Central Park Tower, New York

Verdens høyeste boligblokk er klar til innflytting. Formen på bygget stilte ekstreme krav til ingeniørene

Utkragingene på siden kunne fort ha satt det smale spiret ut av balanse.

Fasaden til det 472 meter høye tårnet består av over 4500 tonn glass og aluminium.
Fasaden til det 472 meter høye tårnet består av over 4500 tonn glass og aluminium. (Foto: Wiki Commons, Itrytohelp32 CC BY-SA 4.0)

Utkragingene på siden kunne fort ha satt det smale spiret ut av balanse.

472 meter høye Central Park Tower i New York er konstruert for folk med kjøpekraft. Med en dollarkurs på ni kroner vil de rimeligste leilighetene koste 63 millioner norske kroner. Da får du riktignok en stor toroms på 133 kvadratmeter.

De gedigne toppleilighetene vil gå for godt over en milliard kroner, ifølge byggherren Extell Development Company. De priset de gjeveste til nærmere to milliarder før pandemien slo kaldt vann i blodet på det elleville eiendomsmarkedet i skyskraperbyen.

Den største leiligheten strekker seg over tre etasjer, er på til sammen 1626 kvadratmeter og inneholder blant annet en egen hage, konferanserom, tjenerbolig, bibliotek, kunstgalleri, 11 bad og seks soverom av den påkostede sorten.

Tårnbeboerne vil kunne omgås i en eksklusiv, tre etasjers klubb med blant annet barer og restauranter, helsestudio, gymsal, kino, spa, et stort selskapslokale og et grøntanlegg i friluft med svømmebasseng.

Central Park Tower verdens høyeste bolig extell new york konstruksjon stål betong vindlast gravitasjonskrefter utkraging adamson
Beboerne av det luksuriøse tårnet vil ha god utsikt og kort vei til parken. Illustrasjon: Adamson Associates

Utfordrende utkraginger

Central Park Tower er USAs nest høyeste, bak One World Trade Center, og verdens 13. høyeste. Men det finnes ingen høyere bygg som er designet for varig opphold. 

Nylig sendte Extell ut en pressemelding for å feire at Manhattan-bygget endelig er innflyttingsklart, og at det har vunnet skyskraperprisen «2021 Award of Excellence by Council on Tall Buildings and Urban Habitat» i klassen for bygg over 400 meter, såkalte super-skyskrapere.

Central Park Tower verdens høyeste bolig extell new york konstruksjon stål betong vindlast gravitasjonskrefter utkraging adamson
Utkraginger uten understøtte byr på balanseproblemer. Foto: Wikimapia

Prisen begrunnes dels med byggherrens miljøtiltak, som at sol og vind skal bidra til å dekke bygningens energibehov. Høyhus-juryen har imidlertid i vel så stor grad latt seg imponere av de konstruksjonstekniske utfordringene som ingeniørene har løst, særlig fordi det slanke, høyreiste designet har flere utkraginger på bare én side av bygningskroppen.

Byggearbeidene i den såkalte milliardærgata på Manhattan startet i 2014, etter tegninger av Chicago-arkitektene Adrian Smith og Gordon Gill, som har holdt på med høye hus og hoteller i flere tiår. Den gradvis slankere bygningskroppen og de skarpe hjørnene er naturligvis utformet for å tåle størst mulig vindlast. Dette og andre tekniske beregninger er det ingeniører fra konsulentselskapet RWDI (Rowan Williams Davies and  Irwin) som har stått for, et tradisjonsrikt selskap som har tatt seg av statikken til mange av verdens høyeste skyskrapere.

Ti prosent av de 110.000 kvadratmeterne Central Park Tower består av, ligger altså som balanseforstyrrende utvekster på det syltynne spiret. Slike asymmetriske utkraginger stiller spesielt høye krav til fundamenteringen.

Hele bygget skal ha kostet et sted rundt 27 milliarder kroner. Hvor mye av dette som gikk til å betale naboene for å overskride tomtegrensen i luftrommet, vites ikke. 

Tung balanseøvelse

Før de kunne begynne å reise tårnet, måtte entreprenørene fjerne nesten 60.000 kubikkmeter steinmasser for å komme ned til berggrunnen 24 meter under bakkenivå. Da grunnen var jevnet ut, la de ned et 2,5 meter tykt betongdekke, som underlag for den sentrale bæresøylen. Denne sjakten i midten er tårnets ryggrad, og alle etasjeskillene henger mer eller mindre på den.

I hver 20. etasje er det satt inn ekstra tykke betongvegger for å ta av for den vertikale trykkbelastningen. Tyngre, tekniske enheter henger også på disse bæreveggene.

For å støtte opp de nevnte utkragingene, som har grunnflate på 250 kvadratmeter, har ingeniørene lagt inn skjærvegger fra fasade til fasade via den gjennomgående betongkjernen. Dermed kanaliseres vekten av utkragingene inn mot midten. For å motvirke de ekstra gravitasjonskreftene på denne siden av bygget, er midtsøylen dessuten koblet til et nett av stålbjelker og -søyler som går fra toppetasjen til bunnplata, hvor de er forankret dypt nede i fjellet.

Les også

Jernbindere i høyden

Det skal ha vært flere arbeidsulykker underveis i byggeprosessen, også et dødsfall under byggingen av de kontroversielle utkragingene. Jernbinderne jobbet på stedet og hele den nesten en halv kilometer høye betongsøylen er fylt med spesialtilpassede armeringsmoduler som er bundet sammen med stålstenger og vaiere.

Forskaling, vegger og stålelementer ble løftet og satt på plass av heiser de første 83 etasjene, men på de siste 16 måtte arbeiderne gjøre det meste av jobben selv. De tyngste løftene ble riktignok tatt av en heisekran på toppen av tårnet, hvor det var kranselag i 2019. Taket består av et 1,2 meter tykt betongdekke som skal holde alle de underliggende delene på plass, også når det blåser opp i New York.

Det er mye hemmelighetskremmeri rundt hvem som har kjøpt leilighetene i tårnet. Ifølge utbygger Extell har salget «gått greit» til tross for en koronasvikt i markedet.

– Nå som bygget er ferdig, vil interesserte kunne komme og se den eksepsjonelle kvaliteten og kjenne på den unike livsstilen man vil få i Central Park Tower, sier Gary Barnett, grunnlegger og styreleder i Extell Development Company, i pressemeldingen.

Her er en video som tar for seg en del av historien bak det foreløpig siste tilskuddet til New Yorks berømte skyline:

Historien bak Central Park Tower

Kilder: Extell Development Company, Informed Infrastructure, The New York Times, Yimby, Wikipedia

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå