Til tross for at huset ser ut som et helt alminnelig murhus, er det mye som skiller det nye bolighuset på Nesodden fra konvensjonelle boliger.
Til tross for at huset ser ut som et helt alminnelig murhus, er det mye som skiller det nye bolighuset på Nesodden fra konvensjonelle boliger. (Bilde: Mari Gisvold)

HALMHUS

Ved første øyekast ser det ut som et vanlig murhus. Men bygget består av halm og leire

Håper halmhus med ferdig-moduler kan gi ny, norsk byggeboom.

August 2015: Med vinduene på vidt gap og solen stekende inn fra sør satt familien Peters og spiste middag en sen augustdag for snart to år siden. Da det ringte på døren gikk begge to ut og slo av en prat med naboen.

Etter ha pratet en stund kjemte de tre naboene en uvant lukt og snudde seg. Synet som møtte dem skulle komme til å prege livene deres de neste to årene. Flammer. Store sprakende flammer som raskt beveget seg oppover. I løpet av kort tid var hele hytta overtent, og da brannvesenet ankom var det for sent. Ingenting kunne reddes. 

Knappe to år senere er det lite som vitner om den tragiske augustdagen da hele hytta brant ned. 

Den flotte tomta på Nesodden ble ryddet, og i dag står det er svært bolighus som nærmer seg ferdig der den lille hytta en gang lå.

Et helt annet materiale

Huset som bygges opp har et grunnareal på rundt hundre kvadratmeter. Det har to fulle etasjer og en kjeller med plass til utleiehybel. 

Ved første øyekast ser det ut som et helt vanlig murhus. Men om man ser nøye etter er det noe helt annet. 

– Man får et støkk når man opplever noe sånt, og gjør det man kan for å forhindre at det samme skal skje igjen, sier Olaf Peters. 

Peters er muremester, og har selv vært med på å bygge opp det nye huset. Men for å unngå brann i fremtiden har han valgt å bygge det på en helt annen måte enn den som vanligvis brukes. På en måte de fleste ville tenkt at er mer brannfarlig enn et vanlig hus. Men som, tvert imot, har vist seg å være svært bestandig når det kommer til brann i en rekke tester. 

Det nye huset består i all hovedsak av halm og leire. 

Mange fordommer

Piet Jensen og Olaf Peters jobber med sluttføringen av det nye halmhuset på Nesodden.
Piet Jensen og Olaf Peters jobber med sluttføringen av det nye halmhuset på Nesodden. Foto: Mari Gisvold

Huset er ett av rundt 80 halmhus bygget i nyere tid i Norge i dag. 

– Det er nok mange som er skeptiske når de hører om halmhus. Som bekymrer seg for råte, brann, mus og insekter og som tenker at det er snakk om små, runde hobbithus, sier Piet Jensen, som leverte halmelementene til huset på Nesodden.

Men halmhus er, ifølge han, noe helt annet. 

– Alle vet jo at halm godt kan brenne. Faktum er imidlertid at tett pakket halm med et lag av ubrennbar puss på begge sider gir svært brannsikre bygg. En rekke branntester viser at en halmballvegger er blant de mest brannsikre byggemetoder vi kjenner, sier han. 

Se brannprøver av presset halm her

Brannpåstandene bekreftes videre i en rapport om bruken av halm som byggemateriale gitt ut av sivilarkitekt Rolf Jacobsen i 2009.

På samme måte som Jensen, avviser også rapporten myten om skadedyr og insekter. 

– Det er viktig å huske på at dette er snakk om halm uten korn. Det er ikke noe mat i halmen. Så er huset bygget riktig er det ikke noe større forekomst av hverken mus, rotter eller insekter enn i andre hus, forklarer Jensen. 

Henter inn moduler

Til tross for at huset langt ifra er landets første halmhus, er det bygget på en annen måte enn de andre halmhusene her i landet. 

For første gang har nemlig Jensen hentet inn prefabrikkerte halmmoduler fra Litauen. 

– Jeg har lenge lekt med tanken på å fremstille halmmoduler her i Norge, men det blir altfor dyrt med norsk arbeidskraft. Så når jeg fant produsenten i Litauen var jeg ikke i tvil om at dette var noe jeg ønsket å prøve, forteller han. 

Det tok under to uker å få på plass alle elementene, og Jensen forteller at modulene for første gang gjør det økonomisk forsvarlig å bygge halmhus i Norge. 

– Når man bygger med halmballer er det mange hensyn å ta. Det tar lang tid å bygge husene, og manglende bæring gjør at man må begynne med tak og bygge på en svært ugunstig måte. Med elementene kunne vi bygge på samme måte som man bygger konvensjonelle bygg. Vi sparte både tid og penger på å gjøre det på denne måten, forteller han. 

Viser halmvindu

Peters har valgt å beholde et hull i pussen på størrelse med et A4-ark i trappeoppgangen for å kunne vise alle besøkende hva huset faktisk består av.
Peters har valgt å beholde et hull i pussen på størrelse med et A4-ark i trappeoppgangen for å kunne vise alle besøkende hva huset faktisk består av. Foto: Mari Gisvold

I bygget er alle halmmodulene nå pusset med leire. Til tross for at huset ser ut som alle andre hus, er Peters svært opptatt av å kunne vise omverden at det ikke er glava og plast inne i veggene. 

– Vi har laget et sannhetsvindu som viser hva som er inne i ytterveggen, forteller han og viser frem en åpning på størrelse med et A4-ark i trappen opp til andre etasje. 

Vinduet skal ha glass og ramme, og være synlig bevis på veggens isolering, selv etter at huset er ferdig. 

Halmelementene er innvendig pusset med en grovpuss av brun leire og overflatebehandlet med en tynn leirpuss i en annen farge. 

– Leiren er, foruten å være brannsikker, også svært hydroskopisk og vil oppta og avgi fukt, så man unngår den tørre inneluften, som mange moderne boliger er plaget med, forklarer Jensen.

En annen fordel med byggemetoden er at man unngår å installere et omfattende og dyrt ventilasjonsanlegg ettersom veggene kan puste selv. 

Jensen forklarer at de utover å installere forskriftsmessige avtrekk fra kjøkken og bad, setter inn klaffventiler i veggene, i tillegg til at vinduene er levert med ventiler i karmene. 

– Det er lite med huset som vitner om at det ikke er bygget som alle andre bygg. Det er klart man vil kjenne det; luften blir helt annerledes i et halmhus som puster enn i de tette hus som de som bygges i dag, men det er morsomt å kunne vise hva vi faktisk har gjort når alt er ferdig også, sier han. 

Håper på «revolusjon»

Å bygge med halmballer er langt fra nytt. 

Metoden har sitt utspring på Prærien i USA fra slutten av 1800-tallet, hvor nybyggere stabler halmballer til hus. Teknikken stoppet opp i en god del år, men ble gjenoppdaget på 70- og 80-tallet og de første «nye» halmballhusene ble bygget i New Mexico rundt 1985.

– Siden har ideen spredt seg først i USA og Canada, så til Europa og senere til alle verdenshjørner, forteller Jensen. 

I Litauen er det per i dag ført opp rundt 50 bygg med de nye elementene. Jensen tror vi står ved startlinjen for en «halmhusrevolusjon». 

– Foreløpig er dette et nisjeprodukt. Men jeg håper jo at vi med denne nye byggeteknikken med moduler vil få innpass i byggemarkedet. Nå kan halmhus konkurrere prismessig. Med en gang prisen er lik, og folk ser hvor miljøvennlig byggemetoden er sammenliknet med konvensjonelle metoder, er jeg sikker på at interessen vil øke raskt, sier han. 

Et komposterbart hus

Huset på Nesodden er det første huset i Norge som bygges med prefabrikkerte halmmoduler.
Huset på Nesodden er det første huset i Norge som bygges med prefabrikkerte halmmoduler. Foto: Piet Jensen

I tillegg til modulene som består av tre og halm, er huset kledd med fiberplater som tileggsisolasjon og grunn for finpuss og isolert med cellulose i taket. Innervegger er pusset med leire, og skillevegger bygges med gipsplater. 

Jensens visjon er å bygge et fullt ut komposterbart hus. 

– Konvensjonelle hus er proppet fulle av glava, plast og ventilasjonsanlegg. Når husene rives kan ikke dette gjenbrukes, så det meste går til deponi. Det slipper man når man bygger halmhus. Her kan så godt som alle materialene enten gjenbrukes eller komposteres, sier han. 

Peters er svært opptatt av miljøaspektene ved det nye huset han bygger. 

– Så i tillegg til å bygge med gjenvinnbare materialer skal vi sette opp et svært solcellepanel her, sier han og peker ned på sørsiden av huset. 

På denne måten regner han med å kunne produsere rundt halvparten av byggets energibehov selv.

– Jeg har snakket med en nabo som har tilsvarende anlegg som det jeg skal føre opp. Han fortalte at de produserer mellom 6000 og 7000 kilowattimer i året. Med isolasjonsverdien vi får i halmhuset burde det dekke opp halvparten av forbruket vårt, sier han. 

Gode erfaringer

Det tok ikke mer enn knappe to uker å få opp alle modulene.
Det tok ikke mer enn knappe to uker å få opp alle modulene. Foto: Piet Jensen

De første halmhusene bygget i nyere tid var et bingefjøs på Ås og et hønsehus på Tangen. Fra begynnelsen av 1990-tallet har det blitt bygget både bolighus, kontorlokaler, verksted og barnehage med metoden. 

Sivilarkitekt Rolf Jacobsen valgte å bygge kontoret sitt som halmhus i 1997. Han forteller at det nesten ikke har vært behov for vedlikehold av bygget i det hele tatt de 20 årene det har stått. 

– Jeg slet litt med leirepussen utvendig på en veldig værutsatt vegg vi har her, men etter å ha rettet opp det, har huset vært så godt som vedlikeholdsfritt helt fra det ble bygget, sier han. 

Kontoret til Jacobsen var på mange måter et pilotbygg, det var det første halmhuset i landet med leirgulv innvendig, og leirpuss ute. 

– Det er klart det blir noe helt annet å bygge halmhus i dag med prefabrikkerte moduler enn det var da dette ble bygget. Jeg tror prefabrikasjon kan være med på å øke takten i byggingen av halmhus, sier han. 

Prefabrikasjon eller ikke, Jacobsen er ikke i tvil om hvorfor man bør bygge med halm.

 – Inneklima! Huset puster. Det er fuktregulerende, og gir et helt annet inneklima enn dagens moderne hus, sier han. 

Må tilfredsstille krav

Til tross for at halm er et naturlig materiale som puster, stilles det samme krav til tetthet i halmhus som i andre moderne bygg. 

Inger Grethe England, senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet, sier det ikke er noe i veien for å bygge halmhus, men at de må tilfredstille gjeldende byggteknisk forskrift (Tek10). 

– Forskriften stiller blant annet krav til hvor tett huset skal være og at huset skal ha tilstrekkelig utskiftning av inneluften, utdyper hun.

Det stilles også krav til brann, og helse- og miljøskadelige stoffer i byggematerialer, men det er ikke krav til hvilken type materialer huset er bygget med.

– Utbygger må dokumentere at halmhuset tilfredsstiller alle reglene i TEK10, sier England.

Når enden er god

Om en måned håper Peters og kona på å kunne flytte inn i det splitter nye halmhuset. Men det er fremdeles en del arbeid som gjenstår før den tid.
Om en måned håper Peters og kona på å kunne flytte inn i det splitter nye halmhuset. Men det er fremdeles en del arbeid som gjenstår før den tid. Foto: Mari Gisvold

Tilbake på Nesodden er Peters og kona Anne Brit mer enn klare nok til å flytte inn. 

– Vi regner med å kunne komme oss på plass i løpet av en drøy måned, forteller han. 

Peters er ikke bekymret for om huset vil tilfredsstille byggekravene når det er ferdig. Det er han sikker på at det vil.

Til tross for den traumatiske brannen var ingen av dem i tvil om at de skulle tilbake på tomten. 

– Det som skjedde var ille, men slutten blir god. Nå gleder vi oss veldig til å kunne fortsette å bo her ved Oslofjorden i et godt miljøhus i mange år fremover, sier han. 

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå