DRIFT OG VEDLIKEHOLD

Vegvesenet skal se på driftskontraktene med helt nye øyne

Rundt 260 kilometer riksvei i Gudbrandsdalen skal bli pilotkontrakt med samspill.

Brøyting på riksvei 15 på Strynefjellet.
Brøyting på riksvei 15 på Strynefjellet. Bilde: Gaute B. Iversen/Mesta
27. mai 2019 - 05:15

– Vi går inn i prosessen med friskt syn, og ønsker å rive oss løs fra tradisjonelle tenkemåter. Vi vil ha bransjens innspill på alle sidene av driftskontraktene, sier Mizanur Rahaman, prosjektleder for Vegvesenets driftskontrakter i Oppland, til Veier24.

Statens vegvesen planlegger å etablere en helt ny driftskontrakt, foreløpig kalt «Driftskontrakt riksveg Innlandet vest», og det dreier seg om to eller helst tre strekninger i Oppland fylke:

  • E6 Gudbrandsdalen, fra Vingrom til Dovre- eller Hjerkinn-området
  • E136 vestover fra Dovre, trolig til fylkesgrensen
  • Det er også åpning for riksvei 15 Otta-Stryn
  • Muligens kan riksvei 3 i Østerdalen også bli med

Omfanget er foreløpig anslått til 260 kilometer riksvei. Lengden avhenger blant annet av hvor det er mest praktisk å sette grensene mot andre driftsområder. Startstedet Vingrom vil også kunne endres etter hvert som Nye Veier ferdigstiller sine prosjekter i området.

Startdato er satt til september 2020. 

Prosjektleder Mizanur Rahaman, Statens Vegvesen. <i>Foto:  Statens vegvesen</i>
Prosjektleder Mizanur Rahaman, Statens Vegvesen. Foto:  Statens vegvesen

– Den nye kontrakten har bakgrunn i to ting. Dels avviklingen av sams vegadministrasjon, som innebærer at Vegvesenet kun skal drifte riksveiene etter hvert. Og dels at Vegvesenet ønsker å tenke nytt omkring driftskontraktene, og vi vil dermed høre bransjens syn på hvordan kontraktene bør utformes, sier Rahaman.

Egen dialogkonferanse

Vegvesenet har derfor invitert entreprenørbransjen til en særskilt dialogkonferanse om denne mulige samspillkontrakten. Stedet er Biri, og dagen er 12. juni.

Dialogkonferansen vil først bestå av et felles informasjonsmøte. Etterpå kan interesserte entreprenører gjennomføre sine egne samtaler med prosjektledelsen i Vegvesenet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
GK
Ambisiøs renovering midt i Trondheim

– Kritieriene for en driftskontrakt vil variere fra område til område, og vil være avhengig av omfanget på kontrakten. Før vi begynner å jobbe nærmere med denne kontrakten, så vil vi ha dialog med bransjen. Vi er ute etter konkrete innspill for de konkrete områdene. Hva tenker bransjen? Hva skal inngå i kontrakten? Hvordan skal den utformes? Hvordan skal tildelingen skje? Vi ønsker å ta opp alle sider av kontrakten, og se på hele spekteret av muligheter. Og så skal vi ta stilling til hva vi gjør, forteller Rahaman til Veier24.

Tjuvstarter på prosessen

– Vegdirektoratet har tidligere sagt at det skal foretas en full gjennomgang av etatens kontraktstrategi? Er denne kontrakten en del av det?

– Det vi gjør med denne kontrakten er svært lokalt, men vi tjuvstarter litt på den prosessen. Og vi har Vegdirektoratet med oss, sier Rahaman.

– Noen av de kanskje vesentligste innspillene som vi er ute etter, dreier seg om hva som skal inngå i en driftskontrakt. I dag varierer det litt, noen områder har egne fagkontrakter for rekkverk, veilys eller tyngre vedlikehold, for eksempel. Vi lurer på om det er mulig å se arbeidene i sammenheng? Kan vi samle sammen flere typer oppdrag, eller bør de være adskilt, sier han til Veier24.

Ønsker innspill

Vegvesenet ønsker innspill og svar fra entreprenørene på en rekke områder for denne kontrakten:

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Et viktig skritt mot enda smartere boliger
Et viktig skritt mot enda smartere boliger

Oppgaver/kvalitet: Hvilke oppgaver bør være med i driftskontrakten, og hvilke krav bør det stilles til kvalitet? Eksempelvis: I dag er det krav til funksjon for de fleste driftsoppgavene, for eksempel drift av drenssystemer, vinterdrift og renhold. Bør kontraktene ha de samme kravene eller bør driftskravet være mer instruksjonsbasert med faste intervaller? Bør enkeltinspeksjoner og tilstandsregistreringer være del av driftskontrakten?

Vinterdrift: Ny driftskontrakt for riksveg vil inneholde mange vinterdriftoppgaver i forhold til med sommerdriftoppgaver. Vegvesenet lurer på:

  • Vil driftsentreprenøren være i stand til å innfri krav til produksjon i egenregi gjennom året i en slik situasjon?
  • Hvordan vil entreprenøren løse denne problemstillingen?
  • Mener aktørene at oppgaver som i dag håndteres av egne fagkontrakter bør være en del av driftskontrakten for at det skal være mulig å innfri krav til egenproduksjon? (asfalt, elektro, rekkverk etc.)

Oppgjørsmetoder: Statens vegvesen ønsker å vurdere ulike oppgjørsmetoder for de oppgavene som inngår i driftskontrakten. Hvilken oppgjørsmetode mener entreprenørene vil være best, og hvorfor?

Eksempelvis:

  • Rundsum (kan enkelte oppgaver ha rundsum som oppgjørsmetode?)
  • Minutt (I dag er det minuttoppgjør for enkelte vinterprosesser. Er det en oppgjørsmetode som bør fortsette?)
  • Tonn/kilometer (Enhetsprisoppgjør er vanlig for vedlikeholdsoppgaver og enkelte funksjonsoppgaver. Bør de fortsette?)

Tildelingskriterier: Statens vegvesen vurderer å bruke andre tildelingskriterier enn laveste pris. Hva bør vektlegges i tildelingen og hva bør være tildelingskriterier?

Skal Vegvesenet fortsette med laveste pris som tildelingskriterium, eller skal kvalitet og
leveranse også vektlegges i tildelingen?

Etaten ønsker også svar på hva entreprenørene mener kan eller bør vektlegges i tillegg til pris, og i hvor stor grad det bør vektes.

Noen eksempler:

  • Prekvalifisering
  • Kvalitet
  • Klima/miljø (belønne tiltak som reduserer CO2)
  • Maskiner og utstyr (vekting av utstyrspark?)
  • Oppdragsforståelse
  • Erfaring og referanser (vektes, eller være et krav?)
  • Sertifisering (ISO-sertifiseringer, belønning eller krav?)
  • Saltbruk

Vegvesenet ønsker også innspill på hvordan vektingen kan gjennomføres i praksis og om det bør være minimumskrav til kompetanse og erfaring for å bli vurdert.

Miljø: Innen 2030 skal Statens vegvesen redusere utslippet av CO2 med 50 prosent i
driftskontraktene. Hvordan skal målet nås?

  • Krav?
  • Bonusordninger for å investere i klimavennlig utstyr?
  • Hva er planene til entreprenørene på området?

Beredskap: De nye driftskontraktene vil gå over større geografiske områder enn i dag. Hvordan vil aktøren løse beredskapsrollen sin (flom, skred, underkjølt regn etc.) når kontrakten for eksempel strekker seg fra Lillehammer til Dovrefjell og Strynefjellet/Bjorli?

Kontraktsvarighet: Hvor lang bør en driftskontrakt være? Tre år, fem år eller åtte år? Eller noe helt annet?

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.