på spill i doha
Kyoto-avtalen – Må forlenges fra januar 2013. Flere land har trukket seg fra avtalen. Trolig vil bare Sveits, Norge, EU og Australia forplikte seg videre. Verdens hittil første bindende klimaavtale kan stå i fare for å havarere.
Finansiering – I København i 2009 ble landene enig om å sette av 100 milliarder dollar årlig innen 2020 til finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Fra 2010 til 2012 har oppstartsmidler på 30 milliarder blitt bevilget over tre år, men det er nå uklarhet rundt videre finansiering.
En global avtale – Partene vil ta de første stegene mot å bli enig om en ny bindende klimaavtale som skal gjelde for 2020. Forhandlingene må være ferdig 2015. Håpet er at alle land blir med, særlig store utslippsnasjoner som nå ikke blir en del av Kyoto-avtalen – som USA, Kina, India, Japan, Russland og Brasil.
– Tallene viser at Norge ikke har vært i stand til eller villig til å redusere de nasjonale klimautslippene, sier doktoringeniør i miljøvitenskap, Glen Peters, som også har en postdoktor i industriell økologi ved NTNU.
Norges økende CO2-utslipp er også rapportert inn til FNs klimakonvensjon, selv om den prosentvise økningen her er noe lavere enn hvis man baserer seg på Det internasjonale energibyrået – med 31 prosent økning mellom 1990 og 2010.
– Det er enkelt å finne utslippstallene, så det bør være velkjent internasjonalt at Norges utslipp øker. Den eneste grunnen til at noen ikke vet det, er at oppmerksomheten er rettet mot de store utslippsnasjonene, tror forskeren.
Les også: Norge har Vestens største utslippsvekst
Vanskeligere
Han tror Norge og noen av de andre industrilandenes svake klimaprestasjoner kan hindre fremgang i forhandlingene, ved at det blir vanskeligere å få utviklingslandene med på en global klimaavtale.
– Når Norge selv ikke klarer å prestere, setter det landet i en dårlig forhandlingsposisjon. De store investeringene i regnskog og fornybar energi i utviklingsland er formodentlig for å veie opp for dette, sier Peters.
Han viser til at Norges olje- og gasseksport bidrar til klimagassutslipp hos sluttbrukere i andre land. Det tilsvarer 500 millioner tonn CO2 – ti ganger høyere enn de norske hjemlige utslippene.
– Ecuador er blant flere land som har foreslått en tre til fem prosent skatt på rike lands eksport av fossil energi, penger som skal brukes til å finansiere et grønt klimafond, forteller Cicero-forskeren.
Klimatoppmøtet: «Som om McDonalds skulle holdt en konferanse om overvekt»
Veiskille
Han tror en slik fossilskatt kan skape fremgang mot en effektiv global avtale, i og med at det kun er et lite utvalg land som må med.
– Leteaktivitet og potensiell utvinning av olje og gass utenfor Lofoten vil være et veiskille for Norge. Landet er i ferd med å ta en strategisk beslutning om de skal basere fremtiden sin på gammel teknologi som olje eller satse på en alternativ vei mot en energirevolusjon. Norge antar at verdens fremtid vil være oljebasert. Hvis den antagelsen er feil, vil Norge være den store taperen, sier Peters.
Det er også stor usikkerhet knyttet til om skogbevaring i utviklingsland vil kunne bli en del av et fremtidig kvoteregime, siden metodene for å beregne CO2-utslipp ennå ikke er tilfredstillende.
– Hvis rike land kjøper kvoter i stedet for å redusere nasjonale utslipp, vil sjansen for å få til en global avtale reduseres. De globale utslippene vil ikke gå ned om land bare kjøper kvoter. Kvotene må bare bli brukt som siste utvei, mener Peters.
Les også:
Den globale oppvarmingen går saktere enn antatt
Er hun Norges eneste klimadoktor?
