fra rattet (autonom kjøring). 

I det neste tiår vil det være naturlig at flere familier kan be det smarte kjøleskapet om å dele informasjon om innholdet med Kolonial.no som basert på historisk kunnskap om familienes matvaner og preferanser, gjetter på hva familien trenger og når de trenger det og leverer varene hjem på døren på riktig tidspunkt. Kolonial-sjåføren kommer inn i huset ved å benytte familiens webkamera på den smarte ringeklokken som kommuniserer med eierens smarttelefon, som ser hvem det er og åpner døren på avstand. Betaling skjer gjennom VIPPS-appen.

Les også

Utfordring med datasikkerhet, etikk og privatlivets fred

Skyggesiden av denne vidunderlige nye verden er blant annet datasikkerhet, etikk, og privatlivets fred. Dette er store og krevende problemstillinger og skal ikke undervurderes. Men til tross for disse viktige aspektene ved økt teknologi-integrering i våre liv, nynner jeg ved begynnelsen av 2020 frimodig på Timbuk 3s gamle sang: «The future’s so bright I gotta wear shades”.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå