TU fortalte nylig at Equinor nok en gang toppet lista over drømmearbeidsgivere for nyutdannede ingeniører. Millennials over hele landet vil gjerne jobbe for et selskap som er kjent for å utvinne mest mulig olje og gass – energikildene som er hovedårsaken til at verden står overfor stadig økende, reelle klimaproblemer.
«Equinor ønsker å bidra til løsningen på klimautfordringene og lede an i omstillingen av energimarkedene ved å utvikle selskapet slik at vi støtter klimaambisjonene i Paris-avtalen. Slik skal vi fortsette å gjøre naturressurser om til energi på en bærekraftig måte». Det er selskapets skrytetekst på egne nettsider.
For å følge opp dette, vedtok generalforsamlingen sist uke å fortsette prosjektene for å prøvebore i kontroversielle havområder – i både Arktis og Australbukta. Begge beslutningene har fått kritikk.
Equinor kan ikke forlate olje- og gassvirksomheten over natten. Men om selskapet skal «lede an i omstillingen», er ideen om å drive leteboring i sårbare og kontroversielle områder noe som signaliserer det stikk motsatte.
Skal Equinor fornye seg, må kanskje selskapet ha nye ledere
Er Equinors beslutninger et problem for egne ambisjoner og framtidige muligheter? Oljeboring i sårbare områder har liten plass i en energimiks som støtter klimaambisjonene i Paris-avtalen. Å hente ut olje fra områder hvor ulykker kan lede til alvorlige miljøkatastrofer, er ikke en teknologi vi kan regne med vil være særlig etterspurt i løpet av en generasjon.
Det betyr ikke at fossile energikilder vil forsvinne. Men de framvoksende markedene befinner seg andre steder. Med beslutningene sist uke risikerer Equinor å framstå som et snart akterutseilt selskap.
Skal Equinor fornye seg, må kanskje selskapet ha nye ledere. Ikke fordi det er noe galt med den enkelte person i styre og konsernledelse, men fordi et selskap som ønsker å ha en dominerende rolle også i framtidige energiregimer, trenger annen kompetanse.
Vil lage blått hydrogen og lavutslipps flydrivstoff ved Norges største utslippspunkt
Equinor styres i svært stor grad av godt voksne mennesker. Én person i styret er under 50 år (født i 1970), og to av elleve som er listet i konsernledelsen. Yngstemann, Al Cook (44), har en imponerende CV fra han startet i oljebransjen som 21-åring, og det er utvilsomt oljemann han er.
Hvor er de unge ledertalentene som har jobbet med nye, fornybare energikilder, og som kan få et gammelt oljeselskap til å bli en sterk spiller innen fornybar energi?
Vi kan si mye godt om oss som akkurat har passert 50. Sannsynligheten for at vi er dyktigere til å forstå framtidens utfordringer enn de som er 15-20 år yngre enn oss, er liten.
Hvor er de unge ledertalentene som har jobbet med nye, fornybare energikilder, og som kan få et gammelt oljeselskap til å bli en sterk spiller innen fornybar energi? Om ikke Equinor løfter slike personer inn i toppledelsen, risikerer selskapet å forbli et olje- og gassbasert selskap som ikke helt forstår taktskiftet vi nå for alvor ser konturene av.
«Innen 2020 regner vi med å bruke opptil 25 % av forskningsmidlene våre på nye energiløsninger og energieffektivitet», heter det også i Equinors egne presentasjoner. Altså skal selskapet bruke 75 % på gamle løsninger? Det er ikke slik Amazon, Google, Tesla eller andre moderne selskaper driver.
Equinors manglende innsats innen fornybar energi fikk Agder Energi-sjefen til å reagere da TU intervjuet ham denne måneden:
– De må virkelig ville gjøre fornybar energi, ikke bare gjøre det som tilsynelatende må gjøres for å skape et renere inntrykk av Equinor. I globale medier figurerer Equinor som en av dem som forurenser mest i Norge, sier Tom Nysted.
Det blir ikke bedre omdømme av å satse på prøveboring i Australbukta.
Både Google i Skien og Equinor på Melkøya bør bygge kjernekraft
«Hvis selskapet (...) gambler på høyere etterspørsel etter olje og gass, vil selskapets strategi og investeringer veldig tydelig fremstå som veddemål mot at klimapolitikken lykkes. Det er ingen holdbar posisjon å innta for et selskap som gjerne vil være på riktig side av historien i de avgjørende tiårene vi nå har foran oss», skrev ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, i en bloggpost i slutten av april.
Når selv Oljefondet begynner å bli bekymret for å sette pengene i oljeselskaper, skurrer det når Equinor ufortrødent fortsetter med fossilprosjekter med usikker oppside og veldig tydelig nedside.
Er det Equinor som leder vei i å utvikle de banebrytende teknologiske løsningene som verden trenger?
Å jobbe i Equinor er sikkert svært utfordrende og spennende for både ferske og erfarne ingeniører. Men er det Equinor som leder vei i å utvikle de banebrytende teknologiske løsningene som verden trenger? Moderne, spennende ledere som virkelig kan evne å ta Equinor over i helt nye teknologiske utfordringer, trengs.
Lærebøkene er fulle av eksempler på sterke selskaper som ikke evnet å omstille seg i tide. Equinor har finansiell styrke til å engasjere seg i nye prosjekter og i nye teknologier, men har selskapet industriell, god forståelse av de samme teknologiene? Eller er det egentlig mest opptatt av å finne den oljen som finnes kan? Det er to vidt forskjellige strategiske valg, som vanskelig lar seg kombinere i ett og samme selskap.
Norske industrikjemper bygger gigantisk solprosjekt
«Det er uansett riktig å endre, og komme seg bort fra både «Stat» og «oil». Det åpner for en mer troverdig satsing innenfor fornybare områder, og åpner for en annen fleksibilitet enn tidligere», skrev sjefredaktør Jan M. Moberg i TU Media i en kommentar da Statoil ble til Equinor for om lag ett år siden. Den aldrende ledelsen velger tilsynelatende fortsatt de gamle løsningene i stedet for de nye.
