SPEKULATIV HANDEL: Vannkraftprodusentene tjener mye på spekulativ handel med strøm i fremtidsmarkedet, men den såkalte tradingen gjør ikke selskapenes inntekter mer forutsigbare, slik man har antatt, viser ny forskning. (Bilde: Colourbox)

Kraftselskapene tjener rått på trading

  • Kraft

Kritikere hevder ofte at tradere med millionlønn som handler kraft på fremtidsmarkedet, ved såkalte future- og forwardkontrakter, kun driver med fløteskumming som er unyttig for samfunnet.

Til det har kraftselskapene forsvart seg med at tradingen sikrer selskapene jevne inntekter over tid, slik at for eksempel tørrår eller perioder med lave priser ikke skal slå for hardt inn på selskapenes resultater.

Kritisk til manglende innside-regelverk

Åpner for regler mot innsidehandel

Risikerer innsidehandel med elsertifikater

Kraftbransjen forsvarer også tradingen med at den gjør det mulig for den kraftkrevende industrien å kjøpe langsiktige kraftkontrakter, slik at også den ikke blir så utsatt for svingninger i det fysiske kraftmarkedet, spotmarkedet, hvor kraftprisen for neste dag fastsettes.

Les også: – Straff kraftselskapene for tomme magasiner

8171 derivathandler

En forskningsartikkel fra Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) gir imidlertid krafttradernes retorikk et skudd for baugen.

Tradingaktiviteten til 12 norske vannkraftselskaper er analysert. Selskapene, som holdes anonyme, produserer til sammen i gjennomsnitt 30,8 TWh kraft i året. Det tilsvarer om lag 25 prosent av den norske kraftproduksjonen.

De tre forskerne bak rapporten har undersøkt data fra selskapenes kraftproduksjon og finansielle transaksjoner i kraftmarkedet fra januar 2007 til desember 2009. Blant annet er 8171 handler i derivatmarkedet (fremtidsmarkedet) analysert.

Les også: – Markedet gir ingen optimal energipolitikk

Maksimerer profitt

Analysen viser at de fleste av selskapene tjener en vesentlig del av sine overskudd på spekulativ trading, men at tradingen ikke gjør selskapenes inntekter mer forutsigbare.

I artikkelen karakteriseres dette som overraskende, siden hedging, eller sikringshandel, ikke forventes å gi inntekter, men å sikre jevne inntekter.

«Resultatene tyder på at selskapene bruker hedging til å maksimere profitt istedenfor å øke inntektsstrømmens forutsigbarhet», heter det i artikkelen.

Les også: – Inngrep i markedet gir høyere strømpris

Spekulative motiver

10 av de 12 selskapene har en skriftlig strategi for sin handelsvirksomhet, og de skiller klart mellom sikringshandel [hedging] og spekulasjon.

«Likevel ser kraftselskapenes sikringshandel ut til å ha spekulative motiver», heter det i artikkelen.

«Økt appetitt for risiko blant selskapene og perioder med høy grunnrisiko er mulige forklaringer for at volatiliteten reduseres så lite», heter det videre.

Artikkelen understreker at det er vanskelig å følge konsekvent opp sine hedgingstrategier, siden det nordiske kraftmarkedet er så uforutsigbart.

Les også: – Oppmuntres til å bunnskrape kraftmagasinene

Kjøperne taper

Professor Stein-Erik Fleten er en av tre forskere som har skrevet rapporten. Han svarer slik på spørsmål om hvem som taper på kraftselskapenes trading.

– Kraftprodusentene selger. Så taperne er kjøperne. Men jeg er nødt til å ta forbehold om at dette til dels er en funksjon av utvalget, opplyser han.

Les også: – Markedssystemet fungerer godt

Ingen markedssvikt

Han viser til at selskapene som kjøper kraft engros for sluttkundene, sikrer seg ved å kjøpe de nærmeste ukeproduktene.

– Der er det vanlig å sikre og skyve sikringskostnadene over på kundene. Men dette kan jo kundene lett komme seg unna ved å velge spot eller fastpris istedenfor variabel pris. Og det er knallhard konkurranse i sluttbrukermarkedet, så det er ikke snakk om noen form for markedssvikt som myndighetene må gjøre noe mer med.

Andre kjøpere som taper er industrien og «mindre heldige» kraftselskaper, påpeker Fleten.

Les også: – Tomme magasiner en fallitterklæring

– Grove kapitalister

Administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund er opprørt.

– Jeg synes det er helt horribelt at det går an å tillate dette. Det er mangel på politisk styring, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han viser til at de norske kraftprodusentene stort sett eies av Statkraft og kommunale og fylkeskommunale selskaper.

– De opptrer som de groveste kapitalister, kun opptatt av kortsiktig profitt, uten å ta noen hensyn, sier han.

Fryktet åpenhet

33 skandinaviske vannkraftprodusenter ble bedt om å delta i undersøkelsen, men hele 21 takket nei. De hevdet at de ikke ville være med fordi de ikke hadde ressurser til det, eller fordi de fryktet at konfidensiell informasjon skulle bli kjent.

Men selskaper som har tapt mye på derivathandel kan ønske å hemmeligholde informasjon for å unngå negativ oppmerksomhet, påpekes det i studien. Det kunne føre til at kun selskaper som har lyktes med tradingen sin, ønsker å være med. Men ifølge undersøkelsen er ikke dette tilfellet blant flertallet av selskapene som ikke ønsket å være med.

Undersøker nærmere

Bransjeorganisasjonen Energi Norge, som har alle de store vannkraftprodusentene i Norge som medlemmer, har ingen umiddelbar kommentar til innholdet av studien.

– Vi må se på studiens forutsetninger før den kan kommenteres. For eksempel vil vi se om det er noen bakenforliggende faktorer og omstendigheter som påvirker adferden som er beskrevet eller perioden som er undersøkt, sier Energi Norges kommunikasjonsdirektør Kristian Marstrand Pladsen til Teknisk Ukeblad.