Teknologiene som vil endre verden

Vi har alle en maksimal levealder. Her er teknologiene som kan forlenge den

Slik jobber forskerne med å forlenge livet.

Bioprinting av menneskevev hos Organovo.
Bioprinting av menneskevev hos Organovo. (Bilde: Dwight Vallely)

Slik jobber forskerne med å forlenge livet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Vi skal alle dø. Det er det eneste som er sikkert med livet. Men tidspunktet for når livet tar slutt har endret seg svært mye. Vi er bare i starten på å kontrollere slutten.

Den gjennomsnittlige levealderen har økt voldsomt fra et nivå som lå rundt 50 år gjennom 1800-tallet. Ved forrige århundreskifte begynte den å krype oppover med et par dipp på grunn av spanskesyken og andre verdenskrig. Bedre levevilkår og bedre hygiene gjorde at folk levde lenger.

Medisinske fremskritt som vaksiner og antibiotika, sammen med et godt utbygget helsevesen har vært viktige drivere i utviklingen som nå gjør at vi kan forvente å leve til over 80 års alder.

Men ikke alt har virket i riktig retning. Tobakk, for mye og for fet mat, alkohol og for lite bevegelse har vært motkrefter som har gjort at kurvene ikke har pekt så mye oppover som de kunne ha gjort.

Tre mordere

Det er et stort antall ulykker, kriger, sultkatastrofer og sykdommer som gjør at vi dør. Vi har fått god kontroll på ulykker og barnedødelighet og lever nå i samfunn hvor sikkerhet settes i forsetet i alle sammenhenger.

Det er ofte sykdom som til slutt gjør ende på oss, og det er tre store grupper som peker seg ut. Det er kreft, hjerte- og karsykdommer, og demens.

Alle disse sykdommene er tett forbundet med selve aldringsprosessen og kroppens forfall. Likevel blir de behandlet som sykdommer, og det er helt akseptert at dette er en oppgave som samfunnet skal engasjere seg i.

Teknologier som endrer verden

Teknologi er en en av verdens raskest voksende industrier, og mye av det vi så på som umulig for noen år siden betrakter vi som en selvfølge i dag.

I denne serien ser vi på hvordan teknologi kan bidra til å løse store verdensproblemer.

Serien består så langt av disse temaene:

1. Disse teknologiene endrer utdanning for alltid

2. Halvparten av verdens befolkning lever uten internett. Slik vil ingeniørene gi tilgang til alle

3. Klimaendringer er ikke ett problem, men mange små

4. Disse teknologiene kan gi mat på bordet 

5. Slik vil selvkjørende biler snu opp-ned på samfunnet 

6. Her er teknologiene som kan forhindre at antibiotikaresistens blir den verste helsekatastrofen siden svartedauden

7. Forskerne ser slutten på genetiske sykdommer

8. Vi har alle en maksimal levealder. Her er teknologiene som kan forlenge den (denne)

9..

– Det store spørsmålet, som det er så vanskelig å svare på, er hvor slutter normal aldring og hvor begynner sykdom? Blir spørsmålet om det skal være en oppgave for fellesskapet å forhindre en naturlig konsekvens av aldringen, blir svaret mer komplisert. Spesielt når vi ser at teknologi som kan bremse aldringsprosessene kan bli radikalt bedre i årene fremover, sier seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie.

Mange veier til Rom

Det er mange måter å beskytte kroppen mot aldring. Det å behandle de store sykdommene er bare en måte å øke den gjennomsnittlige levealderen på.

En annen måte å øke livslengden på er å sørge for at cellene i kroppen beskyttes bedre slik at de holder seg friske lenger og at de store sykdommene utsettes.

Etter hvert som cellene deler seg gjennom livet vil det kunne oppstå mutasjoner som kan lede til kreft og andre sykdommer. Kan vi tilføre noe som vedlikeholder arvestoffet, det vil si DNA, i cellene bedre har vi faktisk fått til å utsette selve effektene av aldringen. Det vil betyr at vi ikke påvirkes av aldringsprosessen i samme takt.

– Dette er noe man nylig har fått til i laboratoriet på celler og på dyr, og det er planlagt forsøk på mennesker i nær fremtid. Dette vil kunne få store konsekvenser på hvordan kroppen eldes, fordi det senker hastigheten på aldringsprosessen og dermed utsetter utvikling av kreft og andre alderdomssykdommer. NASA er spesielt interessert i slik teknologi, for når romfarere skal begi seg ut på virkelig lange ferder er de mer utsatt for kosmisk stråling. Det er skadelig for arvestoffet. Fremtidens astronauter kan blir bedre beskyttet med denne teknologien, sier Bratlie.

Aldring er mange ting

Det at vi blir eldre er resultatet av mange naturlige prosesser i kroppen. Fra et biologisk perspektiv er aldring skader på arvestoffet, at det hoper seg opp kolesterol og andre slaggstoffer som tetter blodårene, at hjerneceller forvitrer og dør, og ikke minst det at stamcellene, som har en begrenset levetid, slutter å fornye vevet i kroppen. I tillegg til en del andre bidrag til aldringen.

Tror på et langt liv: Sigrid Bratlie er seniorådgiver i Bioteknologirådet.
Tror på et langt liv: Sigrid Bratlie er seniorådgiver i Bioteknologirådet. Foto: ORV

– Fremtidens medisin kan stå overfor noen store dilemmaer. Er det greit å bruke teknologi til å reparere skader som oppstår naturlig hos astronauter, men ikke i befolkningen generelt, spør Sigrid Bratlie.

Dette er jo medisin som ikke i utgangspunkt har med sykdomsbehandling å gjøre, men som forebygger sykdom ved å forhindre selve aldringsprosessen.

Hvis vi anser aldring som normalitet, er det et spørsmål om dette er greit. Det kan også være vanskelig å forhindre at slik aldringsreduserende medisin ikke vil tas i bruk hvis den finnes.

Betalingsviljen vil nok være stor for de som har lyst til å være friske lenger og samtidig leve lenger.

Den biologiske klokka

Vi er utstyrt med en slags biologisk klokke som bestemmer hvor gamle vi kan bli, selv om få kommer dit før alle celleskadene gjør at livet ender i sykdom.

I enden av hvert kromosom i DNA er det en struktur som kalles en telomer og som trengs for å beskytte arvestoffet.

Etter at vi har fått kontroll med så mange av ulykkene og sykdommene ser vi at det er langt flere som blir gamle, det vil si nærmer seg den maksimale levealderen som er programmert inn i oss.

Ennå har vi ikke lykkes i å endre på den maksimale levealderen, selv om det er svært få som kommer dit. Mange tror at vi kommer til å kunne gjøre akkurat det. Forlenge den, fra i dag et sted mellom 110 til 120 år, til mange tiår mer.

En vei til å forlenge livet betydelig

Hver gang en celle deler seg blir telomerene litt kortere, og etter et visst antall delinger er det ikke mer igjen. Da er cellene ikke lenger beskyttet og de kan ikke dele seg.

Hvor mange ganger de kan dele seg er forutbestemt, men det finnes et naturlig enzym som kalles telomerase som kroppen bruker for å forlenge telomerene igjen.

Dette enzymet finnes bare i noen få celler i kroppen, men mange lurer på om dette er en vei til å forlenge livet betydelig,

– Nå er vi inne i et interessant grenseland. Vi transplanterer jo nye organer til folk, både unge og gamle, for å vedlikeholde kroppen. Det regnes som etisk forsvarlig. Men hvordan skal vi forholde oss til nye teknologiske gjennombrudd som kan vedlikeholde organene på andre måter, for eksempel ved å sørge for at de kan gjennomgå flere celledelinger enn normalt? Det er jo nedbremsing av selve aldringsprosessen. Er det greit, og i så fall hvor lenge skal folk få leve? De fleste som blir spurt om de vil leve en dag til vil jo det. Men når det ikke er en dag, men årevis og kanskje tiårsvis. Hvor lenge er det da greit, spør Bratlie.

Klarer vi en dag å kontrollere aldringsprosessen vil det jo ha enorme konsekvenser for samfunnet og for planeten vi lever på, men hvordan skal det håndteres? Blir det slik at vi må velge selv når vi skal dø? Eller må samfunnet bestemme for oss? Vi kan jo ikke leve som pensjonister fra 67 til 150 år i dagens samfunn.

Forsker intenst

Det jobbes i svært mange labber for å forlenge den maksimale levealderen, selv om det å bevise at en eventuell kur virker naturlig nok vil ta særdeles lang tid.

Likevel er det sannsynlig at de som er unge i dag vil få gledene/problemene med slik behandling. Kanskje de vil kunne oppleve at mennesker kan bli 150 år eller mer.

Forskere har allerede klart å øke levetiden til små ormer i labben til det tredobbelte, og har vist at det er mulig å bremse aldringsprosessen i mus betydelig. Ved å behandle musene har de sørget for at organene ikke brytes ned i samme takt som ved normal aldring.

Grønlandshvalen kan bli 250 år gammel.
Grønlandshvalen kan bli 250 år gammel. Foto: Ansgar Walk, CC SA 3.0

Naturen selv har utstyrt enkelte arter med evnen til å bli svært gamle. Grønlandshvalen kan bli opp imot 250 år gammel. Det lover jo godt for andre pattedyr om vi kan finne ut hvordan naturen har løst utfordringen.

Mange ser på det å leve lenger og med bedre helse som den virkelig store utfordringen. Google-selskapet Calico - California Life Company – er et av de som gjør det. Penger har de nok av så de trenger ikke bekymre seg om finansiering.

Dermed trenger de heller ikke publisere funnene sine så det er ikke så mange nyheter som siver ut fra forskningen fra noen av de fremste aldringsforskerne i verden.

En av de tingene vi vet de jobber med er å studere den afrikanske nakenrotta. Den lever i hulesystem under jorden og er organisert omtrent som bier og maur.

Men det spesielle er at nakenrottene ikke får kreft og at de lever utrolig lenge. En slik rotte oppnådde den anselige alder på 28 år. Vanlige rotter lever et år eller to, men den lengst levende vi vet om ble syv år.

Ungt blod

Det har vist seg at ved å overføre blod fra unge til gamle mus viser de eldre symptomer på å være yngre. Både fysisk og mentalt.

– Sannsynligvis er det faktorer eller stamceller i ungt blod som bidrar til å reparere celler i eldre mus. Om dette virker i mennesker studeres nå, men det er allerede mange rykter om at rike folk betaler for å få blodoverføringer fra unge mennesker, sier Bratlie.

Selvtest

Elizabeth Parrish, som er sjef i selskapet BioViva, har brukt seg selv om forsøkskanin og tar to typer aldringsbremsende injeksjoner. Hun har tatt to genterapier, én med en såkalt myostatin inhibitor, som bremser aldersrelatert muskeltap, og én med telomerase å forlenge teleomerene.

Selskapet hevder at en måling av telomerene hennes viser at de er forlenget og at det kan tyde på de målte T-lymfocyttene kan ha fått opptil 20 år lenger tid å dele seg på.

Det betyr ikke nødvendigvis at hun kommer til å leve så mye lenger, men resultatene er uansett interessante. Likevel må vi nok se dette i lys av at hun har et selskap som skal tjene penger.

Bioprinting av menneskevev hos Organovo.
Bioprinting av menneskevev hos Organovo. Foto: Dwight Vallely/Organovo

Printe vev

3D printere kan mer enn å skive ut deler til industrien. Såkalte bioprintere er allerede i arbeid med å printe vev. Først ved å bygge opp et skjelett av bionedbrytbar porøs polymer og så ved å sprøyte inn stamceller som vokser til det vevet man vil ha.

Dette er bare en sped begynnelse på hva vi kommer til å få hvor vi kan bygge opp nye organer på utsiden av kroppen med pasientens egne stamceller og så erstatte de syke organene med det nye uten av det vil komme avstøtningsreaksjoner.

Fjerne risiko

Moderne bioteknologi kan hjelpe oss på veldig mange måter. Spesielt etter at vi oppdaget den såkalte Crispr-teknologien som gjør at vi kan klippe og skjøte helt presist i DNA og fjerne eller erstatte syke gener.

Det lover godt for arvelige sykdommer, men kan i noen tilfeller kreve at vi gjør det på det befruktede egget i en veldig tidlig fase for at det skal virke. Teknologien vil også kunne brukes til å hjelpe immunsystemet til å oppdage kreft.

Den stadig billigere gensekvenseringen i kombinasjon med enorm kapasitet til beregning og analyse gjør at vi få helt nye verktøy til å oppdage og behandle sykdom på et langt tidligere tidspunkt.

– Ved å bli klar over risiko som ligger i dine enkelte gener kan du endre livsstil og leve et lenger og friskere liv. Jeg tror vi både kommer til å holde oss friske lenger og leve lenger i fremtiden, sier Bratlie.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå