KLIMA

Tre norske på EU-listen over prioriterte hydrogen- og CO₂-prosjekter

EU-kommisjonen har foreslått at 166 prosjekter skal få merkelappen som spesielt viktige infrastrukturprosjekt for EUs grønne skifte.

Fra anlegget på Kårstø eksporteres gass i rør til Tyskland, nå planlegges det å sende hydrogen i rør fra Norge til Tyskland, et prioritert prosjekt for EU.
Fra anlegget på Kårstø eksporteres gass i rør til Tyskland, nå planlegges det å sende hydrogen i rør fra Norge til Tyskland, et prioritert prosjekt for EU. Foto: Harald Pettersen/Equinor
Alf Ole AskBrussel-korrespondent for Energi og Klima
29. nov. 2023 - 10:19

Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.

Den store fordelen for prosjekter som når opp, er at de løftes frem i køen og sikres en raskere behandling hos myndighetene. I tillegg kan dette åpne for EU-finansiering, om det er behov for dette.

Tre norske er med

Tre norske er på listen over prosjekter av spesiell interesse. Det er det planlagte hydrogenrøret mellom Norge og Tyskland, der norske Equinor sammen med tyske RWE er partnere. Prosjektet er fortsatt på planleggingsstadiet. Her skal norsk gass bli til blått hydrogen.

I tillegg til dette er det to prosjekter under planlegging, som handler om transport og lagring av CO₂ der blant annet norsk sokkel er tiltenkt rollen som lagringsplass for CO₂. 

Det første gjelder planer om transportløsninger for CO₂ mellom Norge, Tyskland, Nederland, Belgia, Polen og Sverige.

 

Raffineriet til Equinor på Mongstad står i dag for 3,6 prosent av de totale, norske utslippene. Nå skal de i gang med en studie for å kutte utslipp, som blant annet innebærer blått hydrogen og bærekraftig flydrivstoff.
Les også

Vil lage blått hydrogen og lavutslipps flydrivstoff ved Norges største utslippspunkt

I det andre prosjektet deltar Norge, Nederland, Danmark og Storbritannia. Det omfatter både utredning av transport og lagring av CO₂. Dette prosjektet kalles Smeheia. Equinor er operatør.

 

Du kan finne alle EU-prosjektene her.

Hvert annet år legger Kommisjonen frem et forslag til oppdatert liste over slike prosjekter. Tirsdag presenterte de denne sammen med tiltak for å gjøre det lettere å oppgradere eller bygge ut energinettverk.

Hydrogen og CO₂ nye prosjekt

Dette er første gang at EU-listen over slike prioriterte prosjekter omfatter rør for hydrogen og elektrolyseprosjekter for å lage grønt hydrogen.

Hele 12 prosjekter handler om transport og lagring av CO₂. To av disse er i Danmark, som har tatt en ledende rolle i utviklingen av fangst, bruk og lagring av CO₂ (CCUS) i EU.

 

Utvanningen av forslaget påvirker også norske selskaper.
Les også

En rekke norske selskaper slipper å følge nye bærekraftregler

Det er to grupper av prosjekter. Det som kalles prosjekter av felles interesse (Projects of Common Interest) som skal bidra til at EU når sine klimamål.

 

I tillegg er det en kategori kalt prosjekter til gjensidig interesse (Projects of Mutual Interest). De omfatter EU og tilgrensende land. På listen finnes prosjekter både på Balkan og Nord-Afrika. Felles for disse prosjektene er at de også skal bidra til at EU når sine klimamål.

Dyrt å ruste opp strømnettet

Tiltak for opprustning av strømnettet utgjør mer en halvparten av de vel 160 prosjektene som er på listen. EU-landene står overfor betydelige utfordringer. Hele 40 prosent av strømnettet i EU er mer enn 40 år gammelt og trenger sårt modernisering. Kommisjonen anslår at det frem til 2030 er behov for å investere 583 milliarder euro i oppgradering av strømnettet, ifølge pressemeldingen.

En oppdatering av strømnettet og mulighet for å lagre energi, er viktig for utbygging av mer fornybar energi. EUs energibyrå Acer har vist til dette i en rapport de nylig la frem.

Hirtshals på Nordjylland skal bli utslippsfri havn. Norwegian Hydrogen er med på et EU-prosjekt som skal bidra med hydrogenverdikjede. Vindturbiner skal produser e fornybar kraft til elektrolyse av vann.
Les også

Skal produsere 500 tonn hydrogen årlig

Bra start, ikke nok

Wind Europe, som organiserer vindkraftindustrien, skriver i en kommentar at forsinket tilknytning til nettet nå er hovedårsaken til hindringer for en videre ekspansjon av vindkraft. Noe som er avgjørende for at EU skal nå sine fornybarmål. De er fornøyde med at EU tar tak i problemet, men mener det må skje raskere. Planen mangler også detaljer om hvordan medlemslandene skal reservere kapasitet i nettet for viktige null-utslippsteknologier, heter det i en pressemelding.

Forslaget på de 166 prioriterte prosjektene er nå sendt til Rådet (medlemslandene) og til Europaparlamentet. De har to måneder på seg til å si ja eller nei til listen. Dette er en såkalt delegert lovgivning som betyr at forslaget fra Kommisjonen bare kan godtas eller forkastes, ikke endres.

 

Energiminister Terje Aasland hadde tirsdag møter med EU-kommisjonen om omstridt lovpakke for energisektoren.
Les også

I dialog med EU om kontroversiell energipakke – Aasland har ingen tidsplan

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.