Taraldrud: Mandag var det offisiell åpning av Politiets nasjonale beredskapssenter (PNB) på Taraldrud.
Her er alle politiets nasjonale beredskapsressurser samlet på ett sted: Helikoptertjenesten, Beredskapstroppen, Bombetjenesten og Krise- og gisselforhandlertjenesten.
På senteret i Nordre Follo, rett ved kommunegrensa til Oslo, øver de samtidig som de står på beredskap. Og ikke minst har de nye transportmidler tilgjengelig i samme bygg, noe som er helt vesentlig i den styrkede beredskapen:
Politihelikoptrene av typen AW169 har langt større rekkevidde og transportkapasitet enn forgjengerne, slik at Helikoptertjenesten kjapt kan understøtte politidistriktene når det trengs innsatspersonell.
Erfaringene etter to års drift er gode, ifølge politiet, og nå forsøker helikopterprodusenten å overbevise myndighetene om å anskaffe flere politihelikoptre og sørge for bedre nasjonal dekning.
Fem omkom da halerotoren sviktet: Havarikommisjonen trenger mer tid
Leverer det de skal
De første to helikoptrene var på plass på den daværende basen på Gardermoen i juni 2019. Det tredje helikopteret ble hentet i oktober 2019. Allerede på denne tida ble stort sett alle oppdrag fløyet med de nye maskinene.
– Innfasinga gikk ganske fort, og totalt sett er vi veldig fornøyd. Helikoptrene virker som de skal, de oppfyller kravene som ble stilt blant annet til rekkevidde, løftekapasitet og tilgjengelighet, opplyser flygesjef Gunnar Arnekleiv i Politiets helikoptertjeneste.
Ifølge kontrakten skal Leonardo Helicopters levere en tilgjengelighetsgrad på 98-98-35 prosent for de tre helikoptrene registrert som LN-ORA, LN-ORB og LN-ORC.
Ifølge Arnekleiv ligger de på rundt 99 prosent på de to helikoptrene som er konfigurert til overvåking og transport, mens backupmaskinen har ligget på rundt 50 prosent. Det siste vil variere en del avhengig av vedlikeholdsbehovet.
Her er det snakk om ytelsesbasert understøttelse, såkalte PBL-kontrakter, der Leonardo må punge ut dersom de ikke leverer.
Leonardo inngikk en tiårskontrakt med Patria i juni 2019 om vedlikehold av de norske politihelikoptrene, og underleverandøren kunne i forhandlingene blant annet slå i bordet med at de siden oppstarten i Sverige har hatt samme oppgaver der.
Når det gjelder operative forhold på Oslo helikopterplass Taraldrud, har de hatt færre dager nedetid som følge av tåke enn de hadde på Gardermoen. Enn så lenge flyr de kun visuelt. Alt av testing og dokumentasjon for instrumentinnflyging og -utflyging er gjennomført, og godkjenninga fra Luftfartstilsynet er ventet i løpet av sommeren.
Opsjon på flere politihelikoptre
Da politihelikoptrene ble bestilt i juli 2017, ble det lagt til rette for en eventuell utplassering av politihelikoptre i andre deler av landet, med en opsjonsavtale på kjøp av ytterligere tre AW169-maskiner.
Nord-Norge har fått tilgang på samme helikoptertype, men her er det snakk om AW169 som kun kan brukes til transport, ikke overvåking, spaning eller andre skarpe oppdrag.
Høsten 2019 vant Airlift en kontrakt med Politidirektoratet, og de har siden 1. mai i fjor stått på én times beredskap på Tromsø lufthavn og støtter Troms, Nordland og Finnmark politidistrikt med helikoptertransport. Avtalen gjelder for fire år med mulighet for tre års forlengelse.
Airlift var for øvrig blant de første brukerne av AW169 da de i 2017 tok dem i bruk som loshelikoptre på oppdrag fra Kystverket med base i Bergen og Hammerfest.
Leverandøren jobber for tida ganske iherdig med å overbevise Norge om å ta opsjonen i bruk, bekrefter Conrad Mohr, som representerer Leonardo Helicopters i Norge.
Mohr opplyser til Teknisk ukeblad at deres forslag er å plassere helikoptrene i Tromsø og Kirkenes på 15 minutters beredskap som på Taraldrud, der den tredje maskinen står til vedlikehold på Bardufoss.
De forsøker også å selge inn et fjerde nytt politihelikopter med base i Trondheim, noe som vil gi en sømløs dekning for hele Norge og styrke dekningen på Nordvestlandet.
Mohr argumenterer også for at behovet for denne typen helikoptre i Nord-Norge er blitt større etter at de fleste av Forsvarets Bell 412 har flyttet til Rygge.
Dette vil kunne være allværshelikoptre med full isingsbeskyttelse (FIPS), selv om sertifiseringen av avisingsustyret er noe forsinket og neppe blir ferdig før i 2022. Politiet opplyser til TU at de per i dag ikke har bestilt FIPS til sine tre eksisterende helikoptre.
Svar på 22. juli-rapport
Både de nye helikoptrene og det nye beredskapssenteret bygger på erfaringene etter 22. juli.
Helikoptertjenesten startet som et prøveprosjekt i perioden 1997–1999, ble etablert i 2003 og deretter gradvis bygget opp fram til 2006. Men ble deretter utsatt for sparetiltak og reduserte ambisjoner.
Det kom fram i 22. juli-kommisjonens rapport, der ordet «helikopter» nevnes 353 ganger.
«Det må etableres en robust politihelikoptertjeneste i Oslo politidistrikt, og det må etableres samarbeidsordninger som sikrer politiet transportkapasitet i andre deler av landet. Politihelikopterets kapasitet og rolle i skarpe situasjoner må avklares», het det i rapporten.
Det ble anbefalt at politiet ble utrustet med større helikoptre. Samme budskap kom i rapporten «Politiets helikopterkapasitet i Oslo og det sentrale Østlandet», som Metier lagde for Politidirektoratet før jul i 2013 og som forklarte hvordan 22. juli-kommisjonens anbefalinger kunne møtes.
Her ble det anbefalt at tjenesten fikk tre nye helikoptre med noe større kapasitet enn de daværende to – og dette var råd som ble fulgt da det sommeren 2017 ble det bestilt tre Leonardo AW169 til erstatning for to EC135 T2+ fra Airbus Helicopters.
Her flyr det nye norske politihelikopteret for første gang
Her må det sies at EC135-ene fungerte godt til primæroppgaven: Søk, observasjon, overvåking og å støtte innsatspersonell på bakken.
Problemet var manglende løfteevne, slik at selv med kun sin egen besetning om bord i tillegg til politifaglig utstyr, kunne helikopteret kun ta av med tre fjerdedels fulle drivstofftanker og hadde en utholdenhet på cirka to timer. Den nye generasjonen politihelikopter har en utholdenhet på det dobbelte.
Atskillig flere støyklager
Mens både nye politi- og redningshelikoptre har siste skrik av teknologi, er det samtidig en kjensgjerning at de begge støyer mer enn sine respektive forgjengere.
Ifølge typersertifiseringen fra europeiske luftfartsmyndigheter, Easa, avgir AW169 3,6 dB mer enn de forrige politihelikoptrene av typen Airbus Helicopters EC135 T2+ målt ved overflygning.
I denne artikkelen går vi grundigere gjennom støy og opplevd støynivå for ulike helikoptertyper i norsk luftrom.
Antall støyklager til Luftfartstilsynet økte betydelig i fjor, selv om dette ifølge årsrapporten også kan henge sammen med at mange satt på hjemmekontor eller var permittert i 2020, slik at de tilbrakte mer tid i boliger nær flyplassene enn de ellers ville gjort. Dermed utsettes de for denne støyen store deler av dagen i stedet for noen timer på ettermiddagen.
– Hovedvekten av støyklagene kommer fra Sola, der det har kommet en del klager i forbindelse med den nye redningshelikoptertypen AW101 Sar Queen, som har et høyere støynivå enn Sea King. Vi registrerer i tillegg en økning i Bergen, der det testes en del nye inn- og utflyvningstraseer. Det er også en rekke støyklager knyttet til helikoptertrafikk ved det nye beredskapssenteret på Taraldrud, skriver Luftfartstilsynet.
.jpg)
Helikoptrene som kalles en «revolusjon for beredskapen» ankommer i dag. Snart klare til å tas i bruk
