Ifølge Rambøll Danmark kan et nyutviklet beregningsprogram føre til en reduksjon av armering i betong på mellom 40 og 50 prosent. Men felles europeiske byggeregler setter en stopper for metoden.
Ifølge Rambøll Danmark kan et nyutviklet beregningsprogram føre til en reduksjon av armering i betong på mellom 40 og 50 prosent. Men felles europeiske byggeregler setter en stopper for metoden. (Foto: Gorm Kallestad)

ARMERING I BETONGBYGG

Nye verktøy kan halvere armeringsmengden i betongbygg - stoppes av regelverk

– Henger ikke med i timen.

Man kan halvere mengden armering i betongbygg uten at det går på bekostning av styrken eller kvaliteten i byggene, ifølge det danske Rambøl. 

Rådgivningsselskapet har nemlig utviklet en helt ny beregnings-software som reduserer behovet for armering med mellom 40 og 50 prosent i betongvegger. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet. 

Saken er først omtalt hos danske ing.dk. Nettavisen skriver imidlertid at felles europeiske byggeregler setter begrensninger for bruken av den nye softwaren. 

– Dagens regelverk er gammelt og omfatter ikke bruk av denne type digitale beregningsmodeller, sier Bent Feddersen, prosjektleder i Rambøll Danmark til Teknisk Ukeblad. 

Feddersen jobber for tiden med endringer i både dansk og europeisk regelverk, og håper å få gjort noe med problemet. 

Ulike modeller

Det finnes to måter å foreta beregninger av armering på. Den danske softwaren tar utgangspunkt i plastisitetsteori. 

– Beregningsmetoden har lang tradisjon her i Danmark, men er ikke så vanlig i andre land, forteller Feddersen. 

Han forklarer til at de fleste europeiske land benytter seg av elastisitetsteori når de regner på behovet for armering i betongkonstruksjoner. 

– Når man bruker plastititetsteori utnytter man konstruksjonene langt mer optimalt enn ved elastisitetsteori. Da kan man bruke mindre armering og spare både tid og penger, forteller Feddersen. 

Sikrere metode

I Norge benytter vi oss derimot hovedsakelig av den andre metoden, elastisitetsteori. 

– Selv om bruken av de to teoriene hovedsakelig er styrt av euroreglene, så er det tradisjon for å bruke elastisitetsteori her i Norge, og for å bruke plastisitetsteori i Danmark, forteller professor Terje Kanstad ved NTNU.

Han forklarer at de to teoriene har noe ulikt utgangspunkt. Og at man foretar beregninger utfra antagelsen om at materialene er uskadd ved bruk av elastisitetsteori, mens man antar at materialet har store deformasjoner når det kommer til plastisitetsteori, som ofte omtales som bruddlinjeteori her i Norge. 

– Elastisitetsteori er det tryggeste, da det gir litt ekstra kapasitet innebygget i konstruksjonen og dermed litt ekstra sikkerhet, forteller han. 

Og legger til at teorien kan føre til bruken av noe mer armering enn plastisitetsteori gjør. 

Uenige om regelverk

Det norske Direktoratet for byggkvalitet er ikke enig med Feddersen om at det europeiske regelverket setter en stopper for bruken av softwaren. 

– Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av at eurokodene ble skrevet i en tid da man ikke kunne bruke datamaskiner i beregninger. Det er en lang historikk på bruk av digitale verktøy i konstruksjonsfaget. Vi kan heller ikke se at eurokodene er til hinder for bruk av oppdaterte avanserte beregningsmetoder, noe som heller ikke påstås i artikkelen det vises til, sier senioringeniør Terje Børsum i direktoratet til Teknisk Ukeblad. 

Eurokoder er en felles europeisk serie standarder for prosjektering av byggverk og dokumentasjon av produkters bæreevne/styrke til konstruksjonsformål, som suppleres i alle land av nasjonalt regelverk. 

En konservativ bransje

Så langt er det danske programmet testet på et knippe prosjekter. I alle tilfellene er beregningene kvalitetsjekket i etterkant. 

– Så lenge vi ikke har regelverket på plass kan vi ikke benytte oss av verktøyet i stor skala, men vi håper på at dette vil endre seg snart, sier Feddersen. 

Til tross for at Feddersen har troa på at dette vil være mulig i Danmark i løpet av kort tid, er han usikker på andre europeiske land. 

– De som jobber med dette er stort sett svært konservative, og ønsker ikke å teste ut andre beregningsmetoder enn de de har brukt i alle år, sier han. 

Feddersen har ikke troa på at modellen noen gang vil tas i bruk i for eksempel Tyskland. 

– Det tror jeg heller ikke den vil i Sverige, der de er like opptatt av de gamle metodene de benytter seg av som i Tyskland. Jeg tror ikke det blir enkelt i Norge heller, men nordmenn er noe mer fremoverlente, så du skal ikke se bort fra at det kan komme dit etterhvert, sier han. 

Vil følge regelverket

Om den nye softwaren vil benyttes i Norge er ikke Børsum i direktoratet for byggkvalitet sikker på. 

– Mer avanserte beregninger vil i mange tilfeller si at man potensielt kan bruke mindre materialer. Men en rekke andre hensyn tilsier ofte at dette ikke er det riktige for totaliteten i prosjektet, sier han. 

Kanstad på NTNU er usikker på om han tror det vil være mulig å spare så store mengder armering som Rambøll i Danmark viser til. 

– Jeg kan ikke forstå at det skal være mulig å spare 40 til 50 prosent armering i mange tilfeller, men det finnes helt sikkert enkeltilfeller der det kan la seg gjøre, sier han. 

Men dersom regelverket endres, og det blir fritt frem for bruken av softwaren, ser han likevel ikke bort fra at den vil kunne bli tatt i bruk også i Norge. 

– Vi er åpne for å ta i bruk denne typen software, vi er ikke mer konservative enn det regelverket sier, sier han. 

Mye å spare

Den dagen Rambøll kan bruke softwaren i alle sine prosjekter, mener imidlertid Feddersen det vil være store penger å spare. 

– Ved å benytte seg av softwaren kan man faktisk spare penger i flere ledd. Man kan både spare penger i rene materialer, men også i form av tidsbruk til prosjektering, forklarer han. 

I første omgang benyttes softwaren i forbindelse med bygging av bygg, men Feddersen mener potensialet for bruk er stort. 

– I teorien kan den brukes til absolutt alle type konstruksjoner. Nå som den er utviklet til bygg vil vi bruke tid på å videreutvikle den så den også kan benyttes til anleggskonstruksjoner som tunneler og bruer, forteller han. 

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå