OFFSHORE

Tung olje - lett budsjett

6. mai 2003 - 10:12

Da prosjektleder Per Edgar Melsom fikk oppdraget å utvikle Grane-feltet, som har en spesielt tung olje, hadde norsk olje- og offshoreindustri akkurat vært gjennom en turbulent periode.

Flere prosjekter var gjennomført med til dels store budsjettoverskridelser, noe som Norsk Hydro for all del ville unngå.

- Prosjektene hadde i og for seg vært vellykket, men både oljeselskapene og leverandørindustrien hadde helt urealistiske forventninger til innsparingene ved bruk av Norsok-standardene. For Grane brukte vi all den erfaringen vi hadde fått gjennom 90-årene til å lage en mest mulig effektiv prosjektorganisasjon. Resultatet ser vi nå - vi får utbygd et prosjekt til riktig tid og kvalitet, og vi sparer mer enn en milliard kroner i forhold til budsjettet. Eller rettere sagt - vi har unngått å bruke av budsjettreservene, forteller Melsom.

Den tidligere marineoffiseren hadde bruk for alt han har lært om organisasjonsutvikling og ledelse da han tok fatt på oppgaven med Grane. Han ønsket klare ansvarsforhold og klare rapporteringsveier, og det skulle være disiplin i organisasjonen.

- Det første vi gjorde var å opprette Grane-skolen. Her fikk alle i Hydros prosjektteam en gjennomgang av prosjektet med ansvarsforhold og rapporteringsveier. Det var pliktig fremmøte. Jeg la vekt på at folkene selv skulle definere sine plasser i organisasjonen. Gruppearbeid med selvvalgte grupper gjorde at vi fant tonen og fikk et meget motivert lag - og fikk klare mål for den enkelte, understreker Melsom.

Komplette underlag

Oppstartsfasen av et prosjekt er viktig. Et feilskjær og det hele kan gå riktig galt. Men med all den erfaringen som både leverandørindustrien og Hydro satt inne med etter de første Norsok-prosjektene, hadde Melsom en klar formening om hva som måtte gjøres. Han la ekstra vekt på å gjøre underlagene for anbud og delprosjekter så komplette som mulig før de gikk ut:

- Vi gikk nøye gjennom arbeidsprosessene sammen med de mulige leverandørene - hva skal vi bestille - hva har vi av kunnskap som må tas med i bestillingen - hva kan vi overlate til leverandørene å bestemme etc. Denne definisjonsfasen skapte et bedre anskaffelsesgrunnlag. Da vi mottok anbudene, var det ingen tvil om hva som inngikk i leveransene.

Særlig ble det lagt vekt på arbeidet med spesifikasjonene hvor Hydro nærmest gjorde Hazop-studier (hazardous operation) for å avdekke mulige feil, mangler og avvik i forhold til standarder. I dette arbeidet spilte driftsorganisasjonen en vesentlig rolle. - Å få drift med er avgjørende. Det er de som skal leve med utstyret videre. Da får vi løsninger som er bedre og gir et sikrere arbeidsmiljø.

Mer engineering

Grundig forarbeid gjennomsyret hele Grane- prosjektet. Forprosjekteringsfasen (basic engineering) strakk seg over ni måneder i stedet for seks. Denne forlengelsen gav Norsk Hydro et langt bedre grunnlag da store komponenter med lang leveringstid skulle bestilles og ungikk dermed endringsordrer.

I detaljprosjekteringen ble det ikke frigitt en eneste tegning for bygging eller dokument for innkjøp før det var klart hva som skulle inngå.

- Erfaringen viser at det koster langt mindre å la ingeniørene ferdigstille sine tegninger enn å gjøre endringer i verkstedene. Å forskyve produksjonen noe ut i tid koster svært lite sammenliknet med å gjøre endringer på noe som allerede er laget ferdig.

Melsom skryter av hovedkontraktoren Aker Kværner, som han mener har et forsprang når det gjelder bruk av 3D konstruksjon.

- Aktiv bruk av avanserte konstruksjonsverktøy gir et mye bedre grunnlag for produksjonen. Alle aktuelle endringer ble gjennomført i 3D-verktøyet før de ble iverksatt i byggefasen.

Best på sokkelen

Kontraktsformatet, som omfattet ingeniørtjenester, innkjøp og bygging (EPC), inneholdt ingen retningslinjer som oppfordret byggeverkstedene til en tidligst mulig byggestart.

- Vi ga ingen slike insentiver. Bruk av insentiver foregikk dynamisk der hvor det var til det beste for prosjektet og hvor det krevdes en ekstra innsats for å bli ferdig i tide. Erfaringen viser at dette gir den beste prosjektgjennomføringen, presiserer Melsom.

Han kan skryte av at byggingen av Grane er det mest kostnadseffektive som er gjennomført på norsk sokkel. Få endringer i byggefasen gav god gjennomføring. Totalt brukte prosjektet 79 timer pr. tonn på topsides (dekket) i engineering. For selve byggingen medgikk det 130 timer pr. tonn stål. Sammenlignet med tilsvarende plattform, Brage, som har omtrent samme konstruksjon, er timeforbruket nesten halvert for stålunderstellet.

Rekorder i fleng

Men Grane-prosjektet er noe langt mer enn bare en ny plattform. Det innebærer også to større rørledninger, En 29 tommer oljerørledning med mottaksanlegg til Sture og en 18 tommer for tilførsel av gass fra Heimdal. Under leggingen av oljerøret ble det satt ny verdensrekord med hele 8,01 km rør i løpet av ett døgn.

- Da må de ha arbeidet svært effektivt, forteller Melsom. - Hvert rør som ble sveiset sammen var på 12,5 meter, hvilket vil si at de la 640 lengder i løpet av et døgn.

Også en annen rekord settes med Grane. Den største prosessmodulen på 11.200 tonn skal settes på plass i ett løft med Heeremas løftefartøy Thialf. Dette blir det tyngste løftet noensinne utført. Thialf er nylig oppgradert til å kunne løfte inntil 14.000 tonn i ett løft. Det tilsvarer ca. 12.000 vanlige personbiler i ett løft.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.