Teknologien ble testet på tre brønner fra mai 2008 til desember 2008. Ett år etter testingen ble testrapporten lagt frem, men med bruk av feil verdier.
– Det ble brukt 19,5 “ i stedet for 23”, som er den rette indre diameteren for utstyret. Vi ba dermed Statoil gå tilbake og justere rapporten sin ut i fra de rette tallene, sier Ola Blakseth i Blafro Tools.
Ett år senere blir en ny, justert rapport tilsendt Blafro Tools.
Les også: Statoil saksøkes: <br/> Beskyldes for teknologityveri
Samme rapport
– Det er den samme rapporten som før, uten endringer. De har ikke tatt hensyn til dette med indre diameter. Ut over høsten kommer Statoil med beskjed om at de skal sjekke opp dette. Det har de aldri gjort, sier Blakseth.
– Vi har nå gitt dem en tidsfrist som de må holde for å komme tilbake med rapporten. Bransjen sitter nå og venter på svar fra testen, forklarer Blakseth.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, vil nå Blafro Tools stevne Statoil og FMC på bakgrunn av teknologityveri. Ifølge Blafro Tools har Statoil gitt FMC tilgang på deres teknologi, og dumpet Blafro Tools fra samarbeidet.
Begrenset levetid
Ifølge Statoil ble det brukt en uavhengig tredjepart, Validus, til å verifisere resultatene fra testen.
– Resultatet viser at teknologien har begrenset utmattingslevetid, sier informasjonssjef i Statoil, Jannik Lindbæk jr. til Teknisk Ukeblad.
Statoil ønsker ikke å kommentere saken ytterligere, ettersom Blafro Tools har varslet søksmål mot selskapet.
Venter på rapport
Ifølge Blafro Tools sitter selskaper og venter på den endelige testrapporten av heave arrestoren.
Blakseth sier at han har vært i kontakt med Statoil senest i februar i år, hvor han ber om at de kan finne en løsning på problemet med teknologien, og eventuelt gå videre.
– Da fikk vi svar fra Statoils advokat om at de fortsatt er interessert, men at videre diskusjoner skal heretter foregå gjennom vår advokat, sier Blakseth.
Jannik Lindbæk jr. i Statoil mener det blir naturlig å føre dialogen videre gjennom advokat.
– Blafro er godt kjent med våre synspunkter i dennen saken gjennom tidligere korresponsdanse og kontakt. Vi ønsker ikke å gå mer inn i forholdene før den varslede prosessen (søksmålet red. anm.) er avklart, sier Lindbæk.
Stevner Statoil
I utgangspunktet var heave arrestor-teknologien et samarbeid med Hytec Framnæs, som nå er en del av Grenland Group. I 2006 sa Blafro Tools opp samarbeidet med Grenland Group på bakgrunn av en anbefaling fra Statoil.
– De argumenterte at det var lettere å inngå et samarbeid med Statoil på denne måten. Likevel ser vi at det var lettere for Statoil å dumpe oss i etterkant, siden vi er små. Jeg stiller med undrende til om dette var en kalkulert beregning, sier Blakseth.
Ville skape konkurranse
Petter Sanna var markedssjef for heave arrestor-teknologien i Grenland Group Framnæs frem til 2005, under utviklingen av teknologien.
– Sammen med Blafro Tools gjorde vi noen spennende jobber for Statoil, og var i ferd med å skrive en rammeavtale med dem. Det var ikke tvil om at det var verdenspatent på teknologien, og at Blafro eide rettighetene. Det var heller ingen tvil om at Statoil og FMC hadde bruk for teknologien, og vi brukte mye tid for å få på plass møter med dem, sier Sanna.
Ett år etter samtalene med Statoil kom de tilbake til Sanna og Blafro Tools med beskjed om at de ikke kunne inngå rammeavtale med et selskap som hadde patent, og måtte få frem andre leverandører for å skape konkurranse.
Blir presset
– Her har man to personer som har funnet opp noe smart, og som kan gjøre god butikk av det. Min opplevelse er at de små blir satt i bås og presset. Større selskaper settes ofte på sporet av problemstillinger og interessant tankegods når de møter og arbeider med mindre selskaper og underleverandører med spesialistkompetanse. Det er ikke vanskelig å gå rundt patenter og ideer ved å finne opp modifiserte løsninger. Men da har man benyttet tankegods fra andre. Blafro Tools burde vært båret frem på gullstol, sier Sanna.
I dag jobber Sanna i selskapet Techno House som arbeider med å fremme ny teknologi.
– Det mest redelige de store selskapene kan gjøre er å trekke med de små selskapene i det videre arbeidet. De store selskapene bør påse at det signeres avtaler begge parter kan godkjenne. Store selskaper kan vise redelighet og integritet ved å anerkjenne at de har brukt et slikt tankegods og ved å la de små selskapene få del i det økonomiske utbytte som måtte bli resultatet.
