Tenk bare på følgende; vannkraftproduksjonen er fornybar og nesten evigvarende. Og fordi vi har store vannmagasiner til å sikre nok strøm til en kald vinter, er systemet svært robust. Og fordi vannkraften er geografisk spredd, har vi et sterkt strømnett som binder sammen landet.
Alt dette kan vi i dag trekke veksler på.
I resten av Europa er det motsatt. Der skal de fleste land starte med å legge ned den fossilbaserte kraftproduksjonen som ble bygget i det forrige århundre. Denne kraftproduksjon erstattes av et nytt system basert på uregulerbar sol og vind.
Norge skal bygge videre på vår fornybare kraftproduksjon. Og fremover kan vi utnytte noen av de beste havvindressursene i Europa. Når kostnadene på havvind fortsetter å gå ned, har vi nesten ubegrensede mengder energi tilgjengelig langs hele kysten til konkurransedyktige priser.
Det grønne skiftet
Alle er enige om at elektrisitet er kjernen i en langsiktig strategi for å nå klimamålene. Norge har i dag et betydelig kraftoverskudd i et normalår – et kraftoverskudd som med utbygging av ny fornybar energi vil vedvare. Det gjør at vi har energien som skal til for å starte en offensiv elektrifisering av transport, oppvarming og industrielle prosesser. I tillegg har vi nok energi til å bygge ny industri som batterifabrikker, og hydrogenproduksjon til kysttrafikk, tungtransport og industri.
Alle land rundt oss som er basert på uregulerbar fornybar energi, vil i perioder produsere betydelig mer energi enn det er marked for, slik at kraften blir billig eller gratis. Vi ser allerede i dag perioder der kraftprisen er null (og til og med negativ) i Danmark og Tyskland. Denne energien kan vi importere, og da spare vannkraftproduksjonen til perioder hvor det er knapphet på vind- og solkraft. På denne måten kan vi bruke vannmagasinene som et grønt batteri for industrialisering i Norge.
Det haster med å starte utbygging av vindressursene i norske farvann. Våre vindressurser har vi nesten ubegrensede mengder av fra Skagerak til Nordkapp. Med havvind og tilhørende havnett vil vi kunne sikre en positiv kraftbalanse og rimelige kraftpriser for grønn industri også fremover.
Omstilling fra olje og gass til ny vekst
Kompetansen i leverandørindustrien til olje- og gassvirksomheten gir oss et svært godt utgangspunkt for å utvikle teknologi for havvind. Men for å ta den posisjonen, må det skapes et hjemmemarked for å få størrelse slik at kostnadene går ned og vi kan ta en posisjon i eksportmarkedet.
Første skritt bør være elektrifisering av olje- og gassvirksomheten, som i dag står for 14 mill. tonn CO2-utslipp årlig. Elektrifisering av sokkelen med havvind og et havnett som binder dette sammen til vannkraften på land og til andre land rundt Nordsjøen, vil være en god løsning for Norge.
Skal vi lykkes med det grønne skiftet, trengs en helhetlig politikk som knytter sammen klimamålene med sektorpolitikk på energiområdet, og som skaper forutsetning for fremveksten av grønn industri i Norge. Vi trenger rammevilkår som tilrettelegger for rehabilitering og utbygging av eksisterende kraftproduksjon, og som tilrettelegger for en storstilt og langsiktig utnyttelse av vindressursene til havs med tilhørende havnett til landene rundt Nordsjøen.
Ikke statsstøtte til havvind
Satsingen på havvind kan og bør gjøres uten statsstøtte. Et unntak vil være støtte til utvikling av en læringsarena for inntil 500 MW flytende havvind. Og vi må på sikt igjen ta en diskusjon om det er mulig å oppgradere vannmagasinene, som er indrefileten i det norske kraftsystemet. Sammen vil dette kunne legge til rette for lønnsom kraftproduksjon som sikrer konkurransedyktige kraftpriser for eksisterende kraftkrevende industri og ny grønn industri i lang tid fremover.
Norge kan bli det mest attraktive stedet å lokalisere ny grønn industri i Europa, men vi trenger riktige rammebetingelser. Det må tilrettelegges for industritomter der sentralnettet er sterkt, og virkemiddelapparatet må få en felles marsjordre: tilrettelegge for grønn industri.
Må styrke nettet ytterligere
Skal vi lykkes med batterifabrikker og produksjon av grønt hydrogen, og å ta en ledende rolle innen havvind, er det behov for en tilhørende ambisiøs FoU-politikk og sterke miljøer for uttesting av nye teknologier.
I tillegg trenger vi politisk vilje og aksept for å styrke nettet ytterligere slik at elektrifiseringen kan skje raskt, og industrien får tilgang til den fornybare kraften det er behov for.
Statlig batteri-støtte: – Det har jeg et stort problem med
