BYGG

Verden på vei mot 2,5 grader – det gjør ett grep i byggenæringen stadig viktigere

Om bygge- og anleggsbedrifter samhandlet litt mer digitalt, ville det alene gitt utslippskutt nok til å redde 2023-målet i Norges klimaavtale med EU.

Et utslippskutt tilsvarende gapet i utslippsbudsjettet kan oppnås hvis aktørene i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen blir litt flinkere til å samhandle digitalt, skriver to Sintef-forskere.
Et utslippskutt tilsvarende gapet i utslippsbudsjettet kan oppnås hvis aktørene i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen blir litt flinkere til å samhandle digitalt, skriver to Sintef-forskere. Illustrasjonsfoto: Colourbox

En fersk alarmrapport fra FN fastslår at bare hurtigvirkende tiltak i alle sektorer kan forhindre en klimakatastrofe. Rapporten aktualiserer en fersk melding fra vår egen regjering. Nærmere bestemt om at Norge med sin vedtatte politikk ikke vil klare å holde seg innenfor utslippsbudsjettet som klimaavtalen med EU gir oss for 2023.

Ifølge regjeringen arbeides det med saken. Her kommer et tips: Et utslippskutt tilsvarende gapet i utslippsbudsjettet kan oppnås hvis aktørene i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE) bare blir litt flinkere til å samhandle digitalt. 

I statsbudsjettet beregnes Norges utslipp neste år til å bli minst 200.000 tonn CO2-ekvivalenter høyere enn den rammen vi har avtalt med EU.

Det er like mye som utslippet fra 125.000 dieseldrevne personbiler. Eller, ifølge andre anslag, like mye CO2 som sagbruk, byggelementfabrikker og andre leverandører i bygg- og anleggsnæringen vil spare atmosfæren for, om de bare vil gi sammenliknbare produktdata videre til neste ledd i verdikjeden.

Verktøy og standarder for digital synliggjøring av slik informasjon, finnes. De kan brukes til publisering av alt fra produkters fysiske egenskaper til hvilket fotavtrykk varene har. Det hele lagd for at det skal være enkelt for alle ledd i kjeden å bestille rett produkt.

Samhandlingskrøll

Men å få alle – inklusive de små – utførende firmaene i bygg- og anleggs-Norge til å bruke disse hjelpemidlene, har vist seg å være vanskelig. Resultat: samhandlingskrøll som gjør næringens energiforbruk større enn nødvendig.

Om hele næringen samhandlet digitalt, ville energibruken minske nok til at Norge får krympet utslippet sitt med 1,75 millioner tonn CO2-ekvivalenter (7,5 prosent av totalutslippet). Dette ifølge anslag fra Digitalt Veikart fra Byggenæringens Landsforbund (BNL). Så derfor: Om næringen i første omgang ble litt flinkere til dette, ville det alene gitt utslippskutt nok til å fjerne sprekken på 200.000 tonn i Norges utslippsbudsjett. 

Sveinung Ørjan Nesheim og Jonas Holme.
Myndighetene kan kreve digital sporbarhet og på denne måten «tvangsinnføre» digital samhandling, foreslår Sveinung Ørjan Nesheim (t.v.) og Jonas Holme i Sintef. Foto: Privat

Det uhyggelige bakteppet for alt dette er FN-rapporten fra 26. oktober i år. Den viser at vi ligger an til å få en global oppvarming på rundt 2,5 grader i 2100, selv om landene begrenser utslippene slik som lovet. Med dagens klimaløfter vil utslippene øke med 10,6 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010, ifølge rapporten.

Fire utfordringer

Lurer du på hva samhandlingskrøll i vår hjemlige bygg- og anleggsnæring har med dette å gjøre, så er svaret firedelt: 

  • Manglende digital samhandling gir spill av tid og fører også til at mye arbeid på byggeplass må korrigeres. Fragmentering av prosesser og dårlig kommunikasjon står ifølge BNLs Digitalt Veikart for 25-30 prosent av byggekostnadene.
  • Andre konsekvenser er unødvendig skroting og avfallshåndtering. Næringen skaper to millioner tonn avfall årlig. Digitalisering av bransjen er det tiltaket som vil ha størst effekt på avfallsreduksjon, med et reduksjonspotensial på 130.000 tonn CO2-ekvivalenter alene, ifølge beregninger vi i Sintef har gjort med basis i offentlig statistikk.
  • Også vedlikeholdskostnadene øker, fordi korrektive tiltak ikke er tilstrekkelig planlagt og integrert.
  • Resultatet av alt dette er at maskiner og kjøretøy jobber mer enn de må og dermed bruker mer energi enn nødvendig.
    Les også

Mister motivasjon

Ifølge BNLs Digitalt Veikart kan digital samhandling kutte både byggekostnader og gjennomføringstiden for byggeprosjekter med hele 25 prosent. Men trass i betydelig satsing på utvikling av metoder og verktøy for digital samhandling her hjemme, kan det se ut til at flere aktører i næringen har begynt å miste motivasjonen.

Kanskje er gevinsten for bedriften utydelig? Kanskje råder det stor usikkerhet om den økonomiske innsatsen som kreves? Eller er det for lite kunnskap i næringen om at standarder og nye dataverktøy nå gjør digital samhandling mulig?

BAE-bransjen er Norges største fastlandsnæring. Den utførende delen av bygg og anlegg alene har 60.000 bedrifter med mer enn en kvart million ansatte. Næringen er også fragmentert og har en komplisert verdikjede. Variasjonen i digital modenhet er stor, og konkurransebarrierer vanskeligjør digital samhandling.

Pisk og gulrot

Så hvordan skape oppslutning og entusiasme for ideen? Både pisk og gulrot er tenkelig:

* Myndighetene kan kreve digital sporbarhet etter ansvarlighetsloven og åpenhetsloven og på denne måten «tvangsinnføre» digital samhandling.

* Løsningen «dokumenterbar digital tvilling for drift, vedlikehold og ombruk av bygg» kan gjøres så attraktiv at store eiendomsutviklere bruker sin bestillermakt til å kreve digital sporbarhet og dermed også digital samhandling.

* Bransjen lager et forbildeprosjekt som viser aktørene at digital samhandling er gjennomførbart og at løsningen gir bærekraftig verdiskaping og eksportmuligheter.

Riset bak speilet heter EUs taksonomi. Digital samhandling og digital sporbarhet vil bli helt nødvendig for å tilfredsstille kommende EU-krav til dokumentasjon og miljøprestasjoner i BAE-næringen. Aktører som forbereder seg på de nye forretningsbetingelsene, vil være de som overlever. Det finnes ingen vei utenom.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.