Likestilling på hjemmekontoret

Unge kvinner ønsker mer hjemmekontor enn menn etter pandemien

Nå må ledere være bevisste på strukturer som kan sette likestillingen tilbake, advarer nestleder i Finansforbundet Arne Fredrik Håstein.

Flere yngre kvinner enn yngre menn ser for seg flere ukedager på hjemmekontor, viser en undersøkelse blant Finansforbundets medlemmer.
Flere yngre kvinner enn yngre menn ser for seg flere ukedager på hjemmekontor, viser en undersøkelse blant Finansforbundets medlemmer. (Foto: LightFieldStudios/Istock)

Nå må ledere være bevisste på strukturer som kan sette likestillingen tilbake, advarer nestleder i Finansforbundet Arne Fredrik Håstein.

Mange av dem som jobber innen finans ønsker å fortsette med hjemmekontor etter at pandemien er over, viser en undersøkelse gjennomført av Finansforbundet. Undersøkelsen viser også at unge kvinner og menn har noe ulikt syn på hvor mye hjemmekontor de vil ha på sikt.

Flere yngre kvinner enn yngre menn ser for seg flere ukedager på hjemmekontor. Forskjellene er tydeligst i gruppene under 35 år: 65 prosent kvinner og 50 prosent menn ønsker å fortsette med hjemmekontor 2–3 dager i uken.

Totalt 1788 medlemmer svarte på undersøkelsen. En representativ andel er under 35 år (17 prosent av alle svar). Finansforbundets medlemmer er både økonomer og teknologer i finansbransjen.

Fordeler ved å vise seg på kontoret

Mange bedrifter er i gang med å planlegge hvordan arbeidsdagen skal se ut etter at mange av de ansatte sittet på hjemmekontor i snart ett år. Nestleder i Finansforbundet, Arne Fredrik Håstein, har en klar oppfordring til ledere i denne perioden:

– Vær bevisst på strukturer som kan sette likestillingen tilbake når arbeidshverdagen skal tegnes opp på nytt etter pandemien, skriver Håstein i en e-post til Teknisk Ukeblad.

Han minner om at det før pandemien var viktig å være fysisk til stede på arbeidsplassen for å få tildelt utfordrende og utviklende oppgaver. Det har også være en fordel for ansatte å være synlige både på formelle og uformelle fysiske møteplasser.

– Ettersom pandemien har blitt såpass langvarig antar vi at mange ledere har funnet ulike strategier for å følge opp og se sine ansatte selv om de ikke er fysisk sammen. Disse bør videreføres og utvikles dersom hjemmekontor blir en del av hverdagen i fremtiden, sier Håstein i en melding.

– Må tenke nytt

Håstein mener det er viktig at bedrifter tenker igjennom hvordan de organiserer, utvikler og legger opp mulighetene for alle ansatte.

– Man må rett og slett tenke nytt. Vi må ikke komme dit at likestillingen i arbeidslivet blir satt tilbake som følge av en pandemi. Dette ansvaret påligger ikke bare den enkelte, men også arbeidsgivere og fagforeninger, sier Håstein.

Målet må være at bedrifter legger til rette for at det går an å kombinere familie og karriere både for kvinner og menn, men er han.

Les også

Fordeling av oppgaver i hjemmet

­75 prosent av de spurte i undersøkelsen har hjemmekontor i dag, og de aller fleste trives med det: 8 av 10 svarer godt eller veldig godt, og det er lite variasjon mellom kjønn og alder.

Like mange opplever at hjemmekontor gir en veldig god balanse mellom jobb og fritid og at oppgavefordelingen mellom partnerne på hjemmebanen ikke har endret seg etter innføring av hjemmekontor.

Det siste svaret skiller seg fra svarene i en undersøkelse Likestillingssenteret gjorde for et knapt år siden, da de ville finne ut om pandemien hadde påvirket likestillingen i hjemmet.

Undersøkelsen utført av Opinion viste at kvinner i større grad enn menn oppga å ta økt ansvar for barn og hjem etter nedstengningen 12. mars. Aftenposten omtalte funnene den gang:

  • Halvparten av kvinnene med barn brukte mye mer tid på stell og pass og lek og aktivisering av barn.
  • Kvinner har brukt mye mer tid på matlaging, husarbeid og hjelp til skolearbeid.
  • Dette skjedd til tross for at flere menn enn kvinner er blitt permittert eller har fått hjemmekontor, og til tross for at flere kvinner enn menn er i jobber som defineres som samfunnskritiske.

Undersøkelsen ble utført på et representativt utvalg av norske par i alderen 18–70 år som ble stilt spørsmål om hjemmesituasjonen.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå