INDUSTRI

Utviklet renseteknologi for aluminium: – Vi vet at dette er «state of the art»

Aluminiumsteknologien fra Hycast blir mer aktuell jo mer aluminium som gjenvinnes.

Hycast-direktør Ola Ulvund og teknisk sjef Arild Håkonsen omtaler renseteknologien som den største innovasjonen fra Hycast.
Hycast-direktør Ola Ulvund og teknisk sjef Arild Håkonsen omtaler renseteknologien som den største innovasjonen fra Hycast. Foto: Arash A. Nejad
Arne FenstadArne FenstadJournalist
Arash NejadArash NejadFotojournalist
10. juni 2024 - 13:51

– Her er den store innovasjonen, sier daglig leder Ola Ulvund i Hycast mens han strekker hånden mot en grå boks på størrelse med en varebil. 

Renseenheten er en del av støpelinjene selskapet utvikler. Ferdig bygget skal flytende aluminium passere rotorene inni enheten på et smelteverk i Tyrkia, og resultatet er at aluminiumet i biler og andre produkter blir sterkere. 

Rensingen fjerner urenheter og partikler som kan gjøre metallet porøst og gi defekter. Til nå har selskapet solgt mer enn 170 slike enheter til støperier verden over. 

– Så vi vet at dette er «state of the art», sier Ulvund selvsikkert. Uttrykket kan oversettes til det siste og beste innenfor et område.

Nå er Hycast en av seks kandidater til Norwegian Tech Award 2024, som deles ut 20. juni (se faktaboks). Vi presenterer alle sammen.

– Ikke fanatiske

Robert Moskal plasserer tromlene i renseenheten.  <i>Foto:  Arash A. Nejad</i>
Robert Moskal plasserer tromlene i renseenheten.  Foto:  Arash A. Nejad

I fugleperspektiv ser industriområdet på Sunndalsøra ut som en stor firkant omgitt av et kobbel av små firkanter. Den store brikken er Hydros aluminiumsverk, som er Europas største. Hycast er en av de små firkantene, men viktig for å holde liv i de andre små brikkene. 

– Dette kunne blitt produsert hvor som helst i verden, men i klyngen rundt Hydro finnes det mye kompetanse som gjør at også våre lokale underleverandører er konkurransedyktige, sier Ulvund og legger til at alt de produserer er utviklet og designet lokalt. 

– Men hadde ikke underleverandørene vært konkurransedyktige, hadde vi gått et annet sted. Vi er ikke fanatiske, sier han.

Selskapet har sitt utspring i forskningsavdelingen i Hydro, som fortsatt eier 100 prosent av Hycast. Hensikten var i sin tid å utvikle egne og mer effektive støpelinjer for Hydros aluminiumsverk verden over. Den siste versjonen av dette er såkalt LPC (low pressure casting).

Ny E16 og Ringeriksbanen skulle etter planen møtes her, ved Sundvollen i Buskerud. Etter et par måneder på innbytterbenken, er dobbeltsporet nå tilbake i Nasjonal transportplan.
Les også

Overkjører regjeringen – tar disse prosjektene tilbake i NTP

Etter en runde med oppgraderinger var de fleste av Hydros støpelinjer forsynt med ny støpeteknologi i 2012, noe som førte til at ordreboken til Hycast samlet støv. 

Eierne sto dermed foran et valg om enten å nedskalere Hycasts virksomhet eller åpne for at de kunne selge teknologien til Hydros konkurrenter. 

Vis mer

Endte godt

De endte med å åpne for salg til konkurrentene. 

– Heldigvis, sier Ulvund, før teknisk sjef Arild Håkonsen med 22 års fartstid i selskapet skyter inn: 

– Jeg tror det er et strategisk valg de ikke har angret på. Nå har vi et stort kompetansemiljø i konsernet, noe de ikke ville hatt med en nedskalering av Hycast i 2012. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

De siste årene har Hycasts inntekter økt jevnt og trutt. Tallene for 2023 er ikke lagt ut ennå, men Ulvund sier de har lavere inntjening på grunn av høyere materialkostnader i fjor. 

– Vi er ikke helt fornøyd, men det er veldig forklarlig. Og så tjente vi penger i fjor likevel.

Viktig for andregangsstøping

Sett utenfra er det også renseteknologien som trekkes fram. Geir Ringen er professor i maskinteknikk ved NTNU. Han har ingen direkte koblinger til Hycast, men kjenner til dem fra tidligere samarbeid med Hydro.

– De lager utstyr for smelte- og rensebehandling og støpeteknologi for støping av aluminium til ekstruderingsbolt og valseblokk. Det etterspørres stadig mer aluminium i verden, også resirkulert, som igjen stiller høye krav til utviklere av støpeteknologi for å kunne produsere aluminium med like gode egenskaper og kvalitet som førstegangs tilvirkning. Jeg vil si at Hycast er langt fremme på teknologi tilpasset både primærverk og omsmeltere. I fjor høst overvar jeg åpningen av Hydros nye omsmelteanlegg i Cassapolis i USA, som tar i bruk den nye LPC-teknologien levert av Hycast, sier Ringen.

Han tror løsningene har en lys framtid i møte. 

– Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om økonomiske utsikter, men alle prognoser, blant annet fra European Aluminium, tyder på at aluminium kommer til å bli mer etterspurt. Og Hycast er langt framme på teknologiområder som er viktig for økt ombruk av aluminium, sier Ringen.

ZEG Power og H2 Production kjører i gang anlegget. Da oppstår det av og til noen utfordringer som løsese i fellesskap, her ved Marlene Solheim, ansatt i Petrolink og innleid til ZEG og Tina Rykkel Blom, som er prosessoperatør i H2 Production.
Les også

De er først med blått hydrogen og samtidig karbonfangst

Varmesøkende

Like ved renseenheten jobber fire av underleverandøren Storviks industrirørleggere med det som skal bli et valseblokkbord i et aluminiumsverk i Kina. Etter å ha passert renseprosessen vil det flytende metallet fylles i former hvor det støpes til store blokker. 

I et annet verksted litt lenger bort jobbes det med den kanskje nyeste innovasjonen, et overvåkningssystem for støpeprosessen. 

Kybernetiker Edvard Nordvik kalibrerer kamerarobotene som skal gå på en skinne under støpebordet. Hensikten er å automatisere det som nå er en risikabel arbeidsoppgave, for i dag må en person stikke hodet under støpebordet og undersøke med lommelykt for å se etter problemer som eventuelle utrenninger av flytende aluminium fra støpeformene. 

Edvard Nordvik, kybernetikk- og programvareingeniør, står bak overvåkningssystemet som redusere risikoen for aluminiumsarbeidere. <i>Foto:  Arash A. Nejad</i>
Edvard Nordvik, kybernetikk- og programvareingeniør, står bak overvåkningssystemet som redusere risikoen for aluminiumsarbeidere. Foto:  Arash A. Nejad

Planen er at kameraene skal overta denne jobben. 

– Det er mye tunge maskiner her, men mye av kjernekompetansen vår er styringen av disse, elektroengineeringen og programmeringen, sier Ulvund. 

Gulltann i aluminiumsboks

Tilbake ved renseenheten åpner Håkonsen døren slik at innsiden vises. Rotorene i bunnen lager små argonbobler, forklarer han. Disse stiger til overflaten og hydrogenet diffunderer inn til boblene og fjernes fra smelten. Også partikler og inneslutninger fester seg til boblene og fjernes.

Prosessen er spesielt viktig ettersom stadig mer av det støpte aluminiumet kommer fra resirkulert skrap. 

– Bilprodusentene vil for eksempel produsere lettere og lettere biler, og da trenger man tynnere og sterkere aluminium. Da må det være renere, sier Håkonsen og legger til:

– Men det er viktig å sortere skrapet først. Hvis ikke vil det hope seg opp med legeringselementer og forurensninger. 

Industrirørlegger Mykhailo Makhinenko jobber det på det som etter hvert skal bli utstyr i et aluminiumsverk i Kina.  <i>Foto:  Arash A. Nejad</i>
Industrirørlegger Mykhailo Makhinenko jobber det på det som etter hvert skal bli utstyr i et aluminiumsverk i Kina.  Foto:  Arash A. Nejad

 

– Så hvis det av en eller annen grunn har havnet en gulltann i en aluminiumsboks som resirkuleres, så vil ikke den sorteres ut i denne renseenheten?

– Riktig. Det er ikke noe av det vi gjør, men vi diskuterer om det er noe vi skal se på i framtiden, sier han.

Vis mer
Operasjonsdirektør Erik Langholm og konstruksjonsleder Johan Guldbjørnsen viser frem CO2-fangstanlegget til Aker Carbon Capture, som nå er under bygging i Brevik. Fra neste år skal det fange 400.000 tonn CO2 fra sementproduksjonen.
Les også

Var «for tidlig» ute – nå følger verden etter

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.