Muskelfiber. De vil vi gjerne spise i store mengder. De små gule flekkene på fiberet er stamceller som vanligvis kan reparere cellen, men som også kan dyrkes opp for å lage kunstig fremstilt kjøttvev.
Muskelfiber. De vil vi gjerne spise i store mengder. De små gule flekkene på fiberet er stamceller som vanligvis kan reparere cellen, men som også kan dyrkes opp for å lage kunstig fremstilt kjøttvev. (Bilde: Peter Verstrate)

KUNSTIG KJØTT

Verdens første kunstige hamburger kostet 350.000 dollar. Innen tre år kan prisen være nede i 20 kroner kiloen

Cellebasert kjøttproduksjon kan gi oss ekte hamburgere om noen få år, men uten å gå omveien om en hel ku.

Nederlandske Peter Verstrate er sivilingeniør i mat-teknologi og landbruk og har spesialisert seg på kjemi, mikrobiologi og toksikologi. Han vil ikke mindre enn revolusjonere måten vi lager kjøtt.

I første omgang.

Han ser også for seg at melk, egg, fisk, skinn og mye annen som vi henter fra dyr kan lages i nye biologiske prosesser.

Verstrate var i Norge og holdt et innlegg på Cutting Edge-festivalen i Oslo denne uken.

– Husk at kjøttproduksjon i dag krever kolossale ressurser. Den slipper ut store mengder av metangass, som er mye verre enn CO2 som drivhusgass, den forbruker enormt mye vann, beslaglegger voldsomme landområder og i tillegg er dyrevelferden i mange land forferdelig. Det vi nå opplever av antibiotikaresistens har svært mye med dyrehold å gjøre. Det har avskoging også. Det verste er at dette kommer til å øke. Problemet vil være mellom 15 og 17 prosent større som ti år. Om vi ikke gjør noe, sier han.

Og det er nettopp det han, og selskapet hans Mosameat, vil.

Burger til 350.000

Verstrate vil flytte kjøttproduksjonen så å si fra fjøset til petriskåla. Det er ikke science fiction.

For tre år siden presenterte de en hamburger fremstilt av kunstig kjøtt.

– Det var bare en teknologidemonstrasjon. Denne hamburgeren kostet 350 000 dollar å lage. De ti tusen muskelfibrene var laget for hånd i labben. Vi bruke også blod som næring til muskelcellene og det er ikke måten vi skal gjøre dette på, sier Verstrate.

På Cutting Edge: Peter Verstrate mener vi får kunstig kjøtt i butikkene om noe år.
På Cutting Edge: Peter Verstrate mener vi får kunstig kjøtt i butikkene om noe år. Foto: ORV

Han sier at om de hadde bygget en pilotprosess basert på tilgjengelig utstyr for tre år siden, kunne de ha laget kjøttet for mellom 60 og 70 dollar for kiloen og de kunne produsert veldig mye mer.

Men til nå har de jobbet med prosessen i laboratoriet for å skape et så godt produkt som mulig. Det var alt for tidlig å tenke produksjon den gangen.

– Det vi gjør nå er å bygge en bærekraftig prosess. Selv om de ikke har vanlig fordøyelse må muskelceller også ha næring. Til nå har vi brukt rundt 20 prosent serum fra kalvefostre i næringen. Vi må hente det ut så tidlig før det utvikles antistoffer. Det sier seg selv at dette er upraktisk og kostbart. Den enkleste og mest næringsrike fôringsvæsken hadde vi fått om vi fortsatte med serum, men vi tror vi kan produsere en serumfri væske basert på en bioteknologisk prosess som kan gjøre jobben ganske effektivt. Jeg tror vi skal være i mål med dette om et år eller to, sier han.

En muskelcelle blir til tonnevis med kjøtt

Den fremtidige kua trengs som muskelcelledonor. Men i stedet for å bli slaktet, avgir den en liten biopsi som forskerne henter ut muskelstamceller fra. De gis stell og næring slik at de formerer seg før de modnes i bioreaktorer og utvikler seg til muskelceller og muskelvev. Deretter kan de høstes og bli til spiselig kjøtt.

Prosessen: Det å fremstille muskelcellene ser enkelt ut på en plansje, men det er mange år før dette blir en stor industri.
Prosessen: Det å fremstille muskelcellene ser enkelt ut på en plansje, men det er mange år før dette blir en stor industri. Foto: Peter Verstrate

Det høres enkelt ut, men det fungerer i laboratoriet. Det som nå gjenstår er å raffinere prosessene og næringsstoffene cellen skal leve av.

– Utnytter vi hele kua kan vi lage nok kjøtt til å produsere 175 millioner hamburgere. Eller spare livet til 440 tusen kyr om du vil, sier han.

Cellene skal bli vegetarianere

Det er viktig å få cellene til å vokse på bærekraftige næringsstoffer. Blod og kalveserum må ut av prosessen.

Verstrate tror det er mulig å få bakterier til å produsere de næringsstoffene de trenger fra planter, alger eller bakterier. I tillegg trenger de små sporstoffer for å få i gang celleveksten, men ikke mye. De kan produseres med bakterier og han sammenlikner det med hvordan vi i dag produserer insulin.

Før brukte vi insulin fra griser til diabetikere. I dag produseres nesten alt fra bakterier som er modifisert for å lage humant insulin. Det er både bedre og mye billigere.

En annen måte er å 3D-printe et åresystem som kan brytes ned etter hvert som kjøttstykket vokser ferdig.

Det forskerne i dag sikter mot er å produsere enkeltstående muskelceller. Mer som kjøttdeig enn som en biff.

– Vi kan ikke produserer kjøttstykker uten å ha et åresystem. Det er på ingen måte umulig å få til og vi jobber med ideene til det. Det er flere strategier for å få til det. Vi kan gjøre det biologisk og sørge for at det er stamceller som utvikler seg til årer. Vi kan ikke kalle dem blodårer for det skal ikke gå blod i dem. En annen måte er å 3D-printe et åresystem som kan brytes ned etter hvert som kjøttstykket vokser ferdig. Kanskje vi klarer å gjøre dette i løpet av ti år, eller kortere om det investeres nok. Det er nok dette som må til for virkelig å få frem en konkurrent til det dyreholdet vi har i dag. Folk vil jo gjerne ha de beste biffene og da kan vi jo like godt male opp resten av kjøttet til kjøttdeig, sier han.

Det er ikke bare årer de trenger for å lage godt kjøtt. De trenger også fettceller. Rene muskelceller blir det for lite smak i så noe av prosjektet får ut på å lage kunstige fettceller også. 

Mye mer effektivt

Mange om beinet (kjøttet)

Selskapet til Peter Verstrate i Nederland er på langt nær alene om å jobbe mot kunstig kjøtt. Det er lansert mange prosjekter og etablert flere bedrifter med dette som mål. Bill Gates og Richard Branson har investert i den selskapet Memphis Meat. Et annet selskap, Beyond Meat er kommet langt i prosessen med å fremstill alternativer til husdyr. 

Verstrate mener det er svært gode grunner for å bruke ny teknologi for å produsere kjøtt. Ikke minst er det særdeles lite effektivt å oppdrette kyr. De trenger rundt syv kilo kraftfôr for hvert kilo kjøtt. Gris er bedre med 4 kilo, mens kylling trenger bare 2 kilo. Fisk er det aller beste for her er forholdet omtrent en til en.

– Målet vårt er å ligge et sted mellom fisk og kylling for det kjøttet vi vil produsere.

Han tror det vil bli mulig å få kjøpt kunstig kjøtt i butikken om tre til fire år. Og da vil det være dyrt.

– Det kommer til å bli mye billigere. Jeg tror vi skal kunne komme ned i et sted mellom en og to dollar per kilo når teknologien er moden, sier han.

Frikadeller: Nederlendere spise flere hundre millioner frikadeller årlig og i følge Peter Verstrate vet få hve de inneholder. Derfor er det ingen grunn til å tro at folk ikke vil spise kunstig fremstilt kjøtt.
Frikadeller: Nederlendere spise flere hundre millioner frikadeller årlig og i følge Peter Verstrate vet få hve de inneholder. Derfor er det ingen grunn til å tro at folk ikke vil spise kunstig fremstilt kjøtt. Foto: Peter Verstrate

Ulike mål

De fleste investorene i selskapet hans er mest opptatt av alle de negative siden rundt dyreholdet, ikke minst dyrevelferden som har fått mye oppmerksomhet de siste årene og som kan utløse nye krav og restriksjoner.

– Jeg er enig i alt det, men jeg er mest opptatt av å kunne gjør noe med de voldsomme klimaeffektene fra dyreholdet, men også matsikkerhet til en økende befolkning og problemene rundt antibiotika er svært viktige, sier han.

Forskningssjef i Nortura, Per Berg, tror teknologien kommer til Norge også.

– Vi følger med på hva som skjer i utlandet og et gigantisk selskap som Tyson i USA investerer 50 millioner kroner i slik teknologi. Det er et teknologirace i gang og i løpet av 10 til 20 år er nok dette en vanlig måte å fremstille kjøtt på, om ikke før. Det er noe norsk landbruk må tilpasse seg. sier han.

Nyhet! 50% mer innhold i TU Ekstra til lavere pris!

Få 700,- i rabatt

Bestill innen 1. september

Kommentarer (36)

Kommentarer (36)