Georadar

Tror vi finner flere vikingskip: Ny teknologi revolusjonerer arkeologien

På to år er det funnet to vikingskip i Norge. Ny teknologi kan føre til et ras av nye funn.

Spøkelsesskip. På Gjellestad utenfor Halden fant forskerne i 2018 restene etter et vikingskip.
Spøkelsesskip. På Gjellestad utenfor Halden fant forskerne i 2018 restene etter et vikingskip. (Foto: NIKU.)

På to år er det funnet to vikingskip i Norge. Ny teknologi kan føre til et ras av nye funn.

Da Gjellestadskipet i 2018 ble funnet på et jorde utenfor Halden i Østfold, hadde det gått over 100 år siden det sist hadde blitt funnet noe vikingskip i Norge. Funnet var en sensasjon og vakte oppmerksomhet over hele verden.

Men bare et år seinere var det duket for en ny sensasjon: I 2019 fant nemlig forskerne enda et skip, denne gangen på Edøy i Møre og Romsdal.

Begge skipene er funnet med hjelp av georadar og nå tror forskere at de vil finne enda mer.

– Ja, det tror vi. Den nye teknologien kan gi oss mange nye funn, kanskje også skip eller andre funn som er eldre enn vikingtid, sier Knut Paasche, forsker og avdelingsleder ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Kan se ned i jorden

På mange måter er det tale om en revolusjon: Der forskerne før måtte grave opp hver centimeter av et jorde, for å avdekke kulturminner, kan de nå bare rulle over med en ATV med en georadar på slep.

– Nå kan vi praktisk talt se igjennom bakken som med et ekkolodd i sjøen. Det er en arkeologs store drøm. Det som før tok dagevis kan nå gjøres på en halv dag, sier Paasche.

Den nye teknologien kan gi oss mange nye funn

Knut Paasche, forsker NIKU

Georadar er egentlig en gammel teknologi. Allerede i 1910 utviklet to amerikanske forskere et apparat som ved hjelp av radiobølger kunne avdekke gjenstander som var gravd ned i jorden. Men teknologien kom ikke i ordentlig bruk før på langt ut på 1970-tallet, da amerikanerne blant annet brukte det på en av sine Apollo-ferder til månen.

Teknologen ble siden tatt i bruk i arkeologien men ga i første omgang altfor dårlige resultater til at det kunne brukes.

Brukt på Stonehenge

Nå er imidlertid teknologien kraftig forbedret. De siste ti årene har NIKU vært med i et internasjonalt prosjekt, der 12 ulike forskningspartnere har vært med, for å gjøre georadar mer anvendelig. Framfor å kjøre over et jorde med en sensor som sender ett eneste signal ned i bakken, slik man forsøkte før, bruker man nå 16 sensorer som sender hvert sitt signal med stor tetthet mellom målepunktene.

– Da blir oppløsningen på bildene vi får langt bedre, forklarer Paasche.

– I tillegg har vi fått en programvare som kan håndtere så mye data. Det er millioner av punkter som samles inn på en gang og alt må håndteres veldig raskt.

– Der man før hadde en teknologi som viste et loddrett snitt av jorden, får vi nå bilder i plan av hva som fins under jorden. Det gir langt bedre bilder enn hva man fikk før.

Slik forestiller forskerne seg at det så ut da Gjellestadskipet ble lagt inn i gravhaugen for over 1000 år siden- Ill: Gjellestadstory.no

Resultatene har ikke latt vente på seg. I 2011 oppdaget en av NIKUs partnere i Østerrike restene av en romersk gladiatorskole ved hjelp av georadar, i 2013 gjorde samme team helt nye funn rundt vikingtidens handelssenter Birka i Mälaren i Sverige, og for noen år siden gjorde forskerne nye funn rundt det verdenskjente Stonehenge i England, av flere enorme, forhistoriske sjakter man aldri før hadde vært klar over at eksisterte. Alt funnet ved hjelp av geofysiske undersøkelsesmetoder.

Les også

Kan skrive om historien

Og nå har revolusjonen komme til Norge: Både Gjellestadskipet og Edøyskipet ble funnet med georadar.

Gjellestadskipet ligger bare 30 centimeter under bakken, på et jorde der forskerne antakelig aldri ville lett om de ikke hadde hatt det nye utstyret tilgjengelig.

– Siden 1700-tallet er mange gravhauger fjernet i Norge, forklarer NIKU-forsker Paasche.

– Det er noe man drev med i Norge helt fram til kulturminneloven ble forsterket for noen år siden. Spesielt på 1950-tallet var det utstrakt bakkeplanering, forteller han.

Konsekvensen er at forskerne ikke lenger vet hvor alle gravhaugene var. Men med georadar kan man avdekke det som fins under jorden.

Manuel Gabler tror at georadar og andre former for geofysiske undersøkelser på sikt kommer til å bli et standardverktøy i arkeologiske registreringer. Foto: NIKU

– I de fleste tilfeller er haugen fjernet, men ikke graven som lå dypere ned i jorden, forklarer Paasche.

På Gjellestad har ikke georadaren bare avslørt et skip, det har også funnet rester av fem langhus og åtte gravplasser. Også på Edøy fant georadaren flere bosettinger.

Men hadde forskerne fått lete der de selv tror det er noe å finne, mener Paasche man antakelig hadde funnet enda mer.

– 90 prosent av arkeologien styres etter hvor det skal bygges vei eller andre store byggeprosjekt. Så når vi tilfeldigvis finner to skip i jorden der det er planlagt inngrep, så sier det noe om potensialet. Hadde vi fått forskningsmidler til å lete der vi tror det ligger vikingskip eller annet, tror jeg vi kunne skrevet om historien, sier han.

Graves ut i år

Gjellestadskipet kan tidligst ha vært bygd i år 733. Forskerne tror det kommer fra Vestlandet. Gravhaugen det lå i har blitt plyndret og sopp og råte har siden angrepet skipet. Siden konserveringsforholdene er så dårlige på stedet, skal det nå graves ut. Første spadetak ble tatt 29. juni og man regner med å være ferdig i midten av desember.

Selv om skipet har vært røvet, regner arkeologene med å finne mange interessante ting fra begravelsesritualene. Ifølge forskerne har plyndringen av Gjellestadskipet skjedd gjennom en sjakt fra vest som treffer omtrent midt på skipet, så eventuelle gjenstander eller gravgods i for- eller akterstevn er sannsynligvis urørt, skriver Kulturhistorisk museum på sine nettsider.

Slik brukte forskerne georadar for å finne Gjellestadskipet. Nå skal vikingskipet graves opp. (Video: NIKU). 
Les også

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå