Forskningsavdelingen i Det Norske Veritas, DNV Research and Innovation (DNV R&I), legger i disse dager siste hånd på rapporten Technology Outlook 2020. 1. mars skal den legges fram.
DNV R&I skal tenke langsiktig og strategisk for DNV. Forskningsarbeidet skal bygge opp under og peke ut framtidslinjer for DNVs tradisjonelle områder, maritim og energi.
– Vi skal forske og utvikle framtidige produkter for våre hovedområder, og samtidig se om det er nye felt vi skal gå inn på, sier direktør for DNV R&I, Elisabeth Harstad.
Ingen teknorevolusjon
Hun vil ikke lekke altfor mye fra rapporten om teknotrender mot 2020. Likevel kommer det noen drypp.
Men dem som tror at det pekes på helt flunka nye, tekniske ting, vil bli skuffet.
– Det er lite av det vi vil se prege samfunnet i 2020, som ikke allerede er oppfunnet, sier Harstad. Den tekniske utviklingen går i seige, lange skritt.
– Teknologisk evolusjon er mer nærliggende enn revolusjon, men vi kan forvente at teknologien anvendes på nye områder; for eksempel tror vi at nanoteknologi vil bli viktig innen utvikling av fornybar energi. IKT vil gjennomsyre all teknologi, tror Harstad.
26113_23_14%25201101311249.jpg)
Teknotrender
Hovedforskjellen fra forrige rapport, Technology Outlook 2015, som kom i 2008, er at den globale optimismen om at verdenssamfunnet vil finne en felles løsning på globale utfordringer, er snudd til pessimisme.
– Noe av det kan skyldes finanskrise, skuffelse etter klimamøtet i København og sosiale mediers umiddelbarhet og nærhet. Vi er veldig opptatt av her og nå og ikke så mye de lange linjer, sier Harstad.
Les også: FNs klimaprosess berget inntil videre
Tror ikke på bindende klimaavtale
Nære ting
DNV tror at utfordringer vil møtes med løsninger på lokale og regionale nivå.
Fornybar energi vil tilpasses lokale forhold. I Europa har vindkraft et stort potensial, mens det på sørlige breddegrader er naturlig å satse på sol. Havet, enten det er tidevann, bølger eller annet, byr på mye energi og vil kunne utnyttes etter hvor det er mest naturlig. De nye energiformene og plasseringen av dem, setter kraftsystemet overfor utfordringer.
- Vi får helt nye energimikser. Det kreves mer av kraftforsyningssystemene å balansere mellom dem og takle de variable lastene, påpeker Harstad.
Hun tror også at betydningen av gass blir større, og at markedsandelen vokser. Store forekomster av skifergass kan endre energibildet. Gass er i hvert fall mye bedre enn kullkraft slik at en utskifting og erstatning er å håpe.
– Geotermisk energi kan bli viktigere, tror Harstad.
Nye trusler
Samfunnet og bedrifter er mer og utsatt for ondsinnete handlinger. Hvordan skal vi sikre oss mot dem?
Det er blant temaene Harstad og hennes spann på et 70-talls forskere i DNV Research and Innovation må bruke mer tid og krefter på.
Sabotasje, spionasje, terror og hacking er blant truslene.
– Det skal så utrolig lite til å ødelegge en bedrift eller skade samfunnet. Vi er blitt mer og mer sårbare, sier Harstad.
Klimautfordring
DNV regner med at klimatilpassing blir et viktig tjenestefelt for dem.
– Vi må belage oss på at havnivået stiger, været blir tøffere. Det krever andre ting når nye byer, som det spesielt er behov for i Asia, skal planlegges, sier Harstad.
Fra nyttår har DNVs FoU-avdeling fått sin første lege på lønningslista. I løpet av året er det planlagt at helseavdelingen vil vokse til åtte medarbeidere.
– Helse blir et viktig, nytt forskningsfelt for oss. Pasientsikkerheten opptar helsevesenet. Med fritt sykehusvalg i EU og EØS, er det mer fokus på å ha gode sykehus. Vi tror vi kan bidra på dette feltet med vår metodikk for å analysere risiko. Vi har også utviklet metodikk for å hindre spredning av uønskete biologiske substanser, sier forskningssjefen.
– Kvalitetssikring av helsetjenester og sertifisering av sykehus kan bli et nytt område for oss, sier Harstad.
Les også: FN dropper klimaprat
