Tråleren Taits

Vekker oppsikt: Taits går for å være en av verdens mest avanserte pelagiske trålere

Tilsvarende systemer har knapt vært installert i noen fisketrålere tidligere.

Denne kontrollpulten vender bakover på fiskebåten. Herfra kan trålvinsjer og kraner styres når trålen er ute.
Denne kontrollpulten vender bakover på fiskebåten. Herfra kan trålvinsjer og kraner styres når trålen er ute. (Foto: Svein Egil Økland/Westcon)

Tilsvarende systemer har knapt vært installert i noen fisketrålere tidligere.

Sild og makrell går ei svært utrygg framtid i møte når den nye tråleren Taits kommer ut på havet proppfull av moderne elektronikk for fiskeleting og navigasjon. 

På de høyoppløselige skjermene, som kan deles i fire uavhengige felt, henter vakthavende navigatør inn store mengder informasjon. Det kan være fakta om vindstyrke, vindretning, bølgehøyde, temperatur i luft og sjø, samt værvarsel.

Minst like viktige bilder på skjermene av kvaliteten 4K, er digitale sjøkart kombinert med radarbilde og AIS-informasjon som identifiserer andre fartøyer i farvannet. I digitale kart kan pekes ut reisemål og kurs. Deretter kan autopiloten kobles inn sammen med alarmen som sier fra om det oppstår avvik fra gitt kurs. Med en liten styrekule på instrumentpulten mellom de to pilotsetene kan navigatøren justere avvik fra plottet kurs.

Les også

Sonar og sensor i dypet

På skjermene kan det dessuten tas inn bilder fra fiskebåtens utvendige og innvendige videokameraer. Under leting etter fisk kan skjermer fylles med bilder fra havdypet under skipet. Ekkoloddet sender sine signaler nedover i dypet under fartøyet og gir skjermbilder tilbake. Sonarene skanner havet til alle sider rundt tråleren, som primært er utrustet til å fange, sild, makrell, kolmule og hestmakrell, de såkalte pelagiske fiskearter.

Touch-skjerm: Skipper og fiskebåtreder Peter Tait kan via touch-skjermen peke ut kurs og reisemål på det digitale kartet. Foto: Thomas Førde

Når trålen er sluppet ut i havet aktenfor skipet, aktiveres fem sensorer. Noen sender trådløse signaler fra trålen blant fiskene i havet til kaptein og styrmann på broen. Andre sensorer formidler siste nytt via kabel. Felles for sensorene i trålposen, som vanligvis beveger seg på mellom 30 og 100 favners havdyp, er at de skal fortelle vakthavende kaptein når trålposen inneholder stor nok fangst. 

Les også

Stor-skjermer på gulvet

Vanligvis har fiskebåter fått montert en del skjermer på broen. Men de skotske rederbrødrene, Willie og Peter Tait, ønsket seg fem store skjermer om bord i det nye fartøyet med familienavnet Taits. Hver av disse skjermene måler 55 tommer diagonalt.

På skjermene skal vakthavende på broen kunne velge operasjonsmodus, alt etter hva skipet til enhver tid fisker.  På broen er det i tillegg installert 15 skjermer med 26-tommers display og flere 24-tommers. Disse skal også enkelt kunne benyttes i det integrerte infosystemet. Tråleren ble nylig utrustet ved Westcon Yard i Ølensvåg, som nå er i gang med bygging av et lignende fartøy for et norsk rederi. 

På broen: Fem store skjermer på 55 tommer er plassert på rekke foran kapteinstolene på broen. Foto: Svein Egil Økland/Westcon

For å få plass til alle stor-skjermene på gulvet rett foran skipperstolene, er de montert tett ved siden av hverandre og tilpasset avstanden fra setene.   

– Utfordringen på slike skip er å sikre optimal sikt fra styrehuset, samtidig som skipperen har umiddelbar tilgang til beslutningsgrunnlag fra skipets instrumenter, sier Endre Matre, nybyggingssjef hos Westcon.

Vekker oppsikt

En av de store skjermene, som alle er levert av nabobedriften Hatteland Display, er av touch-typen og kan ta imot kommandoer ved direkte skjermberøring.

For å kunne utnytte touchskjermen effektivt, har de to kapteinene og elektronikkinteresserte rederbrødrene fått installert et lite klappsete foran styrepulten. Herfra de kan gi input til touchskjermen.

Den nye tråleren har vakt oppsikt i fiskerikretser rundt hele Nordsjøen og betegnes som en av verdens mest avanserte og velutstyrte pelagiske trålere. Et så integrert informasjons- og navigasjonssystem med store høyoppløselige skjermer og svært høyfrekvente sonarbilder, har knapt vært installert i noen fiskebåt tidligere. Hovedkomponentene i disse elektroniske systemene kommer fra den japanske produsenten Furuno. 

Les også

Bygger i Polen og i Norge

Mens skroget er bygget ved Remontowa-verftet i Gdansk i Polen, er all utrustning, innredning, kabling, installasjon, montering, testing og ferdigstilling gjennomført hos Westcon Yard i Ølensvåg.

Norge og Polen: Tråleren Taits ble designet av Rolls Royce, som nå er en del av Kongsberg Maritime, skroget er bygget I Polen, mens utrustning og ferdigstilling er gjort hos Westcon i Ølensvåg. Foto: Svein Egil Økland/Westcon

På spørsmål om hvorfor Tait-brødrene plasserte byggekontrakten i Norge, svarer de at norske verft er gode skipsbyggere, samt at de har tilgjengelig god kompetanse på elektro og elektronikk. Rederbrødrene sier dessuten at norske verft er flinke til å gjennomføre prosjektet til fastsatt tid.

MS Taits

  • Type fiskebåt: Pelagisk tråler som primært fisker etter sild, makrell og kolmule til menneskeføde
  • Lengde: 74,80 meter
  • Bredde: 15,5 meter
  • Pris: Cirka 300 mill. kr.
  • Verft: Westcon i Ølensvåg
  • Rederi: Det familieeide Klondyke Fishing Company i Fraserburgh i Skottland
  • Design: Rolls Royce, som nå er en del av Kongsberg Maritime
  • Hovedmotor: Rolls Royce, Bergen Diesel (B32:40V12P)
  • Mannskap: 12 personer

Nybyggingssjef Matre hos Westcon sier at tilbakemeldinger fra utenlandske kunder tyder på at det er ikke blir dyrere å bygge i Norge, men at det faktisk kan lønne seg over skipets levetid.

Kjøling for kvalitet

Et særs vitalt anlegg om bord er kjøleanlegget, av typen RSW, som står for refrigerated sea water. Anlegget sikrer at fangsten raskt kjøles ned til minus 1,7 grader. Effektiv kjøling oppnås ved at forhåndsnedkjølt sjøvann sirkulerer i tanker som er lastet med fisk. Fartøyet har i alt 11 tanker som hver rommer 200 kubikkmeter.

Vanligvis skal ikke fangsten oppbevares i tankene om bord i mer enn ett døgn før levering til mottak på land. Men ved fiske etter kolmule i Atlanterhavet langt vest for Irland, kan turen til land ta inntil to døgn.

– Fangsten skal likevel holde god matkvalitet, sier Willie Tait.

Les også

Komfort og overfiske

Sirkulering av vann om bord bidrar også til økt komfort hos mannskapet. Men da utnyttes overskuddvarme i kjølevannet fra hovedmotor og hjelpemotorer. Det varme vannet sirkulerer gjennom rør i gulv i ganger, lugarer, messe, salonger og ellers hvor mannskapet oppholder seg på fritida. Komforten for de 12 som utgjør mannskapet om bord i tråleren står ikke tilbake for standarden om bord i noe offshorefartøy.

– Men et slikt effektivt fiskefartøy øker vel faren for overfiske?

– Vår høyfrekvente sonar og våre høyoppløselige skjermbilder identifiserer ganske effektivt de fiskeartene vi skal fange. Dessuten gjør maskevidden i trålen at bare ønskede fiskeslag følger med opp på dekk, sier fiskebåtskipper Peter Tait og legger til:

– Dessuten begrenser myndighetenes system med kvotereguleringer hvor mye vi kan fiske.

God kunde: Skipper og fiskebåtreder Willie Tait representerer det skotske familierederiet som også bygde fiskebåt hos Westcon i Ølensvåg for 13 år siden. Til høyre Endre Matre, sjef for nybygging hos Westcon. Foto: Thomas Førde
Les også

I første versjon omtalte vi tråleren som en ferskvannstråler. Det korrekte er at det er en pelagisk tråler.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå