Det futuristiske kjøretøyet omtales som et UMV (Urban Modular Vehicle). Kjøretøyet finnes i flere varianter, blant annet en personbilvariant, UMV Peoplemover 2+2, for transport av opptil fire personer over korte strekninger. Brukeren tilkaller kjøretøyet via en app og aktiverer det ved hjelp av et grensesnitt i sidevinduet slik at skyvedørene åpnes. Innvendig er det ikke mye som minner om en klassisk bil.
Den klassiske førerplassen er borte, og det finnes verken ratt, pedaler eller dashbord. I stedet er kabinen utstyrt med to sentrale skjermer som formidler informasjon om reisetid, rute og kjøretøystatus, mens de fire passasjerene som kan få plass i bilen, er plassert mot hverandre som i en togkupé. Kjøretøyet skal være helt autonomt, men foreløpig kan det kontrolleres ved hjelp av en joystick.
Vegtilsynet skal gå romlefeltene etter i sømmene
Nye forflytningsmåter
Prototypen, som ble vist fram for første gang under IAA New Mobility World i Frankfurt i høst, er utstyrt med både lidar, radarsensorer og kameraer på taket, i frontfangeren og i spesielle paneler, slik at bilen skal kunne «se» det samme som en fører ville sett og kunne ta seg sikkert fram i bytrafikken på egen hånd. Bilen skal ha full 360 graders utsyn og C2X nettverksforbindelse for samhandling med annen trafikk.
Den selvgående bilen er beregnet på korte taxiturer med typisk varighet på mellom åtte og 20 minutter og skal dermed kunne håndtere en stor del av trafikken inne i et vanlig bysentrum. Rekkevidden er oppgitt å være på 200 km. Bilen er utstyrt med to elektriske motorer, hver på 25 kW og batteripakken er plassert i en dobbelt bunn.
DLRs prototyp er et resultat av forskning på fremtidens mobilitet. DLR mener den kommende digitaliseringen og automatiseringen vil medføre noe i nærheten av en revolusjon i måten vi forflytter oss på. Forskerne ønsker å undersøke konseptet og brukeropplevelsen som et første skritt. I neste omgang vil sensorteknologi, maskinvare og programvare bli integrert for autonom kjøring.
Modulbasert og fleksibelt
Ingeniør Marco Münster fra DLR understreker i en kommentar til TU.no at bilen først og fremst er laget for forskning og utvikling.
– Vi planlegger en videreutvikling av kjørefunksjoner internt. DLR bygger ikke seriekjøretøyer, men forsker på visningsmodeller for å presentere og forske på kjøretøykonsepter og teknologier for fremtiden, presiserer han.
DLRs ingeniører har funnet ut at modularisering er en viktig del av fremtidens transport fordi det gir nødvendig fleksibilitet og kostnadseffektivitet. Kjøretøyet er bygd opp av tre hovedmoduler: fremre del, bakre del og midtparti. Den modulære oppbygningen skal gjøre det enkelt å lage ulike derivater av den samme plattformen. Selskapet ser foreløpig for seg flere hovedvarianter, Basic, Long, Cargo, Peoplemover og Cargomover. Alle kan bygges på samme basis, fra den minste, som er beregnet på bykjøring, til de større autonome versjonene, People Mover og Cargo Mover. Lengden på gulvmodulen kan justeres, mens front- og bakmodulene er felles for alle variantene. Midtpartiet av kjøretøyet kan endres avhengig av den tiltenkte bruken.
Bruken av multimateriell konstruksjon og funksjonsintegrasjon skal sikre at karosseristrukturen i alle variantene er optimalt tilpasset elektrisk fremdrift, noe som ifølge de tyske ingeniørene skal gi et høyt sikkerhetsnivå. Et overordnet energistyringssystem skal koordinere og lede energistrømmene til interiør, batteri og elektrisk motor.
Münster mener denne modulære byggemåten er en byggemåte for fremtiden som gir stor fleksibilitet og gjør det relativt enkelt å bygge mange forskjellige versjoner av et felles grunnkonsept.
– De tre hovedmodulene kan utnyttes på forskjellig måte og det er også mulig å bygge på bilen i høyden, forteller han.
Panservernet er effektivt, men sårbart. Ny bedrift leverer løsning
