Bølgekraften har fått en liten renessanse, flere tiår etter at Norge satset på teknologien og mislyktes.
I ryggen
Selskapet OWC Power plukker nå frem igjen det samme konseptet som Kværners havarerte bølgekraftverk fra den gang, med turbinleverandør Rainpower (tidligere Kværner Energy) og NLI-konsernet i ryggen.
– Vi er noen ansatte i eierselskapene til OWC Power som var med den gangen. Vi mener konseptet er mekanisk enkelt og har muligheter til å overleve, sier direktør Svein Hem i OWC Power til Teknisk Ukeblad.
Luftdrevet turbin
Han beskriver hvordan OWC Powers bølgeteknologi virker:
– Det er en kontinuerlig prosess. En turbin drives av luft som genereres fra bølgene. Turbinen går veldig fort rundt. Dette gjør det enkelt å ta ut energien med en ordinær generator. Grunnprinsippet er enkelt, men det er utfordringer med å overleve i et tøft marint miljøe, sier Hem.
– Hva skjedde sist dere jobbet med dette konseptet?
– Det var problemer med å få ut energien av turbinen. Den såkalt «stallet». Turbinhjulet har mange små skovler med profil som en flyvinge. For høy hastighet på luftstrømmen i forhold til turtallet ga «stalling». Det samme kan også skje med fly, noe du helst ikke vil oppleve. Du går da raskt fra fullt løft til null. Det skjedde litt for ofte med turbinen som vi testet ut den gang, sier Hem.
– Ikke dødfødt
– Mange tror kanskje at norske selskaper gav opp bølgekraften fordi det er dødfødt teknologi?
– Det ble nok oppfattet sånn. Det var litt uheldig. Hele denne greia brøt sammen og havnet på sjøen. Årsaken var en svakhet i den mekaniske stålstrukturdelen av konstruksjonen, noe som er helt uproblematisk å løse. Min oppfatning er at det var for tidlig for markedet den gangen.
Teknologisk utvikling bidrar også til å gjøre jobben enklere for ingeniørene.
– Den viktigste endringen er analyseverktøyene. Den gang satt vi med håndberegninger. Disse gjøres enkelt på en ordinær pc hundre tusen ganger bedre i dag, sier Hem.
.png){kind=logo}
Les også: Skal bli best på bølger
Tester ut den neste kraftbølgen
– Innlysende at det lykkes
– Lykkes dere denne gangen?
– Det er helt innlysende! Det er også derfor vi spytter så mye penger inn i dette. Vi har også vært heldige og fått 7,5 millioner kroner fra Forskningsrådet over to år. I løpet av de årene skal vi utvikle et konsept hvor neste fase blir å bygge en ny prototype. Ingen av de to store konsernene vil bruke en krone på dette, hvis de ikke tror på det. Så enkelt er det.
Nå jobber selskapet med matematiske modeller. De ønsker å forstå teorien bak teknologien. Det neste året skal de bygge en modell av turbinen og kjøre prøver for å verifisere de matematiske beregningene.
Ut mot havet
Turbinene må til havs hvis man skal få stort nok volum til å kunne gjøre en forskjell i kraftproduksjonen, mener Hem. Bølgekraft langs land blir krevende konsesjonsmessig. Ingen bølgekraftverk er i ordinær kommersiell drift i dag, men noen få kraftverk er under uttesting. Det er imidlertid mye mer kraft som kan hentes ut hvis man klarer å videreutvikle teknologien.
– Vi ser på Europa som hjemmemarkedet. Det er interessant å gjøre produktutvikling med det kompetansemiljøet man har her i Norge, men vi tror ikke de første bølgeparkene kommer her. Det er et kjempepotensial i bølgene våre, men begrensningene ligger nok andre steder, sier Hem.
– Blir det noe av bølgekraften?
– Jeg tror det var unikt det som ble gjort for tjue år siden. Det var for tidlig ute. Nå er timingen bedre. At noen kommer til å lykkes med bølgekraft er helt sikkert. Vi har såpass tro på vårt konsept at vi ønsker å bruke penger i å videreutvikle det.
Les også: Grønt lys for ny bølgekraftteknologi
Aker Solutions skal bygge bølgekraftverk
