Kraftoverføring

Verdenspremiere: Nå kan Danmark og Tyskland bytte strøm via havvindparker

Forrige uke hadde Energinet verdenspremiere på en ny samtrafikk mellom to havvindparker, og derfor kan produsenter av fornybar energi i fremtiden sende strøm mellom Danmark og Tyskland – selv når det er rolig øst for Sjælland, sier prosjektleder i Energinet.

Ilandføringsanleggene fra de to havvindparkene er etablert, men nå har Energinet bygget en forbindelse mellom Kriegers Flak og Baltic 2 (den gule stiplede linjen), noe som gjør interconnectoren mulig.
Ilandføringsanleggene fra de to havvindparkene er etablert, men nå har Energinet bygget en forbindelse mellom Kriegers Flak og Baltic 2 (den gule stiplede linjen), noe som gjør interconnectoren mulig. (Foto: Ørsted)

Forrige uke hadde Energinet verdenspremiere på en ny samtrafikk mellom to havvindparker, og derfor kan produsenter av fornybar energi i fremtiden sende strøm mellom Danmark og Tyskland – selv når det er rolig øst for Sjælland, sier prosjektleder i Energinet.

  • energi

I Østersjøen setter Vattenfall opp vindturbiner for den planlagte havvindparken Kriegers Flak, men parken vil ikke bare øke kapasiteten for fornybar energi (RE) -produksjon i Danmark – den vil også fungere som en interconnector.

Ilandføringsanleggene er allerede etablert, og med en ny strømforbindelse mellom de to parkene kunne Energinet forrige uke sende strøm fra Danmark til Tyskland og tilbake for første gang via interconnectoren «Combined Grid Solution», som benytter Kriegers Flak og den tyske havvindparken Baltic 2 som bare ligger 27 kilometer unna hverandre.

Kan selge strøm fra andre kilder

Verdenspremieren gjør at havvindparker for første gang har blitt brukt til samtrafikk med en kapasitet på 400 MW, noe som gjør det mulig for produsentene å selge strøm fra andre fornybare energikilder over hele Danmark og Tyskland gjennom ilandføringsanlegget.

– Dette er ideen om den kombinerte løsningen: Når vinden ikke blåser, bruker du forbindelsen for å utveksle strøm mellom Danmark og Tyskland – dette kalles samtrafikk, sier Per Obbekær, prosjektleder i Energinet.

Ilandføringsanleggene fra de to havvindparkene er etablert, men nå har Energinet bygget en forbindelse mellom Kriegers Flak og Baltic 2 (den gule stiplede linjen), noe som gjør interconnectoren mulig. Illustrasjon: EnergiNet

Når vinden blåser og vingene går rundt på havvindparkene, er det et system som sikrer at kraften fra Kriegers Flak blir sendt til Danmark og strømmen fra Baltic 2 blir sendt til Tyskland, men når det er vindstille og parkene ikke kan brukes til å produsere strøm, så forbindelsen kan nå i stedet brukes til å sende strøm mellom Danmark og Tyskland avhengig av hvor etterspørselen er størst i salgsøyeblikket, ifølge prosjektlederen.

Han utdyper at vind har førsteprioritet, og overskuddskapasiteten frigjøres til enhver tid til markedet. Hjernen i systemet kalles MIO (= Master Controller for Interconnector Operation), som på grunnlag av vindprognosene beregner den overflødige kapasiteten som kan frigjøres til markedet.

Hvis de ikke ble brukt til samtrafikk, kunne ilandføringsanleggene bare brukes til å sende kraft produsert på Kriegers Flak og Baltic 2 til henholdsvis Danmark og Tyskland.

– Denne dyre infrastrukturen for vindparkene kan utnyttes mye bedre, for når vinden ikke blåser, kan man utveksle effekt likevel, sier Obbekær.

Utfordring med strømsvingninger

Selv om det kan lønne seg å kombinere parkene og samtrafikken som en to-i-en-løsning, er det fortsatt en stor investering med utfordringer, ifølge prosjektlederen:

– Det tyske og det danske nettet er ikke synkront. Man kan ikke bare koble dem sammen, og det er derfor vi har måttet bygge en back-to-back-omformer i Tyskland.

Selv om både Danmark og Tyskland har 50 hertz i stikkontaktene, svinger de ikke på samme måte, ifølge prosjektlederen. Derfor brukes en back-to-back-omformer for å konvertere vekselstrøm fra Tyskland til likestrøm og deretter tilbake til vekselstrøm igjen, som svinger i takt med den danske 50 hertz. På denne måten blir det synkront med det danske nettet.

– Det er ikke teknisk mulig å koble sammen nettene uten å ta hensyn til dette – nettet tåler ikke det, sier Obbekær.

Kommersiell drift fra september

Med blant annet omformeren, kabler mellom havvindparkene og en ny plattform har hele prosjektet kostet 300 millioner euro, ifølge prosjektlederen. Selv om det er mye penger, kan det lønne seg samfunnsøkonomisk. Ifølge Combined Grid Solution har de fått 150 millioner euro fra EU, og den andre halvparten er betalt av prosjektets samarbeidspartnere, Energinet og det tyske selskapet 50 Hertz.

Ifølge prosjektlederen er forbindelsen fremdeles i testfasen, og de forventer at kommersiell drift starter i september i år.

Denne artikkelen ble først publisert av Ingeniøren.dk.

Les også

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå