Etter tre år i sjefsstolen hos Nasdaq OMX Commodities på Lysaker føler Reigstad behov for å avmystifisere framtidsmarkedet for kraft, og korrigere bildet om at markedet domineres av grådige tradere og meglere som gir folk dyrere strøm enn de ellers ville hatt.
Behov
Reigstad viser til at framtidsmarkedet alltid springer ut av et reelt behov for å sikre seg.
– Det kan være industriaktører som har behov for en garantert pris på strømmen, eller kraftprodusenter som vil selge strømmen inn i fremtiden fordi de skal bygge nytt kraftverk eller gjøre vedlikehold på et gammelt.
Starten er et rent forsikringsmarked.
– For at dette markedet skal kunne fungere, er det viktig å få tiltrukket seg kjøpere som er villige til å kjøpe risiko. Dette er gjerne investorer og finansielle institusjoner som tror det kan være mulighet for å gjøre en god investering, sier Reigstad.
– Markedet fungerer
Han har i forskningslitteraturen ikke funnet holdepunkter for at et likvid fremtidsmarked fører til at strømprisene øker.
– Vi har fått til et marked som fungerer bra. Hele modellen sørger for at vi får skaffet strøm fra det stedet den er billigst, og det er viktig. Det felles kraftmarkedet er et vellykket nordisk samarbeidsprosjekt. Det gjør at vi slipper å bygge ny produksjonskapasitet før vi er helt nødt, sier Reigstad.
I dag er forbruket i Norden i overkant av 400 TWh. På det finansielle markedet handles det nå om lag 2000 TWh i året.
Det innebærer at hver enkelt megawattime blir kjøpt og solgt fem ganger over børs før den blir produsert.
Les også: Ingen gratis dusj
Ingen grense
– Hvor stor likviditet trenger vi i sikringsmarkedet? Det kan jo ikke være optimalt at den er uendelig høy. Hvor går grensen for at for mye går bort i unyttig “fløteskumming”?
– Jeg tror ikke du vil finne et sånt nivå. Likviditeten må være stor nok til å gi den nødvendige risikoavlastningen. Hvis man for eksempel har behov for å kjøpe en viss menge strøm om tre år, er det vanlige å begynne oppkjøpene allerede nå, for å planlegge produksjonen. Hvis det er dårlig likviditet i markedet, må jeg gjøre dette i god tid.
– I det norske vannkraftbaserte systemet kan det bety at jeg faktisk må sikre meg i litt for god tid. Hvis det regner om sommeren og prisene går ned, går strømforbrukeren glipp av muligheten til å utnytte det til å spare penger. Da ville det vært bedre hvis han kunne ha ventet med sikringen i forvissing om at likviditeten i markedet var god nok, sier Reigstad.
– Noen må "skumme fløte"
– Ingeniører kaller dere ofte fløteskummere, hva synes du om det?
– Det var som jeg sa litt på spøk før intervjuet, det er jo en utfordring at en blåruss skal snakke til ingeniører. Det jo blårussen som skummer fløten, mener ingeniørene, sier Reigstad og ler.
– Men dersom man mener at markedskreftene skal få lov til å virke for å gi avlastning i form av sikring eller forsikring, så er det en nødvendig konsekvens at det er noen som er der inne som kan “skumme fløten”.
– Men disse tar en risiko som andre ikke vil ta. Så min måte å se det på er blårussens måte å se det på, nemlig at OK, jeg har fått til noe. Jeg hadde en risiko, noen har kjøpt den, hvis de er veldig flinke kan de kanskje tjene noen penger. Men jeg har fått sikkerhet rundt det jeg holder på med.
– Det er jo en helt annen måte enn hvis man bare ser at det var en som kom i avisen og hadde tjent en formue ved å sitte og se på en skjerm og trykke kjøp og salg, sier Reigstad.
Overvåker markedet
På Nasdaq OMX Commodities kan man handle både kraft, gass og retten til å slippe ut CO2.
Reigstad sier Nasdaq OMX Commodities’ markedsovervåking hele tiden jobber for å sikre at manipulasjon ikke forekommer, for eksempel av aktører i det finansielle markedet forsøker å påvirke prisdannelsen i det underliggende spotmarkedet.
– Vi har lagt stor vekt på å ha et regelverk som har vært mer grundig og detaljert enn lovreguleringen har krevd om agering i det finansielle markedet. Vi er faktisk ganske stolt over å ha vært i forkant her, sier Reigstad.
Vi har blitt et referansemarked for andre strømbørser og råvaremarkeder når det gjelder clearing og transparens, sier Reigstad. Han sier selskapet allerede langt på vei oppfyller kravene som EU nå foreslår for handel i råvare- og derivatmarkeder.
– Alt som er meglet utenfor børsen skal rapporteres innen 15 minutter etter at transaksjonen er gjort, slik at alle kan ha oversikt over hvordan situasjonen på markedet ser ut, sier Reigstad.
Les også: Kraftselskapene tjener rått på trading
Mister ikke oversikten
– Men kan det ikke bli for mye penger som svirrer rundt i systemet, slik at det bidrar til ustabilitet, slik det skjedde i forkant av finanskrisen?
– Jeg ville være ganske forsiktig med å sammenligne mekanismene i finanskrisen med det som kan skje på et råvaremarked. Det største problemet med credit default swaps var jo at ingen visste hva de egentlig kjøpte. Det er ikke en problemstilling vi har her, med den transparensen vi har i det norske markedet.
Det amerikanske systemet er fullstendig OTC (over-the-counter, bilateralt), det blir ikke clearet. Ingen har oversikt over produktene som handles, og til slutt kollapser systemet og det blir katastrofe. I vårt system sitter børsene og clearinghusene som en uavhengig part. Før vi clearer noe, må vi forstå hva det er. Vi har transparens, kompetanse, og har laget et regelverk som gjør at vi vet hva det er som foregår, sier Reigstad.
Les også:
Vi eksporterer rekordmye kraft
