Det er i praksis umulig å gi huseiere noen fullgod bruksanvisning på hva som er best. Forholdene varierer så mye fra bygning til bygning.
Enova har likevel satt opp noen punkter. Deres konklusjon er at «alternative energikilder» kommer et stykke ned på listen.
I praksis betyr det at det sjelden er varmepumpe man først bør gripe til for å redusere strømregningen.
Uavhengig ekspert
– Vi anbefaler enten å bruke en uavhengig ekspert som rådgiver, eller at folk ringer Enova for å få assistanse, sier Audhild Kvam, direktør for energibruk i Enova.
– Hva som lønner seg er også avhengig av hvor mye man ellers skal gjøre med huset. Etterisolering lønner seg sjelden hvis man ikke likevel skal skifte kledning eller foreta omfattende renovering. Hva som lønner seg, avhenger også av hvor i landet man bor og temperaturforholdene der.
Gir støtte
Kvam forteller at Enova har seks forskjellige tiltak som kan utløse støtte for private husholdninger. Det gis da støtte for maksimalt 20 prosent av investeringene, begrenset oppad til 10 000 kroner (se egen ramme, red. anm).
I tillegg til rene innsparinger kan også forhold som økt verdi på boliger eller økt komfortnivå inne være viktig for hvilket valg man gjør.
– Det er viktig å starte i riktig ende med de grunnleggende tiltakene og gjøre det i riktig rekkefølge, påpeker Kvam.
Les også:
Følg riktig rekkefølge
For Teknisk Ukeblad har Enova satt opp denne listen, i fire punkter.
1. Gjennomgå boligens energibruk. Start med å se på hva du kan gjøre med oppvarmingsbehovet i boligen, som normalt utgjør 50–60% av totalforbruket.
Å etterisolere et uisolert tak på 100 m 2 med 200 mm isolasjon vil kunne redusere energiforbruket med mellom 1900–5000 kWh pr år, alt etter hvor i landet boligen er.
Andre stikkord: vindustetthet, redusere varmtvannsforbruket, lysbruken osv.
2. Vurder gjenbruk av innevarme. Dette kan du oppnå ved at boligen har et ventilasjonssystem som trekker varmen ut av den brukte lufta og overfører denne varmen til frisk luft før den sirkuleres i boligen.
Besparelsen for en bolig på 100 m 2 med og uten varmegjenvinning ligger på 3500–4000 kr i året.
3. Varmestyring. Mange betaler for varme de ikke trenger fordi boligen står tom store deler av dagen, og fordi det ikke er nødvendig med full oppvarming av alle rom.
Det finnes gode tekniske løsninger og produkter for en mer effektiv energibruk. Et styringssystem kan redusere strømforbruket med inntil 20 prosent, samtidig som du oppnår mer behagelig inneklima og økt komfort.
Et automatisk varmestyringssystem omfatter alt fra romtermostater, som styrer temperaturen individuelt for hver enkelt ovn, til større systemer som styrer temperaturen i hele huset fra en sentral.
Felles for alle er at de hjelper deg å styre tilpasse forbruket til din døgnrytme og ditt oppvarmingsbehov.
4. Alternative varmekilder. Først når de øvrige stegene er tatt, får du maksimal gevinst av å investere i alternative varmekilder.
Grunnleggende tiltak gjøres gjerne i forbindelse med nybygg, oppussing eller rehabilitering. Alternative energikilder kan være aktuelle også for de som ikke skal gjøre større endringer i boligen.
Du bør vurdere hvor avhengig du ønsker å være av strøm og uforutsigbare strømpriser. Moderne vedovner og pelletskaminer og ulike typer varmepumper er energieffektive alternativ til elektrisk oppvarming.
Les også: Vil ha skattelette for strømsparing
Utbredt feilmerking av varmepumper
Vannbåren varme gir høy komfort, kan legges i gulv eller som radiatorer, og bør knyttes til en varmepumpe eller pelletskamin.
