Skeptisk: Måsørbrua er den første trebrua på europavegnettet, men buene består ikke bare av tre. Den nederste delen av buene som kan bli oversvømt av flo og flom, er støpt i betong. I ny håndbok 185 er det foreslått en mer restriktiv bruk av trebruer på riksvegnettet. (Bilde: Statens vegvesen)

TVERRSPENTE DEKKER

Vegvesenet avviser forbud mot tverrspente dekker

Tverrspente dekker

  • Et tverrspent dekke, også kalt spennlaminert dekke, kan sammenlignes med en stor limtrebjelke som ligger på siden eller på flasken. Men i stedet for å holde lamellene sammen med lim, holdes de sammen av friksjonskrefter.
  • Dette oppnås ved at en borer tverrgående hull gjennom samtlige lameller, trer stag av høyfast stål gjennom hullene, for så å spenne opp disse stålstagene.
  • Ved tilstrekkelig høy oppspenningskraft vil friksjonen som blir etablert mellom de enkelte lamellene, være stor nok til at konstruksjonen fungerer som en plate med stor stivhet både i lengderetningen og tvers på denne.
  • På denne måten har en både dekke- og bærekonstruksjon på en gang. Lamellene som spennes opp, kan for mindre broer være trebjelker, og for større broer er hver lamell en limtrebjelke.
  • Et tverrspent dekke har tilstrekkelig stivhet i begge hovedretninger til å utgjøre hovedbæring for mindre bruer, også kjørebruer. Et tverrspent dekke kan være massivt, som T-profil (ribber) eller som kasseprofil.

Kilde: Trefokus

Statens Vegvesen forbereder nye retningslinjer for brukonstruksjoner, og kapittelet om trebruer har skapt bestyrtelse blant treentusiaster.

Ikke forbud

I høringsutkastet fra vegvesenet står det at tverrspente brudekker ikke skal benyttes på vegbruer i riksvegnettet. Dekketypen skal heller ikke benyttes over veg, gang- og sykkelveg, jernbane, parkeringsarealer eller områder med andre former for aktivitet.

Dette er av mange oppfattet som et forbud mot tverrspente dekker. Tu.no har også skrevet om det som et forbud. Nå avviser sjefingeniør Olav Grindland at det er et forbud.

– Det vi skriver er at det ikke skal benyttes på riksvegnettet og bruer over riksvegnettet. Det er fortsatt anledning til å bruke trebruer med tverrspente dekker på fylkesveger og lokale veger. Så er det en fraviksordning for riksvegnettet som åpner for at tverrspente dekker på trebruer også kan benyttes på riksveger i spesielle tilfeller, sier Grindland.

Han viser til HMS-krav som gjelder for de som arbeider med og på vegnettet, og stiller følgende spørsmål knyttet til trebruer med tverrspente dekker.

– Vil samfunnet akseptere at en høytraffikert veg helt eller delvis må stenges av henyn til HMS-krav og trafikksikkerhetskrav når et trebrudekke over må etterspennes?

Les også: – Det beste brudekket skal forbys uten at grunn er oppgitt

Etterlyser begrunnelse

Tilhengerne av trebruer etterlyser begrunnelser, Norconsult skriver i sitt høringsbrev at "Vi kjenner ikke til erfaringer som skulle tilsi en slik begrensning. Vi lurer på hva den faglige begrunnelsen er." NTNUs institutt for konstruksjonsteknikk følger opp med å karakterisere forslaget som kategorisk og uforståelig, «siden det ikke er kjent noen svakheter med forspente tredekker som skulle gi grunnlag for en slik begrensning».

Grindland mener det er en rekke kjente svakheter ved tverrspente dekker. Det første han trekker frem er levetiden.

– I USA og Canada er det 50 års levetid på trebruer. Også i Tyskland er det 50 års levetid. Men vi krever 100 års levetid på bruene.

I tillegg mener Grindland at erfaringer fra USA og Canada har dokumentert at det er mange feil og mye vedlikehold knyttet til brukonstruksjoner i tre.

– De har et stort antall bruer med tverrspente dekker. Undersøkelser vi har sett, viser at det er den brutypen med flest skavanker over tid, og som trenger mest strukturelle utbedringer.

Han legger til at det nå pågår en intern prosess for å behandle utkastet til ny håndbok, samt de høringsuttalselsene som er kommet.

– Vi skal ta med alle involverte parter i det arbeidet, vi regner med å ha ny håndbok klar for ledelsens godkjenning før sommerferien. Etter det skal den behandles grafisk før den kan gjøres tilgjengelig på nettet.

Les også: – Vi får inn tegninger av trebruer som ser ut som betongbruer

Rygger: Extradosed er navnet på en mulig trebru over Mjøsa. Den er så langt ikke planlagt med tverrspente dekker. Likevel uttrykker Olav Grindland skepsis til å bygge trebru på en så sterkt traffikert veg. Statens vegvesen

Midlertidige bruer

På NTNU stiller professor Kjell Arne Malo ved Institutt for konstruksjonsteknikk seg undrende til at trebruer med tverspente dekker har kort levetid.

– Flertallet av bruene i USA og Canada er jo bygget som midlertidige konstruksjoner på skogsbilveier, sier Malo.

Her hjemme viser Grindland til tilbakemeldinger fra de som er ansvarlige for drift og vedlikehold av bruene. Det er vel 100 trebruer i Norge som Vegvesenet har ansvaret for, det skal være behov for jevnlig etterstramming av spennstengene.

Spennstengene skal også være korrosjonsutsatte, spesielt hvis spennet forsvinner og det oppstår sprekker mellom lamellene. Det kan føre til at mebranen ødelegges og at vann, også saltvann, renner ned og forårsaker korrosjon.

– Hvis de har dokumentasjon på at slike konstruksjoner ikke holder skulle jeg veldig gjerne sett den, sier Malo.

Les også:

Peker mot Sverige

Han peker på at trebruer konstrueres litt annerledes i Sverige, og at det er en løsning som håndterer fukt og korrosjon på en god måte.

– I Sverige setter de en aluminiumkloss på utsiden av spennstengene. Den virker som offeranode. De bruker ubehandlet virke med god beskyttelse av kantene. Også endene av spennstengene er beskyttet. Sammen med en membran holder det regn og fuktighet borte.

Grindland åpner for nye vurderinger om noen kan presentere bedre løsninger enn de som er i bruk i dag.

– Hvis vi får spennstenger som ikke trenger etterspenning og som tåler korrosjon blir situasjonen en helt annen. Det er materialer som kanskje vil tilfredsstille de kravene vi har, og som ikke er så sårbare. Spennstengene er hovedårsaken til lav levetid.

Malo stiller seg kritisk til at levetiden ikke skal kunne gjøres lengre med enkle midler. Han peker på at i Sverige er levetiden satt til 70 år, og ikke 50 som i Norge.

– Men holder det i 70 år, så holder det i 30 til, sier Malo.

Grindland understreker igjen at det ikke er motstand mot trebruer som ligger bak den begrensningen mange opplever vil være et forbud i praksis.

– Men de må brukes der det er riktig. Når det er snakk om ny Mjøsbru i tre, rygger vi litt.

Les også:

Norges nest lengste hengebru støpes nedover  

Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget

Denne brua kan du styre fargene på