Fredag lanserte Statkraft store planer for hydrogenproduksjon og at de skal kjøpe elektrolysører fra norske Nel. Lanseringen skjedde på Herøya i Porsgrunn, med både Tysklands visekansler Robert Habeck, olje- og energiminister Terje Aasland og næringsminister Jan Christian Vestre til stede.
Bare noen timer senere skrev Ola Borten Moe (Sp), statsråd for forskning og høyere utdanning, på Facebook at Statkrafts planer ville sende 10 prosent av Norges kraftproduksjon «rett i dass».
– Det er etter mitt skjønn lysår unna å være forsvarlig eller fornuftig, skrev Borten Moe.
«Stille og rolig» mottakelse av utspillet
Når TU møter Borten Moe i Kunnskapsdepartementet mandag, sier han at utspillet har fått en rolig og stille mottakelse i regjeringen.
– Første gangen jeg diskuterer det er nå, med deg. Men nå har det jo også vært helg, sier Moe.
– Hvorfor følte du behov for å skrive dette akkurat den dagen regjeringen, Statkraft og Nel presenterte sine planer i Porsgrunn?
– Det var ikke knyttet til det besøket, selvsagt. Men det har over tid vært stort fokus på hydrogen, og begrepene blandes i den offentlige debatten. Følelsen min er at mange ser på hydrogen som en energikilde. Det er mye bra å si om hydrogen, men det er altså ikke en energikilde. Det er et høyeksplosivt batteri med ganske dårlig virkningsgrad, sier den tidligere olje- og energiministeren.
Det var ikke knyttet til det besøket, selvsagt
– Et matematisk faktum
En av Borten Moes forgjengere i den statsrådsstolen, Tord Lien (Frp), spør ham på Facebook om det ikke er «litt komplisert med 1,5 energiministre i regjeringen?». Det har ikke Moe svart på, men til TU sier han at han uttalte seg som nestleder i Sp.
– Var det lojalt mot dine kolleger som var på Herøya å skrive dette på fredag?
– At det er dårlig ressursutnyttelse i hydrogen? Det er jo et objektivt faktum, mer som en saksopplysning, så det må være godt innafor.
– Også når du bruker ord som «rett i dass»?
– Det er snakk om 10 prosent av norsk kraftproduksjon, hvis man realiserer 2 GW. Det er et matematisk faktum. En saksopplysning, sier Moe.
Statkraft presiserer at målet om 2 GW elektrolysekapasitet ikke bare dreier seg om Norge, men også omfatter planer i Storbritannia, Sverige og Tyskland.
Tror ikke at politikere skal dele ut terawattimer
Han sier at hensikten var å starte et offentlig ordskifte om bruk av kraft, «med vekt på ressurseffektivitet, virkningsgrad og kost/nytte».
Statnett og nettselskapene oversvømmes av søknader fra industri som vil ta ut strøm fra kraftnettet. I dag er det førstemann til mølla, men mange ønsker å prioritere køen etter andre kriterier, for eksempel hva som gir flest arbeidsplasser.
– Jeg er blant dem som mener at prismekanismen sikrer høyest mulig verdiskaping per kilowattime. Jeg tror ikke at ordførere, statsråden eller Stortinget skal dele ut terawattimer hit og dit. Det er ikke håndterbart i praksis, sier Borten Moe
Det blir i alle fall veldig, veldig kostbar energi
– Hvis Aker og Statkraft har de finansielle musklene, og de vil satse på hydrogen, da blir det hydrogen?
– Det holder ikke med finansielle muskler, man må ha inntjening i etterkant.
– Og det har du ikke tro på?
– Det gjenstår å se. Det blir i alle fall veldig, veldig kostbar energi, rett og slett som en konsekvens av at effektiviteten i teknologien er så dårlig som den er.
Hvis Europa, mot formodning, skulle være interessert
– Så kan det jo hende, hvis Tyskerne eller Europa, mot formodning, skulle være interessert i å betale en enorm premie for hydrogenproduksjon i Norge, og det skulle lønne seg veldig mye mer enn det vi ellers driver med, så kanskje. Men jeg er ikke helt overbevist om det heller.
– Hva med blått hydrogen?
– Jeg tror hydrogen har en forse der du har innlåste energiressurser. De kan både være fornybare og fossile. Men forutsetningen er en nærmest ubegrenset tilgang på energi. I dette tilfellet (på Herøya, journ.anm.) har strømmen åpenbart en alternativ-verdi, og da er det en lengre vei.
– Det står ni ganger i Hurdalsplattformen at denne regjeringen skal satse tungt på hydrogen..?
– Det står også at det er avgjørende viktig å sikre stabil og rimelig energiforsyning som et konkurransefortrinn for industrien. Nå er det konkurranse om en minimumsressurs, og vi tåler ikke de pris- og forsyningssjokkene som vi er utsatt for de siste 18 månedene.
– Ola er frittalende
Ordfører i Porsgrunn, Robin Kåss (Ap), sier at kommunen forholder seg til det som kommer offisielt fra regjeringen.
– De hadde to representanter ved besøket, og de var veldig positive, sier Kåss.
– Jeg kjenner Ola. Han er frittalende person. Jeg tror ikke vi skal være redde for debatt, for den vil vise at vi trenger variasjon, slik vi har i Grenland: Ammoniakk, hydrogen, CO₂-fangst og annen grønn industri.
– Er det fornuftig bruk av strøm?
– Ja, veldig. Skip kan ikke krysse Atlanteren med skjøteledning. Heller ikke med batteri. Da vil grønn ammoniakk kunne være en god kilde. Elektrolyserørene Nel produserer på Herøya, skal leveres til hele verden og ikke er noen trussel mot norsk kraftproduksjon.
– Kanskje vi skulle invitere Borten Moe ned hit for å besøke forskningssenteret og se på prosjektene, for her snakker vi avansert forskning i distriktene, sier Kåss.
Vil ikke kommentere
Fylkesordfører i Vestfold og Telemark, tidligere olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp), har ikke besvart TUs henvendelser mandag.
Verken Jonas Gahr Støre eller Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har ønsket å kommentere Borten Moes soloutspill.
Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) svarte på fredag at OED er stolte over at norske selskaper satser på hydrogenproduksjon, men at Borten Moe har rett i at «energi er blitt en knapphetsressurs vi må disponere på en klok måte» og at hydrogen må brukes der det reelt er det beste alternativet:
– På kort og mellomlang sikt vil nok også en betydelig andel av hydrogenproduksjonen komme fra gass med CCS, såkalt blått hydrogen. Etter hvert som vi bygger ut mer uregulerbar fornybar kraft, vil mer av produksjonen kommer derfra, skriver Eriksen til TU.
